For hvem hadde trodd

At denne forutsigelige, kjedelige og ensomme høsten
skulle koke ned og bli til....

- 43 dager?

For denne høsten har flydd akkurat som varene flyr forbi kassebiipern, dog jeg hadde forutsett en ensom tilværelse i Stange. Ja, det har jo til tider vært det, og NETTOPP derfor er denne dagen spesiell for meg. 43 dager igjen til jeg sitter på flyet, 1032 timer til jeg står på Gardemoen. 43 dager og denne dagen er til og med straks over. 43.

Det har skjedd mye gøy og, det har faktisk vært en utrolig høst. Litt ensomt, dog mye forskjellige greier hele tiden som India, Oslo, Asker, Kadettball, Oslo, Scotland, Ess, ogsåvidereogsåvidere. men
i går nådde jeg toppunktet for hvor klar jeg er for å dra. Det går ikke ann å være mer klar enn det jeg var i går. Det kan godt hende forresten, at når det kanskje nærmer seg ti dager at jeg er enda mer klar, men hittil har jeg ikke vært mer klar. Bare reise. Med Melissa, og oppdage nye steder, bli kjent med nye folk. For eksempel bli kjent en svenske i New York for deretter gifte meg me'n og så bosette meg på sørlandet. Hadde ikke det vært fint, hæææ?

Neida, men ja jeg er bare klar. Jeg velger å skyve vekk skyldfølelsen av å glede meg til å forlate alt. For betyr gleden at jeg ikke er glad i dette? Det kan da ikke bety det? Jeg har kommet til den konklusjonen at jeg bare klar. For å komme meg videre. Livet har vært på pause i noen måneder, det har vært godt for meg, jeg har lært mye, opplevd litt, lært alt om røykpakninger, og blitt enda mer glad i te og blitt lei facebook . Men nå er jeg klar for det andre som ligger der foran.

I mellomtiden skal jeg tape en lapp over klokka, slik jeg gjør på jobb, for det virker som tiden går fortere når jeg ikke ser på den 60 sekunder i minuttet og 60 minutter i timen.

For da går tiden sakte da.