Jeg skulle jo bli den nye Sonja Henie...

... Hva skjedde egentlig?http://www.buzpateni.com/2006_olimpiyat/sonja_henie.jpg

ikke på den måten at jeg skulle gifte meg fire ganger, for all del. Til og med mine egne foreldre klare å si her om dagen at jeg likegodt kunne bli peppermø med mine holdninger til menn. og vel... Jeg har ingen planer om når jeg skal gifte meg, men jeg skal hvertfall være veldig ugift til jeg gifter meg og jeg skal ikke gifte meg før jeg finner enn mann som får meg til å forandre min generelle mening om menn (Kjære Gud; Det må jo finnes hvertfall én der ute?).

Uansett.. for noen år siden skulle jeg bli den nye Sonja Henie. Den norske Skøytedronningen Sonja. Jeg skulle vinne OL-gull etter OL-gull, og bare være et naturtalent uten like.

Men så..Tretten år gammel sluttet jeg etter fem-seks år på isen med tre treningsøkter på to timer i uken. Jeg sluttet etter at jeg kom på 15. plass av 17. deltakere i en kunstløpkonkurranse i Fredrikstad.

Men i dag skulle jeg altså ta opp igjen kunstløpdrømmen, eventuelt for å smugøve litt i forkant til Melissa og jeg skal stå på skøyter i Central Park på dobbeldate med de beste gutta i verdens hovedstad, selvfølgelig med svenske aner.

Så... jeg tok med meg skøytene for vi har skøytebane i Stange. I det jeg knyttet knutene på skøytene, smilte jeg og tenkte at å gå på skøyter er som å kjøre bil - har du lært det så kan du det. Ikke for å skryte, men jeg kunne jo mer en en gjennomsnittlig nordmann på skøyter.

Og ja, jeg kom meg ut på isen da, og tenke jo egentlig at jeg fortsatt klarte å ta en "Dobbel Flip", som er en liten runde i luften før man lander på et ben bakover på isen.

og da fant jeg fort ut at Sonja Henie drømmen forsåvidt for lenge siden er knust.

Men den skal ikke få meg unna den dobbeldaten, det hadde jo forsåvidt vært passe dumt uansett dersom jeg skulle vært flinkere en han, så det passer meg jo egentlig veldig bra.
Then He will catch me when I fall.

Jeg skjønte i alle fall hvorfor jeg sluttet. I løpet av mitt foreløpige ikke fullt så lange liv har jeg villet bli verdensmester i mye. Jeg liker å være verdensmester, jeg tror jeg ville likt det hvertfall. Jeg har alltid gitt opp i det jeg forstår at jeg ikke klarer det. For ja... jeg skulle bli best i kunstløp, svømming, ridning, deretter skulle jeg bli verdensberømt forfatter så fotograf -for ikke å snakke om journalisten som klarer det ingen klarer.

Men jeg gav opp.
og plutselig har jeg ingen drømmer.
Hva skjedde?

Herrenes Tale 2008

Kjære krigere, kjære bråkmakere kjære pøbler , kjære lommebøker, shoppehatere, butlere, syndebukker, tøfler, treginger, kranglefanter. Kjære griser, klovner, tvilere, tapere, maktkhavere, andreprioriterte, krigsførere, leketøy, egoister, rånere, tyver, dataneards, fotballgeeks, kjære kvinneelskere... kjære gutter; og om du vil; kjære.... MENN


Jeg vet ikke om det er så mange av dere som kjenner til mitt forhold til dere.. eller om dere vet noe om mitt forhold til menn generelt (og hadde jeg nevn at jeg bare er totally lost i dere, ville det egentlig ødelagt hele talen). Men jeg vet ikke hvorvidt det er vesentlig for denne talen, for noen av dere har kanskje lagt merke til mitt forhold til likestilling, Og av en eller annen merkelig grunn har jeg fått gutta mot meg....

