Friday, December 26, 2008

Jeg skulle jo bli den nye Sonja Henie...

... Hva skjedde egentlig?http://www.buzpateni.com/2006_olimpiyat/sonja_henie.jpg

ikke på den måten at jeg skulle gifte meg fire ganger, for all del. Til og med mine egne foreldre klare å si her om dagen at jeg likegodt kunne bli peppermø med mine holdninger til menn. og vel... Jeg har ingen planer om når jeg skal gifte meg, men jeg skal hvertfall være veldig ugift til jeg gifter meg og jeg skal ikke gifte meg før jeg finner enn mann som får meg til å forandre min generelle mening om menn (Kjære Gud; Det må jo finnes hvertfall én der ute?).

Uansett.. for noen år siden skulle jeg bli den nye Sonja Henie. Den norske Skøytedronningen Sonja. Jeg skulle vinne OL-gull etter OL-gull, og bare være et naturtalent uten like.

Men så..Tretten år gammel sluttet jeg etter fem-seks år på isen med tre treningsøkter på to timer i uken. Jeg sluttet etter at jeg kom på 15. plass av 17. deltakere i en kunstløpkonkurranse i Fredrikstad.

Men i dag skulle jeg altså ta opp igjen kunstløpdrømmen, eventuelt for å smugøve litt i forkant til Melissa og jeg skal stå på skøyter i Central Park på dobbeldate med de beste gutta i verdens hovedstad, selvfølgelig med svenske aner.

Så... jeg tok med meg skøytene for vi har skøytebane i Stange. I det jeg knyttet knutene på skøytene, smilte jeg og tenkte at å gå på skøyter er som å kjøre bil - har du lært det så kan du det. Ikke for å skryte, men jeg kunne jo mer en en gjennomsnittlig nordmann på skøyter.

Og ja, jeg kom meg ut på isen da, og tenke jo egentlig at jeg fortsatt klarte å ta en "Dobbel Flip", som er en liten runde i luften før man lander på et ben bakover på isen.

og da fant jeg fort ut at Sonja Henie drømmen forsåvidt for lenge siden er knust.

Men den skal ikke få meg unna den dobbeldaten, det hadde jo forsåvidt vært passe dumt uansett dersom jeg skulle vært flinkere en han, så det passer meg jo egentlig veldig bra.
Then He will catch me when I fall.

Jeg skjønte i alle fall hvorfor jeg sluttet. I løpet av mitt foreløpige ikke fullt så lange liv har jeg villet bli verdensmester i mye. Jeg liker å være verdensmester, jeg tror jeg ville likt det hvertfall.
Jeg har alltid gitt opp i det jeg forstår at jeg ikke klarer det. For ja... jeg skulle bli best i kunstløp, svømming, ridning, deretter skulle jeg bli verdensberømt forfatter så fotograf -for ikke å snakke om journalisten som klarer det ingen klarer.

Men jeg gav opp.
og plutselig har jeg ingen drømmer.
Hva skjedde?

Sunday, December 21, 2008

Herrenes Tale 2008


Kjære krigere, kjære bråkmakere kjære pøbler , kjære lommebøker, shoppehatere, butlere, syndebukker, tøfler, treginger, kranglefanter. Kjære griser, klovner, tvilere, tapere, maktkhavere, andreprioriterte, krigsførere, leketøy, egoister, rånere, tyver, dataneards, fotballgeeks, kjære kvinneelskere... kjære gutter; og om du vil; kjære.... MENN


Jeg vet ikke om det er så mange av dere som kjenner til mitt forhold til dere.. eller om dere vet noe om mitt forhold til menn generelt (og hadde jeg nevn at jeg bare er totally lost i dere, ville det egentlig ødelagt hele talen). Men jeg vet ikke hvorvidt det er vesentlig for denne talen, for noen av dere har kanskje lagt merke til mitt forhold til likestilling, Og av en eller annen merkelig grunn har jeg fått gutta mot meg....

