For jeg har kommet til det punkt der jeg må velge mer enn hva slags sokker jeg skal ha på meg en mandags morgen. Jeg skal velge retningen til livet mitt, og det er en ganske stor overgang. og tro meg: Jeg synes det er vanskelig nok å velge mellom de svarte og røde sokkene..
Vet du hva som plutselig gikk opp for meg? Det er så mange flere enn bare TO veier å velge mellom. Det er hit,, dit, venstre, diagonalt, borte, skrått, 1 grad, 2 grad, 3 grad osv. Everywhere. og velger jeg en vei så velger jeg bort 1000 andre!.. og mange av skiltene er veldig gode alternativer og vil gi et bra liv! og jeg vet at Gud har den beste veien. Men som min synkroniserte hjerne, Melissa, sier; Det er jo ikke alltid så lett å vite hvilken av dem som er best.
Samtidig så er det så utrolig fascinerende å se hvordan Gud virker og påvirker livet egentlig uten at jeg har ofret det så mange tanker, og jeg er så takknemlig for at han er der. Altså; uten hans "Tilfeldige retningsnorer" og hvordan han leder mennesker i min vei, så ville jeg til dags dato nok sittet på en skolebenk ett eller annet sted og ikke helt visst hva jeg egentlig gjorde der. Nå ser jeg at Gud leder meg, og at jeg kan hvile i det, Det trenger ikke være en lys åpenbaring. I ettertid kan man se seg tilbake, og hvis man har stolt på Gud så kan man se fotsporene ved siden av våre egne som taler om at han har vært med hele tiden.
Så: Jeg skal ikke befinne meg så mye i mine tanker rundt fremtiden at jeg glemmer å leve NÅ. og NÅ så klarer jeg hvertfall prøve å velge hva slags sokker jeg skal ha på meg.. Som regel hvertfall.
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
3 comments:
også er det fint vi slipper å tenke på om vi må leve på nudler og knekkebrød pågrunn av denne himla dollaren, for Gud er vår forsørger:) hi hi
jeg sier bare Amen!
du er flink til å ta bilder ass! duer bra:D
Post a Comment