still here..

Jeg tror jeg er litt rar. Ja... jeg vet ikke jeg, er jeg det?
Wannabe byberta fra O det store Stange blir fjellvandrer i HImalaya. det er litt moro da.
saa jeg er sikkert litt rar.

aper er forresten kule greier.
loeshunder er ekkelt.
og fugler i veggene er helt normalt.
for ikke aa snakke om soeppelbilen som er verre en sirenene fra brannbilen konstanst sammenhengene i 10 minutter. tenk deg. rett utenfor huser klokken 6 om morgenen.
helt normalt.
\
i dag skal jeg kjope meg kopp. jepp. jeg skal ha min egen te kopp her. de bruker tre store spiseskjeer sukker for to kopper te.
men jeg elsker den da.

livet er godt. Gud er god. han serr bare fikser everything.
Det er snille folk her.
Fortsatt i india. one more week to go.

Klar.

I`m home...

No.. not home-home.. but home.
I feel like home.

Jepp. det er godt aa vaere tilbake. Har det helt fantastisk, dog vaskene er brune av skitt og det er loeshunder og de hersens cocrane (kyllinger) everywhere.

Anyway. Ja vi har vaert litt everywhere, men skal ikke si saa mye naa for vi skal jo oppdatere www.sync-brains.blogspot.com naar vi faar gjort det. vi har lagt inn noe der naa, bare at den er type fem dager gammel. men for dere er det jo det samme.

Det er godt aa se vennene mine her igjen. second family, paa en maate. kom hit i gaar. vaert i Gangtok og Siliguri foer dette. virker som vi har vaert her looong time, men da er det godt aa vite at dette kun er femte eller sjette dagen. jeg har mistet tidsbegrep, og det liker jeg.
henger med mams og paps ogsaa. det er goey.

Blogger litt ordentlig senere. :)

Sandras "topp-3" - sjekketips

Erfart og garantitestet.

1. Glatte sko. (Dersom gutten forstår at du har überglatte sko tilbyr han deg straks sin arm.)
2. Tung og rekordstor koffert. (Gutten vil tilby seg å løfte kofferten på toget, og hvis ikke det kan du uten å være redd for å bli "oppdaget" spørre om hjelp).
3. Gå i toget når det er veldig vangletet og pass på å være riktig sted i det du mister balansen og tryner opp i fanget til et random menneske.

Lykke til!

Våte kyss og salte tårer.

Da tror jeg at jeg har bestillt alle billetter som skal bestilles frem til 1. februar. På dagens skypemøte hvor jeg og Melissa klarte å holde oss til en utrolig kort time, bestilte jeg tur med NSB til det vakre Sørlandet Så nå er det fire dager til jeg tar avskjed med det Stange jeg har tilhørt i snart ti år... (!).

Uansett, hver gang en stamkunde handler hos meg tenker jeg at det kanskje er siste gang jeg ser dem, og jeg blir nesten litt vemodig. Jeg får lyst til å gi dem en hadetklem, og koseprate om livet, og hverdagen og det som er, men jeg tror kanskje at det hadde blitt tett oppfulgt av en noe pinelig stillhet eller noe i den duren. Jeg nøyer meg med å gi dem gratisk poser.

Så i disse dager drar folk, og jeg har kaffemaraton på Poesi, og aktiv bordhopping mellom bordene der, som det så fint heter. Folk reiser, men så er det ikke bare de som reiser. Jeg skal også reise. Så for å forklare alle hva som skjer, fordi vet folk at jeg egentlig drar til O det Store Utland? men egentlig.. jeg begynner forsåvidt ganske forsiktig, altså med Sørlandet. Sørlandet er jo litt utland det og og alle vet at jeg nesten har samme svakhet for den sørlandske r'en som jeg har for det svenske språk.

Lørdag 09.17 går toget fra Stange stasjon (så for all del; møt opp med hadet plakater, og elsker deg lapper, reisegodteri, våte kyss og salte tårer og det som er), så skal Melissa og jeg ha avskjedsparty der nede i Fevik ved Arendal på lørdag, med alle de der som jeg kjenner så godt. Og kanskje folk da tør å begynne å kommentere reisebloggen vår siden de da kjenner oss begge hvertfall litt.

