Kundene

For jobben som kassadame kan også bli omdøpt til navnet: Observatør. For jeg vil heretter tørre å påstå at jeg lærer meg å kjenne de forskjellige mennesketypene. Ikke for å skryte på meg noe, men jeg leser folk bedre og bedre og du vil altså nå få presentert stereotypene som går og handler på Meny. Hvertfall i Stange.

Stamkundene som er innom 3-4 ganger daglig; Og hvor hyggelig er det ikke å se et kjent fjes i en lang arbeidsdag? «Jaha, så du kjem igjen ja, SMIIIL» Så har vi kundene som kjøper det samme baconchipset til 26,90 hver dag, Også Jon Blund kundene da. Det vil si; mannfolka med blå boblejakke, topplue som subber med beina og avslutter handlen med en «God Jul» allerede i midten November. jada, kundene muntrer opp min hverdag. Listen er lang. Vi har god-dag kundene, ølkundene, de som er innom flere ganger daglig og som aldri klarer å handle alt på en gang, også har vi de nybakte fedrene som forskremt prøver å få ungene sine til å holde kjeft ved hjelp av en is ,og som tydligvis fortsatt ikke har forstått at en nyfødt baby ikke spiser is, og de om peller seg i nesa og tror at ingen ser dem, de med småpenger, og de med store penger, de som aldri lærer seg hvordan de bruker chipen, og de som kommer joggende inn i treningstights, de slitne mammene som med poser under øynene hvor man kan se det lyse ""jeg-gleder-meg-til-å-lage-middag" ut av dem. Også har vi mannfolka som kjøper feil og blir sendt tilbake av konene for å bytte en økologisk kolrot med en vanlig kålrot for å spare 6,- fordi man kan jo ikke kjøpe en økologisk kålrot når man ble fortalt å kjøpe en vanlig kålrot. Så har vi flørtekundene, jobbkundene, arbeidskara, røykkundene, dokundene, og; ja-vi-sees-vel-kundene, jobber-du-i-dag-og-?-kundene. Så har vi mannfolka som tror at bare fordi jeg er kvinne så skal jeg liksom vite hva slags middag de skal lage til kjæresten og hvordan de lager saus til pepperbiffen, de med skitne hender, rene hender, de med sminke og de uten sminke, de som kjøper kun økologisk, de som kun kjøper first price og de som egentlig ikke bryr seg, de tålmodige og de utålmodige, de som skal ha kvittering og de som ikke skal ha kvittering og de som kun skal ha kvittering ved bruk av kort og omvend, og de som tror jeg har smakt alle typen pastiller som ligger ved disken,for ikke å snakke om at de tror jeg har smakt lutfisken som er på tilbud til 35 kr/kg. Glem det.

Også har vi de som er normale da. Bare at de ikke er normale fordi det er ikke mange nok av dem til at det er noe som heter normalt. Men hyggelig er det, sant skal sies.