- For; kjære menn, jeg har faktisk ikke blitt spurt om å holde denne talen. Det at jeg står her i kveld med dette ærefulle oppdrag, er en selvutnevnt erklæring til meg selv, fordi jeg tenkte det var på tide å fortelle dere.. for en gangs skyld; SANNHETEN om oss. Og om dere. For dere er vel filled opp med pusete taler om hvor bra dere er, hvor kjekke dere i de såkalte deilige smokingdressene og hvor absolutt uimotståelige, smakfulle og avhengighetsskapende dere er for oss Kvinner. Jeg gidder ikke kommentere det en gang.


Og kjære dere gutter, - jeg er ikke feminist slik mange av dere til tider hevder, jeg er faktisk, om jeg skal si det selv, -FOR likestilling. Og i dette samfunnet ser vi jo at det hele går over stokk og stein. For dagens kvinne skal ikke bare innta deres posisjoner, hun skal også være såkalte superwoman. – Og hva er en Superwoman?

Det betyr at vi kjører bil i høye heler, og spiser, planlegger, og snakker i telefonen SAMTIDIG som vi ammer unger og skriver kontrakter for harde livet siden det er vi som nå styrer millionbudsjettselskapene. Ikke det at det er noe problem for oss jenter, vi vet jo alle at det ER oss jenter som kan tenke på mange forskjellige ting på en gang, og som har kontroll og som virkelig kan styre, men jeg må ærlig innrømme, kjære menn:

Jeg synes synd på dere.

For resultatet av denne skjeve tildelingen til oss kvinnen fører at dere rett og slett faller av stolen.. Vi holder dere unna alt ansvar, og alle disse flotte jobbene som å henge opp klær, rydde og ... skifte bleier...Dere må jo for all del få lov til å skifte bleier dere og, dere må jo få lage mat, vaske gulv –og det er jo på ingen måte noe galt i å ta solarium selv om du er gutt. Likt skal være likt. Det er trist å se på hvordan dere forsvinner i dagens samfunn, må stå på sidelinjen og vinke farvel til alt som heter innflytelse

Men gutter, tross at dere har mistet deres makt på arbeidsplassene, mistet plassen som familiens overhode, og egentlig mistet det meste av innflytelsen dere har i denne verden i det hele tatt, så må jeg innrømme den farlige innrømmelsen. - At det fortsatt er en ting dere holder fast på; Og det er makten over oss kvinner. dere har altså en uforståelig makt over oss, som jeg tror dere ikke kjenner til; Forr jeg vil tørre å påstå at dere er egentlig roten til .. vel; alt vondt i en kvinnes hverdag. (MEN FOR ALL DEL: TRO NÅ IKKE AT JEG SNAKKER UT I FRA EGEN ERFARING)

- Men gutter... hvem andre kan få en jente til å være våken hele natten, eller få henne til å putte hodet under puta en hel uke i depresjon, eller gråte som en liten drittunge på åpen gate .. rett og slett fordi du ikke sa til henne at hun så lekker ut i kjolen hun hadde kjøpt.. egentlig bare for å gjøre inntrykk på deg? Gutter: Det er bare dere som kan få til det.

Og bare for å få dere til å forstå hvorfor det er så mange sjalue, kranglete og gråtende kvinner så er det bare fordi alle er ute etter DERES oppmerksomhet. SÅ DET ER IKKE OSS DERE SKAL KLAGE OVER... DET ER JO DERES EGEN FEIL! Dere er vel det som livet til kvinne stort sett dreier seg om. Og alle menn har egentlig ett problem; de forstår virkelig ikke greia, for dere legger knapt merke til at jenta har ny kjole, om dere i det hele tatt legger merke til at hun har på seg kjole i det hele tatt...