Mandagen den 12. januar stabler familien Nyberg og Den ene representanten fra familien Sætrang seg (meg) i bilen nordover til Turens første storby; Oslo. Her er det intervju, utspørring eller snoking av privatliv (kall det hva du vil), på den Amerikanske Ambassaden. For amerikanere er flinke på å skjule slike utspørringer bak masse formelle greier og sier at de skal hindre terrorister i å komme inn i landet. Men, egentlig kan du kalle det speeddating for amerikanere vil bare ha flere norske kvinner i USA, derfor er det bare ansatt menn på den amerikanske abassaden, for å ha utspørring (speeddating), med norske kvinner for å se an om det er noen som er aktuelle koneemner. og så blonde og pene og norske som vi er blir nok ikke DET noe problem.

Deretter er vi i Oslo til Torsdag 15. for å venne oss til mennesker, byluft (noe annet enn tomme gater og fjøslukten på Stange og Fevik) for å ikke få heelt kultursjokk når vi kommer til Delhi. Det gjelder å være snill med seg selv og få det i små posjoner. Og så storby som Oslo er så får vi jo nesten følelsen av å være i Delhi. Så etter avskjeder med de vi kan ta avskjeder med i Oslo, og etter litt hygge med søs og Loverboyen hennes, så setter vi oss på flyet 11.50 på Gardemoen. Og Igjen er det bare å møte opp med hadet plakater, elsker deg lapper, reisegodt, våte kyss og salte tårer og det som er.

16. Januar er vi i Delhi for så å ta Indian airlines Østover og Nordover mot det O Mighty Himalaya som jeg tror jeg savner etter forrige tur i September. Det kan bli en spennende tur det, så flinke Inderne er på engelsk kommunikasjon, renslighet, godtluktende doer og avstand til norske jenter. Vi skal bo hos vennene mine som har VARMTVANNSDUSJ! Hurra. For ikke å snakke om at vi skal ta helikopter rundt Kanchenjunga (som forsåvidt ikke er mer enn verdens 3. høyeste fjell. Det betaler vi ca. 500 kroner for hver. Ellers er vi der i tiden hvor Appelsinene henger på trærne. (Chandra på Hindi, derfor har jeg fått kallenavnet "Orange" av mine indiske bestevenner.) Så skal vi spise appelsiner og middag med mams og paps fordi de drar sånn plutselig dit til India onsdag morgen. Jada.

Så er vi da i India til 1. februar hvor vi setter oss på flyet fra Delhi til New York. Hvor mange Herrens timer det er, vet jeg ikke, men jeg vet at det blir noen. Og timesforskjellen er 9-10 eller 11 eller noe. Så vi kommer til å ha noen flotte dager i New York, hvor vi bare skal shoppe drikke kaffe og vende oss til at tiden er litt annerledes der. og folka, og alt egentlig. Og ja vi skal shoppe. for vi har bare plass til å pakke kun for India turen. Heldigvis er Melissa og jeg type same-size, så når vi har med oss to bukser hver har vi plutselig fire! Jess! Da ser vi at Gud er god.

6 Februar begynner skolen! Vi skal studere fotojournalistikk og jeg kan ikke annet enn å si at jeg skal glede meg og at vi skal være flinke studievenninner og bli flinke på det vi liker aller best! Jeg gleder meg! 13. mai er skolen ferdig og Melissa og jeg er klar for USA rundt. Ellers har vi ikke bestillt hjemreisebilletter. For om jeg kommer hjem i det hele tatt avhenger egentlig av hvor mange som kommer med hadet plakater, elsker deg lapper, reisegodt, våte kyss og salte tårer og det som er.

For hvem vet hvem jeg møter der på ambassaden?
Men for all del; ikke føl noe press til å komme med plakater, elsker deg lapper, reisegodt, våte kyss og salte tårer... For all del.

For Melissa og Sandra skal på tur. Og turen kan også følges med på www.sync-brains.blogspot.com

Der kan du forresten nå lese om hvordan vi ble kjent.
Facebook er en fin ting.