- For; kjære menn, jeg har faktisk ikke blitt spurt om å holde denne talen. Det at jeg står her i kveld med dette ærefulle oppdrag, er en selvutnevnt erklæring til meg selv, fordi jeg tenkte det var på tide å fortelle dere.. for en gangs skyld; SANNHETEN om oss. Og om dere. For dere er vel filled opp med pusete taler om hvor bra dere er, hvor kjekke dere i de såkalte deilige smokingdressene og hvor absolutt uimotståelige, smakfulle og avhengighetsskapende dere er for oss Kvinner. Jeg gidder ikke kommentere det en gang.


Og kjære dere gutter, - jeg er ikke feminist slik mange av dere til tider hevder, jeg er faktisk, om jeg skal si det selv, -FOR likestilling. Og i dette samfunnet ser vi jo at det hele går over stokk og stein. For dagens kvinne skal ikke bare innta deres posisjoner, hun skal også være såkalte superwoman. – Og hva er en Superwoman?

Det betyr at vi kjører bil i høye heler, og spiser, planlegger, og snakker i telefonen SAMTIDIG som vi ammer unger og skriver kontrakter for harde livet siden det er vi som nå styrer millionbudsjettselskapene. Ikke det at det er noe problem for oss jenter, vi vet jo alle at det ER oss jenter som kan tenke på mange forskjellige ting på en gang, og som har kontroll og som virkelig kan styre, men jeg må ærlig innrømme, kjære menn:

Jeg synes synd på dere.

For resultatet av denne skjeve tildelingen til oss kvinnen fører at dere rett og slett faller av stolen.. Vi holder dere unna alt ansvar, og alle disse flotte jobbene som å henge opp klær, rydde og ... skifte bleier...Dere må jo for all del få lov til å skifte bleier dere og, dere må jo få lage mat, vaske gulv –og det er jo på ingen måte noe galt i å ta solarium selv om du er gutt. Likt skal være likt. Det er trist å se på hvordan dere forsvinner i dagens samfunn, må stå på sidelinjen og vinke farvel til alt som heter innflytelse

Men gutter, tross at dere har mistet deres makt på arbeidsplassene, mistet plassen som familiens overhode, og egentlig mistet det meste av innflytelsen dere har i denne verden i det hele tatt, så må jeg innrømme den farlige innrømmelsen. - At det fortsatt er en ting dere holder fast på; Og det er makten over oss kvinner. dere har altså en uforståelig makt over oss, som jeg tror dere ikke kjenner til; Forr jeg vil tørre å påstå at dere er egentlig roten til .. vel; alt vondt i en kvinnes hverdag. (MEN FOR ALL DEL: TRO NÅ IKKE AT JEG SNAKKER UT I FRA EGEN ERFARING)

- Men gutter... hvem andre kan få en jente til å være våken hele natten, eller få henne til å putte hodet under puta en hel uke i depresjon, eller gråte som en liten drittunge på åpen gate .. rett og slett fordi du ikke sa til henne at hun så lekker ut i kjolen hun hadde kjøpt.. egentlig bare for å gjøre inntrykk på deg? Gutter: Det er bare dere som kan få til det.

Og bare for å få dere til å forstå hvorfor det er så mange sjalue, kranglete og gråtende kvinner så er det bare fordi alle er ute etter DERES oppmerksomhet. SÅ DET ER IKKE OSS DERE SKAL KLAGE OVER... DET ER JO DERES EGEN FEIL! Dere er vel det som livet til kvinne stort sett dreier seg om. Og alle menn har egentlig ett problem; de forstår virkelig ikke greia, for dere legger knapt merke til at jenta har ny kjole, om dere i det hele tatt legger merke til at hun har på seg kjole i det hele tatt...

