Saturday, November 29, 2008

«Ha en fin dag!»


Etter en åtte timers arbeidsdag ligger det fine tanker bak min "Ha en fin helg"-frase. For inni meg erstattes de med... Kan du ikke bare stikke til..... Danmark?.

«Heihei»

«Så det er fisk til midda'n i dag?»

«Ha en god heelg»

SMILEFJES

Fra nå er jeg, selvutnevnt, the queen of kassa, smiling og hvor-mange-måter-å-hilse-på-nye-folk-på-snakke-og-si-hadet-og-ønske-de-en-god-dag-videre-fraser!. For hvor mange varer har jeg ikke i dag bipet sammen gjennom den fantastiske maskina som egentlig er der for at jeg skal slippe å bruke kalkulator (som ikke alltid funker lie greit), maskina med lyden som faktisk har en hensikt, og jeg lover; jeg vet hvor strekkoden er på enhver vare i hele butikken. Fra oster, til perlesukker, til russiske erter og klemmentiner vet vi jo alle som har sittet der bak kassa, at er "4055".

Og vi har mange varer. Tusenvis. Sikkert millioner, for du vet jo.. at på Meny så har du friheten til å velge!
Men vet du. Når jeg sitter bak kassa, ser mulighetene foran nok en ny dag, så kommer det altså en kunde. En kunde som sikkert har en utrolig dårlig dag (Men er det en unnskylding til at de kan behandle meg sånn når jeg må være hyggelig dog min dårlige dag?, - men JA JEG VEIT; "Kunden har alltid rett"), og ofte smiler de stivt til
mitt hyggelige Hei og grynter til mitt "Ha en fin helg", som kommer fra dypet av mitt hjertet. Hvertfall kvinner, de er de verste. (Hersens kvinnfolk). Så går timene og jeg har tolerert gryntinga i flere timer. Men du vet jeg er hyggelig som aldri før, med kanskje noe sammenbitte tenner enn da jeg begynte.

og etter en dag. med en kuttet finger som blør, fra den hersens lefsepakken (HVORFOR KJØPER FOLK VESTLANDSLEFSER?) som alltid har en ødelagt strekkode slik at jeg må taste inn heele serienummeret, og en bipekasse som streiker og jeg må dra ut og inn kontakten for å få den til å fungere (og det er fire like stikkontakter og selvfølgelig er det ikke riktig før femte forsøk hvor jeg finner ut at jeg egentlig tok riktig første gangen), ..... for ikke å snakke om etter en dag der kundene knuser egg over hele meg, og jeg sier at det bare er forfriskende med en dusj sammen med en latter, som jeg håper hører som om de tilhører til blant skyene der oppe.
så.. jeg er faktisk stolt. av å klare å fortsette å smile og si hyggelige ting.

For ingen aner at jeg egentlig bare ønsker alle bort til...... Danmark.

Men på mandag er jeg tilbake med GUTS og et helhjertet;
«Heihei»
«Da er det Desember igjen da gitt!»

«hihihhihi»
«Hadet godt da!»

SMILEFJES

5 comments:

SOLVEIG said...

Stolt av deg Sandra! Nå er det ikke mange dagene igjen før du ikke trenger og bipe flere varer på en stund eller si ha en fin dag....dog jeg kommer til å dø!

K said...

Du er ENORMt flink til å skrive. Du har en interessant vri på livet- en dybde - jeg liker det veldig godt.

Anonymous said...

Må bare si jeg kjenner meg igjen, i ALLE ordene.

Det som holder meg oppe er de få kundene som er utrolig hyggelge og syntes jeg gjør en kjempe jobb;)
fokuser på de;)

Anonymous said...

funny sandra, funny..missU

S said...

Ja livet mitt har mange dybder. Hvertfakk nowdays som du skjønner.

Kræstin; TAKK for forståelsen. De få kundene er herlige. Spesielt de gamle som blunker hyggelig og som med skjelvende hender alltid styrer med de småpengene i den slitte lommeboka og som ikke stresser med å rekke et eller annet viktig møte, eller hente barna i barnehagen etter en lang og kjip jobbdag. De gamle er mine favoritter :)