skip to main |
skip to sidebar
Fredagskveld og jeg sitter her i sofakroken. Stearinlysene brenner og jeg ser på speilbildet mitt i speilet som blander seg med glimt av snøen som faller ned utenfor. Sitter her og myser på min takknemlighet til det livet gir meg. Til det Gud gir meg. Å jeg lengter. Lengter etter så mye. Det er snart første advent! Det betyr at det snart er 1. desember og jeg skal sørover, til Norges syden; Mandal. Tenk det. Fire dager med verdens beste! Og etter det skal jeg tilbake til Uppsala for en rask svippom for fullføre terminen på skole og jobb med beste stil. Så drar jeg HJEM til mamma og pappa den 17. og skal treffe HELE familien. Å jeg savner savner savner savner! Alt og alle!! Hele tiden! Nyttår igjen blir med min kjære og jeg elsker det!!
Så langt tenker jeg nå. Kommende måned blir den beste i hele år! Jeg lover, jeg skal skøyte, jeg skal danse, jeg skal klemme mamma og pappa og skal slenge meg rundt halsen på min kjære.
For så heldig er jeg.
God
The unspoken words you hear.
What no one else can understand, see or hear
You'll take that until your heart and embrace it.
Fill me with the peace that comes out of your fountain of Love.
Because you are the defination of peace.
Hear the prayer of my heart dear Father
because even I don't know what my heart is saying
But you know Lord
Hear the unspoken words of my heart
...Å gå på bibelskole er nesten som å väre journalist i Hamar Arbeiderblad!
På tide med ett kort blogginnlegg igjen, så folk faktisk leser hele blogginnlegget?
Tror det :)
Her kommer en snutt om hvor kult det er å väre i skogen i to dögn.
Med min "kjempespennende" er jeg faktisk ärlig, selv om jeg kanskje har en manglende egenskap til å väre veldig overbevisende.
Dessuten tror jeg at jeg og Aleks har en lysende framtid som reportere! Eller hva tror du?
For over fire år siden lovet jeg meg selv å aldri synke så "lavt" igjen. Jeg lovte meg selv at jeg aldri skulle selge en eneste burger til, og aldri stille spørsmålet "small, medium eller stor meny" igjen. Jeg lovte meg selv at jeg aldri skulle stå i osen av fett eller krangle med kunder. Det eneste jeg fortsatt kan prøve å holde er det siste. 
Og hvem skulle trodd at jeg sitter her med en dyp takknemlighet over alt sammen?? Dere som kjenner meg til fire år tilbake vet hvor flau jeg var for å jobbe der. Hvordan jeg gjemte meg da kjentfolk kom innom og hvordan jeg virkelig misslikte jobben som egentlig gjorde det slik at jeg kunne kjøpe ett nytt par sko i uka og kjøpe sjokolade uten å telle kronestykker.
Det er derfor jeg ler nå, for Gud sender meg tilbake med ett takknemlig hjerte, som en slags payback mot min dårlige attitude mot det som egentlig er en stor velsignelse; Jobb.
Jeg vet at Gud sendte meg til Sverige av større grunner, men jeg tror han også bevisst har lært meg noe viktig. Jeg var for stolt til å ta det inn på andre måter, så det måtte inn the hard way.
Klag aldri! Vær ydmyk og ikke altfor stolt.
- Det kan føre til at du må lære på den harde måten, - slik som stole mennesker som meg har måtte gjøre.
Gjennom ydmykhet får vi verdighet... det tok det meg laaang tid å forstå. Jeg har alltid hatt en sytede tendens til å klage over det jeg gjør. Jeg har vært "for god til allt" og alltid fått "det jeg vil ha". Selv om jeg i Norge har verdens beste jobb og jeg jobber med det jeg elsker mest, så har jeg likevel alltid funnet noe å klage over... Alltid. Jeg har sett på meg selv som for viktig for visse saker.
Hele meg har inneholdt en motbydelig holdning mot dette. Og fordi jeg var for stolt til å innse dette måtte jeg lære det som sagt; The hard way. Gjennom å faktisk oppleve ett halvannen år uten jobb. Gjennom det har jeg fortstått betydningen og velsignelsen som ligger i det å ha noe å gjøre, og SAMTIDIG tjene penger! Å kunne forsørge seg selv, å kunne kjøpe mat uten dårlig samvittighet! Derfor er jeg så uendelig takknemlig til Gud. Fordi han gjorde det som måtte til for å knekke stolheten min, og banke i meg litt ydmykhet bare fordi jeg nektet å høre uten å erfare. Det har vært dritt å lære det på denne måten, men jeg tror jeg vil ha igjen for det resten av livet. For i takknemlighet ligger en glede som gjør livet så mye mer morsomt!
Utfordringen nå ligger i å bevare denne takknemligheten i travle og slitsomme tider. Man kan ALLTID finne noe å klage over. Selv i drømmejobben, drømmehverdagen. Alltid. men vet du; Det har kun med vår holdning å gjøre. Vi selv bestemmer om vi vil nyte av livet, eller å nekte oss å se det positive. For det finns ALLTID noe å glede seg over, det finns ALLTID noe positivt.
Snu det heller den veien.
Jeg skal selge hver eneste burger med glede og med all min kraft. ... og jeg skal stadig minne meg selv på å aldri klage på min jobb.
Hahaha jeg elsker Guds fantastiske sans for humor...! <3>