...Så, ikke spør meg, men av en eller annen grunn finner vi oss selv til stadighet snakkende om dere. Over alt hvor du ser en gjeng jenter så snakker vi om dere – og hvis det ikke handler om dere, finnes det alltid en eller annen link eller digresjon OM dere.... og dere gutter vil alltid være et stort prosjekt for oss, vi vil alltid irriteres og sjarmeres, vi vil alltid snakke om skoene dere hadde i dag, hvordan dere lyser opp et rom, vi vil snakke om smilet deres og om blikkene deres, ja - om hvor mye gele dere bruker i håret, og alle spørsmålene vi har når vi lurer på du er interessert,. Vi snakker snakke om hvor irriterende pågående dere er ,og gi hverandre råd og meninger om betydningen bak nikket og smilet du gav oss, - og gir hverandre en fire timers analyse på om komplimentet om den nye kjolen virkelig betyr at du elsker oss?

.. For vi kan ikke noe for det, men vi for å si det på freaks språk: Vi serr totally lovver dere!

Så jeg skjønner jo egentlig, til syvende og sist, at jeg må la masken falle. Om så bare for noen minutter; GUTTER VI TRENGER DERE!

I dette samfunnet hvor vi kvinner må være Superwomens trenger vi noen som er følelsesmessig stabile, som ikke tenker, som kan konsentrere seg om en ting om gangen, fikse bilen vår, leie oss når vi har vanskelige sko, og noen som, bokstavelig talt; holder seg på veien!. Vi trenger noen sterke armer, varme kyss, flørtende blikk, og en trofast sjel som har kontroll og som kan holde oss litt i tøylene. Vi trenger egentlig bare en MANN. Så for oss er det ikke svært vanskelig å holde Jesu bud om å elske vår neste, spesielt ikke dersom vår neste er høy mørk - og kjekk.



Så....
Kjære shoppehatere, syndebukker butlere, tøfler, kosebamser, klovner, uunværlige vesner, , kvinneelskere, gentlemenn, dere-som-fikser-alt, kjære vakre skapninger, hjelpere, prinser, helter, kvinnebedårere... kjære gutter; og om du vil; kjære.... MENN.

Og for å sette likestillingen i kraft, kan alle kvinner knele foran sin mann (for av en eller annen grunn er det alltid mannen som skal gjøre de)!, og si; jeg trenger DEG. Så reiser vi oss og utbringer en skål for de som gjør oss til de vakre, sjalue, kranglete, skravlete og gråtende kvinnene vi er. Og i likestillingens navn så fikk dere altså en gave på veien inn hit (klesklype), som en konkret og håndfast symbol på dere gutters rett til å vel....... vaske klær

Takk for meg.

Hverdag

En kort beskrivelse av mitt forhold til enkelte kunder. De kjekkeste. Eller snilleste, vi vet jo at utseende har INGENTING å si i dette yrket..

När löven faller av...

Du sitter och stirrar

Framling,vad daljer du far mig, i dina marka agon

Du ser på mig och jag ser på dig

You have a secret smile and you use it only for me

och jag er fångad av en stormvind

for jag vet att Tommy tycker om mig

....og Mickey sier Hej


- Vil du ha kvittering?
- Nei

Oh baby...
Here I stand alone.......

Give me a kiss goodbye....

.... What if I had never let you go, would you be the one I used to know?

Och det regnar här i Stockholm idag.....

Kundene

For jobben som kassadame kan også bli omdøpt til navnet: Observatør. For jeg vil heretter tørre å påstå at jeg lærer meg å kjenne de forskjellige mennesketypene. Ikke for å skryte på meg noe, men jeg leser folk bedre og bedre og du vil altså nå få presentert stereotypene som går og handler på Meny. Hvertfall i Stange.

