Gud er så stor. S-T-O-R. Stor. StOr. STOR! Vi trenger ikke prøve å forstå det. Vi kan like gjerne gi opp, men la oss ikke klandre Han for det! La oss bare prøve å stole på han, uansett. Han har jo lovet å være med oss.
Guds eksistens er en realitet. Vi kan ikke fornekte det. Det er som tyngdekraften. Vi kan ikke bevise den visuellt, vi bare vet at den er der. Det er ikke bare å si at "tyngekraften eksisterer ikke" og derretter hoppe ut av et tårn, Du faller ned uansett...! Slik er det med Gud og. Rett og slett..
Livet er ikke alltid like gøy, og det er så mye "hvorfor" spørsmål som vi aldri finner noe "fordi" på. Da er det en trøst å vite at Gud har kontroll. Men hvordan kan vi legge livet vårt i hendene til en med en eksistens vi ikke kan se visuelt? Tro og Ta Imot. Det er så enkelt at det blir komplisert.
Jeg skal inrømme at jeg har svømt litt vekk fra Gud i det siste. Det er tanker, ønsker, lengseler som kommer mellom. Det er som å svømme på et åpent hav der man ikke ser land. Men jeg vet at Gud er, jeg vet at han elsker meg, jeg vet at han sendte sin dyrebare sønn for å dø for meg! Jeg må bare stole på det jeg vet og ikke la følelsene mine og tankene mine bestemme. Følelser kommer og går som de vil. Gud er der uansett. Derfor kan jeg etter å tenke frem og tilbake, at jeg kanskje skal velge å stole på Gud, la han ta kontrollen, fordi følelsene og tankene mine ikke er til å stole på. Det er lett å si, vanskelig å gjøre det. Men jeg vil stole på han, jeg vet at jeg vet at jeg vet at Han vil kun det beste for meg. og hvor HERLIg er ikke det?? :D
