Jeg skulle jo bli den nye Sonja Henie...

... Hva skjedde egentlig?http://www.buzpateni.com/2006_olimpiyat/sonja_henie.jpg

ikke på den måten at jeg skulle gifte meg fire ganger, for all del. Til og med mine egne foreldre klare å si her om dagen at jeg likegodt kunne bli peppermø med mine holdninger til menn. og vel... Jeg har ingen planer om når jeg skal gifte meg, men jeg skal hvertfall være veldig ugift til jeg gifter meg og jeg skal ikke gifte meg før jeg finner enn mann som får meg til å forandre min generelle mening om menn (Kjære Gud; Det må jo finnes hvertfall én der ute?).

Uansett.. for noen år siden skulle jeg bli den nye Sonja Henie. Den norske Skøytedronningen Sonja. Jeg skulle vinne OL-gull etter OL-gull, og bare være et naturtalent uten like.

Men så..Tretten år gammel sluttet jeg etter fem-seks år på isen med tre treningsøkter på to timer i uken. Jeg sluttet etter at jeg kom på 15. plass av 17. deltakere i en kunstløpkonkurranse i Fredrikstad.

Men i dag skulle jeg altså ta opp igjen kunstløpdrømmen, eventuelt for å smugøve litt i forkant til Melissa og jeg skal stå på skøyter i Central Park på dobbeldate med de beste gutta i verdens hovedstad, selvfølgelig med svenske aner.

Så... jeg tok med meg skøytene for vi har skøytebane i Stange. I det jeg knyttet knutene på skøytene, smilte jeg og tenkte at å gå på skøyter er som å kjøre bil - har du lært det så kan du det. Ikke for å skryte, men jeg kunne jo mer en en gjennomsnittlig nordmann på skøyter.

Og ja, jeg kom meg ut på isen da, og tenke jo egentlig at jeg fortsatt klarte å ta en "Dobbel Flip", som er en liten runde i luften før man lander på et ben bakover på isen.

og da fant jeg fort ut at Sonja Henie drømmen forsåvidt for lenge siden er knust.

Men den skal ikke få meg unna den dobbeldaten, det hadde jo forsåvidt vært passe dumt uansett dersom jeg skulle vært flinkere en han, så det passer meg jo egentlig veldig bra.
Then He will catch me when I fall.

Jeg skjønte i alle fall hvorfor jeg sluttet. I løpet av mitt foreløpige ikke fullt så lange liv har jeg villet bli verdensmester i mye. Jeg liker å være verdensmester, jeg tror jeg ville likt det hvertfall. Jeg har alltid gitt opp i det jeg forstår at jeg ikke klarer det. For ja... jeg skulle bli best i kunstløp, svømming, ridning, deretter skulle jeg bli verdensberømt forfatter så fotograf -for ikke å snakke om journalisten som klarer det ingen klarer.

Men jeg gav opp.
og plutselig har jeg ingen drømmer.
Hva skjedde?