Stamkundene som er innom 3-4 ganger daglig; Og hvor hyggelig er det ikke å se et kjent fjes i en lang arbeidsdag? «Jaha, så du kjem igjen ja, SMIIIL» Så har vi kundene som kjøper det samme baconchipset til 26,90 hver dag, Også Jon Blund kundene da. Det vil si; mannfolka med blå boblejakke, topplue som subber med beina og avslutter handlen med en «God Jul» allerede i midten November. jada, kundene muntrer opp min hverdag. Listen er lang. Vi har god-dag kundene, ølkundene, de som er innom flere ganger daglig og som aldri klarer å handle alt på en gang, også har vi de nybakte fedrene som forskremt prøver å få ungene sine til å holde kjeft ved hjelp av en is ,og som tydligvis fortsatt ikke har forstått at en nyfødt baby ikke spiser is, og de om peller seg i nesa og tror at ingen ser dem, de med småpenger, og de med store penger, de som aldri lærer seg hvordan de bruker chipen, og de som kommer joggende inn i treningstights, de slitne mammene som med poser under øynene hvor man kan se det lyse ""jeg-gleder-meg-til-å-lage-middag" ut av dem. Også har vi mannfolka som kjøper feil og blir sendt tilbake av konene for å bytte en økologisk kolrot med en vanlig kålrot for å spare 6,- fordi man kan jo ikke kjøpe en økologisk kålrot når man ble fortalt å kjøpe en vanlig kålrot. Så har vi flørtekundene, jobbkundene, arbeidskara, røykkundene, dokundene, og; ja-vi-sees-vel-kundene, jobber-du-i-dag-og-?-kundene. Så har vi mannfolka som tror at bare fordi jeg er kvinne så skal jeg liksom vite hva slags middag de skal lage til kjæresten og hvordan de lager saus til pepperbiffen, de med skitne hender, rene hender, de med sminke og de uten sminke, de som kjøper kun økologisk, de som kun kjøper first price og de som egentlig ikke bryr seg, de tålmodige og de utålmodige, de som skal ha kvittering og de som ikke skal ha kvittering og de som kun skal ha kvittering ved bruk av kort og omvend, og de som tror jeg har smakt alle typen pastiller som ligger ved disken,for ikke å snakke om at de tror jeg har smakt lutfisken som er på tilbud til 35 kr/kg. Glem det.

Også har vi de som er normale da. Bare at de ikke er normale fordi det er ikke mange nok av dem til at det er noe som heter normalt. Men hyggelig er det, sant skal sies.

Dagens filosofiske

For hvem hadde trodd

At denne forutsigelige, kjedelige og ensomme høsten
skulle koke ned og bli til....

- 43 dager?

For denne høsten har flydd akkurat som varene flyr forbi kassebiipern, dog jeg hadde forutsett en ensom tilværelse i Stange. Ja, det har jo til tider vært det, og NETTOPP derfor er denne dagen spesiell for meg. 43 dager igjen til jeg sitter på flyet, 1032 timer til jeg står på Gardemoen. 43 dager og denne dagen er til og med straks over. 43.

Det har skjedd mye gøy og, det har faktisk vært en utrolig høst. Litt ensomt, dog mye forskjellige greier hele tiden som India, Oslo, Asker, Kadettball, Oslo, Scotland, Ess, ogsåvidereogsåvidere. men
i går nådde jeg toppunktet for hvor klar jeg er for å dra. Det går ikke ann å være mer klar enn det jeg var i går. Det kan godt hende forresten, at når det kanskje nærmer seg ti dager at jeg er enda mer klar, men hittil har jeg ikke vært mer klar. Bare reise. Med Melissa, og oppdage nye steder, bli kjent med nye folk. For eksempel bli kjent en svenske i New York for deretter gifte meg me'n og så bosette meg på sørlandet. Hadde ikke det vært fint, hæææ?

Neida, men ja jeg er bare klar. Jeg velger å skyve vekk skyldfølelsen av å glede meg til å forlate alt. For betyr gleden at jeg ikke er glad i dette? Det kan da ikke bety det? Jeg har kommet til den konklusjonen at jeg bare klar. For å komme meg videre. Livet har vært på pause i noen måneder, det har vært godt for meg, jeg har lært mye, opplevd litt, lært alt om røykpakninger, og blitt enda mer glad i te og blitt lei facebook . Men nå er jeg klar for det andre som ligger der foran.

