Tuesday, February 21, 2012

Tid til overs.

Jeg våknet ganske tidlig i dag. Dro meg en halvtime, dusjet, satte på havregrøt og fant frem dataen og stilte meg spørsmålet: ok. Hva skal jeg gjøre i dag?


Jeg husker ikke sist jeg lurte på det.
Neste spørsmål kom:
Hvordan i «hela friden» (som de ville sagt i Sverige )bruker jeg fem uker på å skrive fire artikler? Ikke at jeg skal klage på det. For det er jo bare fantastic.

For det er det vi skal gjøre. og min første avtale er først på torsdag. Ja, torsdag. Rett og slett fordi at jeg glemte at jeg hadde bursdag og booket min første avtale på selve dagen. Først i går kom jeg på at det var en dum dag. om det hadde vært en dag det hadde vært ok å hatt fri på så hadde det vært min egen burdag.


Så nå har jeg tid til overs. Rastløs fordi noe inni meg sier jeg burde jobbe med semesteroppgaven og skole. jeg får dårlig samvittighet fordi jeg ikke har noen som helst tanke om å gjøre noe skole. Ikke i dag. Hvordan jobbe med en artikkel når jeg ikke har noen intervju enda? Jeg har kanskje en avtale i kveld, men venter på svar. Det er journalistens virkelige verden: Venting med stor V. Og det er vel nettopp slik man kan bruke fem uker på fire artikkler. Fem uker med kontinuerlig venting.

Så denne tiden? Nå har jeg plutselig tiden jeg har lengtet etter til å gjøre alt jeg har lyst til å gjøre. Men i sluket skolen tar meg inn i har jeg glemt hvordan bruker denne tiden til. Hva bruker man tid som er til overs til? - egentlig?

Tiden til overs er på en måte for dyrebar til å gjøre de tingene man til vanlig burde gjøre. Som å vaske, rydde, trene. Den burde settes av til noe spesielt. Men det å ha tid til å gjøre det man burde er kanskje en verdi i seg selv og jeg burde utnytte det. Men det tar bare et par timer av hele dagen. iden til overs virker for dyrebar for det.
Jeg tør ikke bruke dagen på noe annet - For tenk om det plutselig kommer en viktig telefon som jeg som jeg ikke får besvart fordi jeg har prioritert feil?
Jeg er fortsatt stressa inni meg fordi jeg burde burde. Men det er egentlig bare følelsen av at jeg burde, for det er ingen som har sagt at jeg må i dag.

Jeg er fri.
Men klarer ikke helt å bruke det.

Åh! Nå fikk jeg plutselig en telefon. Må løpe!

No comments: