Det jeg elsker

jeg elsker kaffe
jeg elsker vennene mine
jeg elsker fri
jeg elsker jobben min
jeg elsker tanken om New York
jeg elsker Gud
jeg elsker tid
jeg elsker ord
jeg elsker vind
jeg elsker å være

jeg elsker livet

Livets Mysterier

Det handler ikke om å finne svar på alle livets mysterier, men det
handler om å finne seg selv midt i dem og leve gjennom de.

http://www.hickerphoto.com/data/media/146/northern_lights_T1570.jpg

I dag våknet jeg med en merkelig følelse. Det var en blanding av desorientering og panikk.
Det eneste jeg klarte å tenke var: «Jeg må gjøre noe med livet mitt».

Problemet var hva og hvordan jeg skal begynne. Jeg har alltid hatt skolen å forholde meg til. Alltid hatt skolen som en unnskyldning ovenfor meg selv og andre
«Jeg gjør det ikke fordi jeg ikke har tid». Jeg har vært ekspert til å bruke den. Det har til tider vært sant, men jeg har brukt den som en unnskyldning ovenfor meg selv til å ikke gjøre det som skremmer meg.

Livet er fullt av så mange mysterier.
«Hva skjer nå?»
«Hvor går veien videre?»
«hvorfor skjer dette?»

Det er rart. Jeg er ferdig med videregående og skal begynne livet. Men hvor er starten jeg skal plukke opp og som skal former resten?
Jeg vet ikke.

Men jeg må ikke la uvissheten bli et hinder for meg. At jeg ikke vet svaret på alle livets mysterier kan hemme meg. Det vil ende opp med at ikke gjør noen ting. Jeg må ta tak i livets mysterier der jeg finner de, jeg må finne meg selv i dem og begynne å leve.

Livet er fullt av dem. og jeg skal oppdage dem, ikke nødvendigvis finne alle svar. Jeg skal oppsøke dem, finne dem og begynne å leve

Leve midt i livets mysterier.

Blomsterpiken

Jeg vandrer oppover åsene. Den prikkene kjolen svingeri takt med tonene som danser ut av leppene mine. Jeg plukker blomster. en her og en der. En farge som sammen med de andre fargene danner et helt fargespekter og et mønster. Et fullkomment mønster. Buketten dufter en blanding av livets godheter og sukkertøy.

Pappa tar imot buketten. Lukter, smiler. Jeg kan se at han koser seg. Han ser ned på meg slik en pappa ser på sin lille prinsesse. Jeg er hans datter, og han elsker meg, og elsker hver en blomst jeg har plukket.

http://jenniferechols.wordpress.com/2007/09/17/leoni-brians-wedding/

Blomsterpiken. Vi er alle blomsterpiker. Vi plukker en blomst her og en der. Hver eneste ting vi gjør er en blomst. Hver en ting vi ER, er en blomst. Og buketten går til pappa. Kongen. Far i himlen. Og vi er hans prinsesser. Han elsker det vi gjør, og alt det vi er.

Min blomsterpike
Alt du gjør, - ja alt du er
det danner en bukett av blomster
en bukett som gleder meg
- Gud

Og det gjelder oss alle. Vi kan nynne, være glade, LEVE. Og ved å leve samler vi opp blomsterbukket til Gud. Og på den måten viser vi at vi elsker Han, slik som han elsker oss.

For han er vår pappa. Vi er hans barn
Jeg er hans datter

Hans blomsterpike

Paradokset.

Steinene flyr
og fuglene dør

sånn er det bare.