Den første kjærlighet

Bibelskolen har på ingen måte gjort meg til ett perfekt menneske. Snare har jeg fått øynene opp for min ufolkommelighet som menneske. Men det får meg bare til å forstå enda mer av Guds kjærlighet og hans nåde.

Jeg har skjønt at man ikke kan streve og jobbe for å få lykke.
- man må være villig til å motta den.

Jeg har snart bodd i Sverige i to år. Jeg nærmer meg finishen på mitt andre år på bibelskolen. Det gir tid for refleksjon.





Jeg kom hit høsten 2009. Sånn følte jeg det da: http://sandra-ls.blogspot.com/2009/08/little-bird.html.

To år.. Mange spør meg hvorfor Bibelskole. Spesielt kanskje hva som skjedde medkarrierekvinnen Sandra. Men jeg er fortsatt ambisiøs. jeg tok bare to år for å legge ett grunnlag som jeg vil ha nytte for resten av livet, hver dag.


To år på Bibelskole. Sterkere i troen, mer kunnskap og to fantastiske år hvor Gud igjen og igjen har vist meg sin trofasthet. Og fortsatt kan han føles langt borte. Ja- min ufullkommelighet lukker fortsatt øynene på meg. Da gjelder det å påminne seg selv hva han virkelig har gjort for meg. Finne tilbake til den første kjærligheten. I hverdagen. Og nå. Hjertet mitt verker etter å se enda mer av Jesus. I hverdagen, i mitt liv. Jesus var egentlig ganske jordnær. Og praktisk.

Alle vet at ekte kjærlighet er mer enn bare en opplevelse, følelse og ett ord.
Gud er min far. Det er mer enn ord. Jeg har fått oppleve hans kjærlighet i praksis.

Jeg pleide å si at lykke var relativt.
Det er det ikke.
Lykke er det som får oss til å være tilfredse på innsiden til tross for at alt annet raser.

Jesus er lykke og han kan du aldri fortjene. Bare ta imot.

For til tross for min ufolkommelighet så elsker han meg. Til tross for at jeg svikter Han, andre, men kanskje først og fremst meg selv. Så elsker han fortsatt meg. Og det er mer enn ord. Det er fakta. Man må bare gi han tillatelse til å vise det; hans farskjærlighet og alt som følger med.