I mellomtiden skal jeg tape en lapp over klokka, slik jeg gjør på jobb, for det virker som tiden går fortere når jeg ikke ser på den 60 sekunder i minuttet og 60 minutter i timen.

For da går tiden sakte da.

«Ha en fin dag!»

Etter en åtte timers arbeidsdag ligger det fine tanker bak min "Ha en fin helg"-frase. For inni meg erstattes de med... Kan du ikke bare stikke til..... Danmark?.

«Heihei»
«Så det er fisk til midda'n i dag?»
«Ha en god heelg»

SMILEFJES

Fra nå er jeg, selvutnevnt, the queen of kassa, smiling og hvor-mange-måter-å-hilse-på-nye-folk-på-snakke-og-si-hadet-og-ønske-de-en-god-dag-videre-fraser!. For hvor mange varer har jeg ikke i dag bipet sammen gjennom den fantastiske maskina som egentlig er der for at jeg skal slippe å bruke kalkulator (som ikke alltid funker lie greit), maskina med lyden som faktisk har en hensikt, og jeg lover; jeg vet hvor strekkoden er på enhver vare i hele butikken. Fra oster, til perlesukker, til russiske erter og klemmentiner vet vi jo alle som har sittet der bak kassa, at er "4055".

Og vi har mange varer. Tusenvis. Sikkert millioner, for du vet jo.. at på Meny så har du friheten til å velge! Men vet du. Når jeg sitter bak kassa, ser mulighetene foran nok en ny dag, så kommer det altså en kunde. En kunde som sikkert har en utrolig dårlig dag (Men er det en unnskylding til at de kan behandle meg sånn når jeg må være hyggelig dog min dårlige dag?, - men JA JEG VEIT; "Kunden har alltid rett"), og ofte smiler de stivt til mitt hyggelige Hei og grynter til mitt "Ha en fin helg", som kommer fra dypet av mitt hjertet. Hvertfall kvinner, de er de verste. (Hersens kvinnfolk). Så går timene og jeg har tolerert gryntinga i flere timer. Men du vet jeg er hyggelig som aldri før, med kanskje noe sammenbitte tenner enn da jeg begynte.

og etter en dag. med en kuttet finger som blør, fra den hersens lefsepakken (HVORFOR KJØPER FOLK VESTLANDSLEFSER?) som alltid har en ødelagt strekkode slik at jeg må taste inn heele serienummeret, og en bipekasse som streiker og jeg må dra ut og inn kontakten for å få den til å fungere (og det er fire like stikkontakter og selvfølgelig er det ikke riktig før femte forsøk hvor jeg finner ut at jeg egentlig tok riktig første gangen), ..... for ikke å snakke om etter en dag der kundene knuser egg over hele meg, og jeg sier at det bare er forfriskende med en dusj sammen med en latter, som jeg håper hører som om de tilhører til blant skyene der oppe. så.. jeg er faktisk stolt. av å klare å fortsette å smile og si hyggelige ting.

For ingen aner at jeg egentlig bare ønsker alle bort til...... Danmark.

Men på mandag er jeg tilbake med GUTS og et helhjertet;
«Heihei»
«Da er det Desember igjen da gitt!»
«hihihhihi»
«Hadet godt da!»

SMILEFJES

Praise

Ok, folkens. I need Your Help.

Hva skal denne jenten hete?

Endring!

Vi måtte flytte den nye reisebloggen vår til blogspot slik at alle dere engasjerte, vakre mennesker, og for all del; KULE mennesker kan kommentere på våre tanker før, under og etter vårt eventyr i India og New York!

www.sync-brains.blogspot.com

Kvinnen

Vellykket Kvinne

Vakker Kvinne
Busy Kvinne
Familie Kvinne
Suksessfull Kvinne
Smilende Kvinne
Elskverdig Kvinne
Populær Kvinne
Tenkende Kvinne
Smart Kvinne

Ensom Kvinne

---

Guds Kvinne

Vakker Kvinne
Busy Kvinne
Familie Kvinne
Suksessfull Kvinne
Smilende Kvinne
Elskverdig Kvinne
Populær Kvinne
Tenkende Kvinne
Smart Kvinne
Vellykket Kvinne

Elsket Kvinne

Reisefeber!

