Wednesday, November 12, 2008

Stillhetens lovsang

Sometimes... uten ord, uten sang.. Bare stillhet. Sometimes... Stillheten viser frem Gud på sin sterkeste måte. Ja Jesus i enhver stillhet. Jeg føler meg så lammet, Lammet over Guds nærvær. Det er så heavy... mighty... smertende godt. Intenst. lengtende. pressende. kjærlig, oppløftende, stikkende, Klarer ikke uttrykke meg, det er så ekte, ufordøyelig, men fordøyelig. er mystisk, samtidig ikke. Det er usynelig, men så ekte. Så paradoksalt! Men jeg vet det er der. jeg kjenner det. Jeg puster det. Jeg lever i det, Jeg vil det skal bli en del av meg.
kjenn stillheten. Hvor vakkert.

Ubeskrivelig. Frustrerende ubeskrivelig. Ubeskrivelig er ikke et beskrivende nok ord. Skulle så inderlig ønske at det var forståelsesfullt, men det er det ikke.
Bare stillheten kan forklare det. I sin stillhet åpenbarer Gud seg. Kjenn stillheten. Din egen stillhet.
og Gud.

så desperat takknemlig for... vet ikke..

Alt?

6 comments:

K said...

He is overwhelming....and lovely.
He is like the sea to me.

Det er alt jeg kommer på.

Anonymous said...

Det finnes ingen gud, din røy! Get a grip!
Du trenger å være sperret inne til dette "nærværet" du føler forsvinner. Går du på noen slags form for medisin? Om ikke, så kanskje du burde. Jeg tror antipsykotiske medisiner kan lindre disse rare vrangforestillingene dine om en høyere makt. :)

Peace!

Hilsen Frederic :)

S said...

Jeg synes det er spennende at noen blir så provosert at de i det hele tatt tar seg tid til å kommentere det

Ingen kan bevise en Gud synlig, men ingen kan motbevise det heller, så la spørsmålet være åpent uten å dra noen konklusjoner. For i det en drar en så drastisk konklusjon setter man en sannhet på prøve. En sannhet som er der, uavhengig av hva vi tror eller ikke.

Slutt å tro på tyngdekraften, men den er der likevel.

Det handler om tro. Du tror og, du tror tydligvis bare at det ikke er noen Gud, men det er fortsatt en tro, en like sterk tro som om min tro på en Gud. Så skal jeg dømme deg for det? Jeg tror ikke det er noen vits, så jeg lar være. For du tror at det ikke er en Gud, jeg tror bare motsatt, men vi tror likevel like mye. Reflekter about that.

Jeg går ikke på medisiner, og jeg tror ikke jeg trenger det. Tror kanskje ikke du kjenner meg som den jeg er, så hvorfor ta råd fra en fremmed? Ingen av mine venner, hverken kristne eller ikke kristne har noen gang foreslått det. er preatty much quite normal. Jeg er da som alle andre, med en tro. Vi tror bare forskjellig.

hilsen røy

:)

Anonymous said...

Bytt ut "provosert" med "underholdt" så nærmer du deg riktig beskrivelse.

Jeg synes også at dette er spennende. På en helt annen måte, såklart. Jeg synes det er spennende å observere at et menneske kan flykte så langt unna virkeligheten som det du gjør.

Tyngdekraften kan bevises vitenskapelig. Det vil aldri bevises at din Oh Mighty Lord svever iblandt oss. Du har antakeligvis et bortgjemt psykisk behov for å knytte deg til en "høyere makt" for å ta til deg styrke for å komme deg gjennom livets "vanskelige" utfordringer.
Reflekter litt over det du, snuppa...

Du har helt rett. Det handler om tro. Men vil det vært noe anderledes om jeg trodde at det fantes en gris med flaggermusvinger som bare er synlig når folk lukker øynene sine, og at denne grisen med flaggermusvinger skapte verden og bestemmer hvem som skal leve og dø? Jeg tror ikke det. Tror du? Det er jo et spørsmål om tro. Er virkelig denne grisen med flaggermusvinger noe anderledes enn denne Guden din?
Reflekter!

Frederic

S said...

Likevel, så skjønner jeg egentlig ikke helt hva hensikten din er med slike frekke og nedlatende toner. Dersom du hadde uttrykt deg slik ovenfor noen andre, så hadde kanskje dette blitt sett på som hets, og diskriminering. Jeg er tolerant, ja egentlig, men jeg sier også ifra.

Jeg ser det bare fra den siden at verden er noe mer enn den vi ser.

Ikke kall meg snuppa. Kall meg hva du vil, men ikke bruk sånne ord som et slags hån. Du kan fortsatt ikke bevise at det ikke finnes griser med flaggermusvinger så fra ditt synspunkt er det vel, på en måte, kanskje det samme.

Og beklager hvis jeg virker kvass. Hadde vi snakket face to face hadde dette nok blitt en litt annerledes samtale med litt smil og humor. For jeg likte sammenligningen om den flaggermusa. Og jeg er reflektert så skulle ønske du kunne se den siden av meg og. Dette valget er ikke bare noe jeg plutselig våknet opp over en regntung og trist mandag. Jeg tror at dersom du leser bloggen min gjennom det jeg har skrevet siden 2006 (dersom du orker å fordype deg såpass) så vil du kanskje se litt av det.

Så tror dette er alt fra meg for denne gang. Bare fortsett å kommenter dersom du vil det, du trenger visst å få ut litt tanker etter din observasjon om min flukt fra virkeligheten.

L said...

Jeg skulle gjerne likt å visst hvem denne Frederic er som plutselig finner det for godt å kommentere på bloggen til S, og som dessuten ikke synes å ha noen forståelse for at ikke alle mennesker har det samme synet på tilværelsen som han selv!