Jeg er tilbake i Indesigns verden. - Har jeg noen gang sagt jeg liker det? Når sa jeg at jeg var datageniet? Jeg vet jeg er flink til å leke wannabe everything,
- men ett sted på jo faktisk grensen gå.

Men av en eller annen grunn kommer bare Indesign løpende etter meg
og jeg prøver å løpe ifra. men det funker ikke og Indesign sluker meg mot min vilje og på under en uke har jeg satt opp 52 sider til Årsboken! JA BRA JOBBA S!! Uansett, lite søvn, alderles for mye sjokolade og kaffeinntak, stive skuldre, trøtte øyne, ufokusert hjerne under leksjonene; - Life is GREAT!

Dessuten får jeg masse spørsmål fra folk som tror jeg kan noe. Jeg finner opp noen fine svar som at "kan du ikke bare gjøre sånn og sånn", det burde gå ellers må det være noe problem med dataen din. Så smiler jeg. Og går. Vel vitende om at at personen blir sittende troligvis i en større frustrasjon enn tidligere.. Yee.. wannbe smarty.

Jeg liker det jo på en måte. Sene kvelder, deadliner, printstress, og frustrasjon. det er liksom sånn livet mitt var tre år under videregående. Og nå merker jeg at jeg nesten (Merk; NESTEN) har savnet det. Jeg liker jo å være busy. Dette var kanskje en litt vel brå overgang fra 0 til 52, men det er jo sånn jeg blir flinkere. Dessuten er det så verdt det når resultatet er ferdig!! og det vil det være på fredag. HURRA!

DESSUTEN har jeg min nest siste dag på jobb i Sverige i dag! Det er min siste hele onsdag i Sverige. Jeg må på ICA og spørre etter esker så jeg kan pakke ferdig. Jeg må handle mat for jeg har vært for busy til å både handle og spise mat. Men jeg kan ikke kjøpe alt mulig, for det trenger ikke holde lenger enn en uke. Det betyr at melken jeg kjøper kanskje holder til jeg drar. Kult.

Om jeg gleder meg?
GJETT OM

Om jeg har hatt det så forferdelig?
TVERT OM. det har jo vært to BRA år.

Men fedrelandet kaller og ropet er høyt etter TO over på andre siden av svinesundbrua. oyeah! 6 dager og jeg er på det blide sørland. 8 dager og jeg ser TOM. 6 dager til at jeg kan ringe familien og venner uten å bruke alle lommepengene. Det har sine fordeler å bo i Norge når du er NORSK :)

See you soon!

Den første kjærlighet

Bibelskolen har på ingen måte gjort meg til ett perfekt menneske. Snare har jeg fått øynene opp for min ufolkommelighet som menneske. Men det får meg bare til å forstå enda mer av Guds kjærlighet og hans nåde.

Jeg har skjønt at man ikke kan streve og jobbe for å få lykke.
- man må være villig til å motta den.

Jeg har snart bodd i Sverige i to år. Jeg nærmer meg finishen på mitt andre år på bibelskolen. Det gir tid for refleksjon.





Jeg kom hit høsten 2009. Sånn følte jeg det da: http://sandra-ls.blogspot.com/2009/08/little-bird.html.

To år.. Mange spør meg hvorfor Bibelskole. Spesielt kanskje hva som skjedde medkarrierekvinnen Sandra. Men jeg er fortsatt ambisiøs. jeg tok bare to år for å legge ett grunnlag som jeg vil ha nytte for resten av livet, hver dag.


To år på Bibelskole. Sterkere i troen, mer kunnskap og to fantastiske år hvor Gud igjen og igjen har vist meg sin trofasthet. Og fortsatt kan han føles langt borte. Ja- min ufullkommelighet lukker fortsatt øynene på meg. Da gjelder det å påminne seg selv hva han virkelig har gjort for meg. Finne tilbake til den første kjærligheten. I hverdagen. Og nå. Hjertet mitt verker etter å se enda mer av Jesus. I hverdagen, i mitt liv. Jesus var egentlig ganske jordnær. Og praktisk.

Alle vet at ekte kjærlighet er mer enn bare en opplevelse, følelse og ett ord.
Gud er min far. Det er mer enn ord. Jeg har fått oppleve hans kjærlighet i praksis.

Jeg pleide å si at lykke var relativt.
Det er det ikke.
Lykke er det som får oss til å være tilfredse på innsiden til tross for at alt annet raser.

Jesus er lykke og han kan du aldri fortjene. Bare ta imot.

For til tross for min ufolkommelighet så elsker han meg. Til tross for at jeg svikter Han, andre, men kanskje først og fremst meg selv. Så elsker han fortsatt meg. Og det er mer enn ord. Det er fakta. Man må bare gi han tillatelse til å vise det; hans farskjærlighet og alt som følger med.

First kiss

SERIOUSLY!!