Sandra og Melissa på ukjent territorium, - På Hedmarkstoppen Folehøyskole på jakt etter gamle.. og nye venner.

Sandra: Hvor tror du alle er??
Melissa: Jeg vet ikke.. her kanskje?
Melissa åpner døren. og lukker den rask.
Melissa: uuups, det var noen der.
Sandra gjemmer seg bak døren.
Melissa kommer etter, redd for hva som egentlig vil skje.
Døren åpner seg.
Melissa og Sandra står fortsatt bak døren. Litt mer fnisete enn vanlig.
Den ukjente bergenseren kommer ut, hører fnisingen og finner to røde jenter bak døra..
Bergenser: Hvem er dere?
Melissa og Sandra: Eh... nei... vi bare.. henger her?

ja.. hva skal man si?

Uansett, denne helgen har min reisevenn til India og New York vært i O det store Stange. Vi har forsåvidt også vært i Oslo, hvor vi har forsøkt å kjøpe trikkebilletter og togbiletter. Jeg har også vært på Operaen (ja, igjen) og har vel funnet ut at stedet fungerer bra som mitt andre hjem. Så var vi i Gjøvik, prøvde å finne frem på et kjøpesenter (noe det viser seg at er noe vi VIRKELIG kan), og vi dro til Viken folkehøyskole og funnet ut at det er VEELDIG morsomt med humor på 1/7 takt, og jeg lo godt med. For 1/7 takt er til å le seg i hjel av, eller hva dere?

Så, vet du? I dag er det 54 (FEMTIFIRE) dager til vi sitter på flyet, først til India. Deretter til New York 1. februar. og jeg kjenner jeg er veldig klar for mitt nye liv i New Yorks travle gater. Kaffe, morsomme mennesker, rare mennesker, gule taxier, shopping, skøyter i Central Park, ja du vet.. :))

Så.... reisebloggen er laget. Der kan du følge med på tankene før turen, og på turen i det hele tatt når den er i gang! Nå kan du for eksempel lese om vårt herlige møte med Storbyen Oslo! Jaa
http://syncbrains.travellerspoint.com/author/ 169674/.

Ellers så har vi funnet ut at vi er like synkroniserte som vi trodde. Vi snorker synkronisert, ler synkronisert og har to synkroniserte liv bare på to forskjellige steder. Vi bruker synkroniserte bukser, vi er like single og like pene og flotte og alt det der

..også synes vi selvfølgelig 1/7 takt er uuufattelig morsomt!

Ære være selvutløser!Stange er Storbyen vet du!Vi er like glade i å synge, så vi holdt likegodt konsert på Operaen.Jaa, klar for takeoff!

Stillhetens lovsang

Sometimes... uten ord, uten sang.. Bare stillhet. Sometimes... Stillheten viser frem Gud på sin sterkeste måte. Ja Jesus i enhver stillhet. Jeg føler meg så lammet, Lammet over Guds nærvær. Det er så heavy... mighty... smertende godt. Intenst. lengtende. pressende. kjærlig, oppløftende, stikkende, Klarer ikke uttrykke meg, det er så ekte, ufordøyelig, men fordøyelig. er mystisk, samtidig ikke. Det er usynelig, men så ekte. Så paradoksalt! Men jeg vet det er der. jeg kjenner det. Jeg puster det. Jeg lever i det, Jeg vil det skal bli en del av meg.
kjenn stillheten. Hvor vakkert.