...Så, ikke spør meg, men av en eller annen grunn finner vi oss selv til stadighet snakkende om dere. Over alt hvor du ser en gjeng jenter så snakker vi om dere – og hvis det ikke handler om dere, finnes det alltid en eller annen link eller digresjon OM dere.... og dere gutter vil alltid være et stort prosjekt for oss, vi vil alltid irriteres og sjarmeres, vi vil alltid snakke om skoene dere hadde i dag, hvordan dere lyser opp et rom, vi vil snakke om smilet deres og om blikkene deres, ja - om hvor mye gele dere bruker i håret, og alle spørsmålene vi har når vi lurer på du er interessert,. Vi snakker snakke om hvor irriterende pågående dere er ,og gi hverandre råd og meninger om betydningen bak nikket og smilet du gav oss, - og gir hverandre en fire timers analyse på om komplimentet om den nye kjolen virkelig betyr at du elsker oss?

.. For vi kan ikke noe for det, men vi for å si det på freaks språk: Vi serr totally lovver dere!


Så jeg skjønner jo egentlig, til syvende og sist, at jeg må la masken falle. Om så bare for noen minutter; GUTTER VI TRENGER DERE!

I dette samfunnet hvor vi kvinner må være Superwomens trenger vi noen som er følelsesmessig stabile, som ikke tenker, som kan konsentrere seg om en ting om gangen, fikse bilen vår, leie oss når vi har vanskelige sko, og noen som, bokstavelig talt; holder seg på veien!. Vi trenger noen sterke armer, varme kyss, flørtende blikk, og en trofast sjel som har kontroll og som kan holde oss litt i tøylene. Vi trenger egentlig bare en MANN. Så for oss er det ikke svært vanskelig å holde Jesu bud om å elske vår neste, spesielt ikke dersom vår neste er høy mørk - og kjekk.



Så....
Kjære shoppehatere, syndebukker butlere, tøfler, kosebamser, klovner, uunværlige vesner, , kvinneelskere, gentlemenn, dere-som-fikser-alt, kjære vakre skapninger, hjelpere, prinser, helter, kvinnebedårere... kjære gutter; og om du vil; kjære.... MENN.

Og for å sette likestillingen i kraft, kan alle kvinner knele foran sin mann (for av en eller annen grunn er det alltid mannen som skal gjøre de)!, og si; jeg trenger DEG. Så reiser vi oss og utbringer en skål for de som gjør oss til de vakre, sjalue, kranglete, skravlete og gråtende kvinnene vi er. Og i likestillingens navn så fikk dere altså en gave på veien inn hit (klesklype), som en konkret og håndfast symbol på dere gutters rett til å vel....... vaske klær


Takk for meg.


Saturday, December 20, 2008

Hverdag

En kort beskrivelse av mitt forhold til enkelte kunder. De kjekkeste. Eller snilleste, vi vet jo at utseende har INGENTING å si i dette yrket..

När löven faller av...

Du sitter och stirrar

Framling,vad daljer du far mig, i dina marka agon

Du ser på mig och jag ser på dig

You have a secret smile and you use it only for me

och jag er fångad av en stormvind

for jag vet att Tommy tycker om mig

....og Mickey sier Hej


- Vil du ha kvittering?
- Nei

Oh baby...
Here I stand alone.......

Give me a kiss goodbye....

.... What if I had never let you go, would you be the one I used to know?

Och det regnar här i Stockholm idag.....

Sunday, December 14, 2008

Kundene

For jobben som kassadame kan også bli omdøpt til navnet: Observatør. For jeg vil heretter tørre å påstå at jeg lærer meg å kjenne de forskjellige mennesketypene. Ikke for å skryte på meg noe, men jeg leser folk bedre og bedre og du vil altså nå få presentert stereotypene som går og handler på Meny. Hvertfall i Stange.