Ubeskrivelig. Frustrerende ubeskrivelig. Ubeskrivelig er ikke et beskrivende nok ord. Skulle så inderlig ønske at det var forståelsesfullt, men det er det ikke.
Bare stillheten kan forklare det. I sin stillhet åpenbarer Gud seg. Kjenn stillheten. Din egen stillhet.
og Gud.

så desperat takknemlig for... vet ikke..

Alt?

Verden opp og fremover!

First taste of snow.. og fisketur med paps

Jeg visste ikke hva jeg skulle si, tenke. I mitt stille sinn var jeg i delvis sjokk. Jeg liker ikke forandringer. Jeg kan takle forandringer dersom jeg er forberedt, jeg trenger tid. Tid. Jeg liker ikke plutselige omveltinger i livet mitt som jeg ikke aner noe om og når det faktisk skjer har jeg et problem med å takle det. Det blir som å takle at det plutselig vokser bananer på grantreet utenfor huset. Og du hadde ærlig talt hatt vanskeligheter med å håndtere det. Ærlig talt. Men du vet, jeg begynner å bli vant til å takle nye ting. I Stange skjer det jo nye ting hele tiden så det begynner å bli hverdag for oss som bor her på Stange. Forandringer som at et par falleferdige hus blir revet, og at vi får et kjøpesenter. Kjøpesenter på Stange, så fantastisk, hæ?? Ti meter unna huset vårt. Go bygging klokken 5 om morningen, jada! Slike nye ting er jeg ikke er helt forberedt på. Så jeg må helt ærlig, ikke for å skryte eller noe, men syntes faktisk jeg taklet det på en god måte. Jeg lagde meg te, eller det vil si, pappa lagde te til oss og vi satt og småpratet. Deretter gikk vi på fisketur. Jeg elsker fisketurer. Det gir meg så mye. En annerledes følelse av frihet. Og det er en god følelse av frihet, ikke en vond. For frihet kan være vondt det og, vanskelig. Men dette med fisketurer gir men en god følelse av frihet, og jeg liker slike gode følelser. For ikke å snakke om den friske luften og beundringen for den naturen Gud har skapt. Så pappa og jeg tok på oss votter og luer og skjerf, for første gang i år faktisk, og gjorde oss klare for fisketur. For nå har det seg sånn at våre tidligere fisker Proffen og Roffen (Husker du de?) og deres slektninger av en eller annen gang ikke befinner seg i akvariet vårt lenger. Så turen gikk til Stange Zoo ala «Buddy» ,og vi så oss nøye omkring etter den utvalgte. Og plutselig. Der var den, i all sin rosa prakt. Hun heter Frøya. Det slo meg med en gang, Frøya, kjærlighetens gudinne. Også tok vi med oss tre stimfisker i samme slengen for å holde selskap med Frøya. Så det ble en fin fangst i dag. Og de trives hjemme hos oss. Akvariet bobler og fiskene svømmer. La oss forresten kalle trioen Ole, Dole og Doffen og la oss håpe at Doffen ikke drar på ferie. Snøen takler jeg og fisketurer: I love them!

Dette våknet jeg altså opp til i dag:

Snøen kom ikke bare bare overraskende på meg:

Hjemme var vi ikke heelt forberedt på snøen. Date ute anyone?Kjøpesenteret rett utenfor soverommet. Som jeg serr totally Eeelsker. Blæ
Og Scootern da.. På tide å få den inn i garasjenHejdå!

Ut på fisketur!

Frøya <3

Gud, hvilke sokker skal jeg ha på meg???

For jeg har kommet til det punkt der jeg må velge mer enn hva slags sokker jeg skal ha på meg en mandags morgen. Jeg skal velge retningen til livet mitt, og det er en ganske stor overgang. og tro meg: Jeg synes det er vanskelig nok å velge mellom de svarte og røde sokkene..