Stamkundene som er innom 3-4 ganger daglig; Og hvor hyggelig er det ikke å se et kjent fjes i en lang arbeidsdag? «Jaha, så du kjem igjen ja, SMIIIL» Så har vi kundene som kjøper det samme baconchipset til 26,90 hver dag, Også Jon Blund kundene da. Det vil si; mannfolka med blå boblejakke, topplue som subber med beina og avslutter handlen med en «God Jul» allerede i midten November. jada, kundene muntrer opp min hverdag. Listen er lang. Vi har god-dag kundene, ølkundene, de som er innom flere ganger daglig og som aldri klarer å handle alt på en gang, også har vi de nybakte fedrene som forskremt prøver å få ungene sine til å holde kjeft ved hjelp av en is ,og som tydligvis fortsatt ikke har forstått at en nyfødt baby ikke spiser is, og de om peller seg i nesa og tror at ingen ser dem, de med småpenger, og de med store penger, de som aldri lærer seg hvordan de bruker chipen, og de som kommer joggende inn i treningstights, de slitne mammene som med poser under øynene hvor man kan se det lyse ""jeg-gleder-meg-til-å-lage-middag" ut av dem. Også har vi mannfolka som kjøper feil og blir sendt tilbake av konene for å bytte en økologisk kolrot med en vanlig kålrot for å spare 6,- fordi man kan jo ikke kjøpe en økologisk kålrot når man ble fortalt å kjøpe en vanlig kålrot. Så har vi flørtekundene, jobbkundene, arbeidskara, røykkundene, dokundene, og; ja-vi-sees-vel-kundene, jobber-du-i-dag-og-?-kundene. Så har vi mannfolka som tror at bare fordi jeg er kvinne så skal jeg liksom vite hva slags middag de skal lage til kjæresten og hvordan de lager saus til pepperbiffen, de med skitne hender, rene hender, de med sminke og de uten sminke, de som kjøper kun økologisk, de som kun kjøper first price og de som egentlig ikke bryr seg, de tålmodige og de utålmodige, de som skal ha kvittering og de som ikke skal ha kvittering og de som kun skal ha kvittering ved bruk av kort og omvend,
og de som tror jeg har smakt alle typen pastiller som ligger ved disken,for ikke å snakke om at de tror jeg har smakt lutfisken som er på tilbud til 35 kr/kg. Glem det.

Også har vi de som er normale da. Bare at de ikke er normale fordi det er ikke mange nok av dem til at det er noe som heter normalt. Men hyggelig er det, sant skal sies.

Wednesday, December 03, 2008

For hvem hadde trodd

At denne forutsigelige, kjedelige og ensomme høsten
skulle koke ned og bli til....


- 43 dager?
For denne høsten har flydd akkurat som varene flyr forbi kassebiipern, dog jeg hadde forutsett en ensom tilværelse i Stange. Ja, det har jo til tider vært det, og NETTOPP derfor er denne dagen spesiell for meg. 43 dager igjen til jeg sitter på flyet, 1032 timer til jeg står på Gardemoen. 43 dager og denne dagen er til og med straks over. 43.

Det har skjedd mye gøy og, det har faktisk vært en utrolig høst. Litt ensomt, dog mye forskjellige greier hele tiden som India, Oslo, Asker, Kadettball, Oslo, Scotland, Ess, ogsåvidereogsåvidere. men
i går nådde jeg toppunktet for hvor klar jeg er for å dra. Det går ikke ann å være mer klar enn det jeg var i går. Det kan godt hende forresten, at når det kanskje nærmer seg ti dager at jeg er enda mer klar, men hittil har jeg ikke vært mer klar. Bare reise. Med Melissa, og oppdage nye steder, bli kjent med nye folk. For eksempel bli kjent en svenske i New York for deretter gifte meg me'n og så bosette meg på sørlandet. Hadde ikke det vært fint, hæææ?

Neida, men ja jeg er bare klar. Jeg velger å skyve vekk skyldfølelsen av å glede meg til å forlate alt. For betyr gleden at jeg ikke er glad i dette? Det kan da ikke bety det? Jeg har kommet til den konklusjonen at jeg bare klar. For å komme meg videre. Livet har vært på pause i noen måneder, det har vært godt for meg, jeg har lært mye, opplevd litt, lært alt om røykpakninger, og blitt enda mer glad i te og blitt lei facebook . Men nå er jeg klar for det andre som ligger der foran.

I mellomtiden skal jeg tape en lapp over klokka, slik jeg gjør på jobb, for det virker som tiden går fortere når jeg ikke ser på den 60 sekunder i minuttet og 60 minutter i timen.

For da går tiden sakte da.