Vet du hva som plutselig gikk opp for meg? Det er så mange flere enn bare TO veier å velge mellom. Det er hit,, dit, venstre, diagonalt, borte, skrått, 1 grad, 2 grad, 3 grad osv. Everywhere. og velger jeg en vei så velger jeg bort 1000 andre!.. og mange av skiltene er veldig gode alternativer og vil gi et bra liv! og jeg vet at Gud har den beste veien. Men som min synkroniserte hjerne, Melissa, sier; Det er jo ikke alltid så lett å vite hvilken av dem som er best.

Samtidig så er det så utrolig fascinerende å se hvordan Gud virker og påvirker livet egentlig uten at jeg har ofret det så mange tanker, og jeg er så takknemlig for at han er der. Altså; uten hans "Tilfeldige retningsnorer" og hvordan han leder mennesker i min vei, så ville jeg til dags dato nok sittet på en skolebenk ett eller annet sted og ikke helt visst hva jeg egentlig gjorde der. Nå ser jeg at Gud leder meg, og at jeg kan hvile i det, Det trenger ikke være en lys åpenbaring. I ettertid kan man se seg tilbake, og hvis man har stolt på Gud så kan man se fotsporene ved siden av våre egne som taler om at han har vært med hele tiden.

http://www.trekearth.com/gallery/photo742201.htm

Så: Jeg skal ikke befinne meg så mye i mine tanker rundt fremtiden at jeg glemmer å leve NÅ. og NÅ så klarer jeg hvertfall prøve å velge hva slags sokker jeg skal ha på meg.. Som regel hvertfall.

Nowdays

Såååå.... hva skjer a Sandra?

JO DET SKJER ALLTID NOE I STANGE VET DU!!

Så ja, siden sist? Joda siden sist har jeg jobbet litt, sovet litt, spist litt, skrevet litt, sittet litt, gått litt, levd litt, gjort ingenting litt (ja for det er å gjøre noe det og!). Ja, siden sist har jeg vært på Ishockeykamp (STORHAMAAAR), jeg har lært meg hva icing er, og hvem som bærer gullhjelmen. Jeg har med andre ord blitt Ishockeyfan og de som ler kan egentlig bare holde kjeft. Også har jeg vært på Musikal i Oslo, Sound of Music og det var en veldig koselig date med jobben det! Så var jeg hos søs og vært på Operaen, ikke for å synge desverre, jeg vet mange ønsket at jeg skulle gjøre det, men du vet, jeg er litt beskjeden av meg.. også har jeg sittet på toget, og vært på kveldstur i Asker, hatt lættis hele natten, sett på flotte høstbilder tatt av min kusine for å minne en kamerat i USA hvordan norsk høst er, Jeg har ledd alene for meg selv på toget mens tre personer satt og prøvde å ikke vise at de syntes jeg var teit, spist sjokolade, gått fra togstasjonen i Stange og hjem og venter ivrig på å JOBBE! og jeg merker at jeg ikke har lyst til å dra fra Stange. mm, deilig frisk Stangeluft, sitte bak kassen på Meny og smile (forsåvidt ikke noe problem for smilet er limt fast der det skal være etter mange dagers jobbing), og egentlig sitte og gjøre ingenting (for ingenting kan være veldig veldig spennende). I det siste har jeg blitt flink til å telle. Takk Gud for telling! Så det er - 5 dager til neste Ishockeykamp - 12 dager til Kadettball, - 17 dager til Elisabet og Scotland!! - 27 dager til Skrætsj - ?? dager til jeg ser Melissa fra Fevik - 55 dager til jeg kanskje drar til Trondheim - 59 dager til Ess har juleferie - 86 dager til India - og 101 til jeg sitter på flyet til New York! og forresten.. siden sist har jeg fått rosa hår og jeg synes det er såå 2008, for det fortalte blitzerne som okkuperte bakgården rett ved søstra mi meg. Jessda

(og ikke spør meg hvorfor de er så forskremte)

Og så det min kusine gjør om dagen: Tar bilder av høsten i Asker som er helt unik!

Jada. Vi er ikke rare. Over og ut!