Vandre uten mål. Mellom boksene som holder himmelen oppe. Boksene som klemmer meg på begge sider.
Lydene. Mannen som sitter på fortauet og rister på koppen med myntene, i takt til gitarspilleren med rufsete hår som spiller John Mayer sanger, i takt med humpingen fra den gule taxien.
Jeg stopper. Limoen kjører forbi damen med vognen. Vognen er full av plastposer. Svarte plastposer og en sokk som stikker ut av den ene riften. Jenta med den røde jakken smiler i det hun leser meldingen på telefonen, mannen med New York times som tar en slurk av espressoen, damen med pelsjakke og pameapupper speiler seg diskre i butikkvinduet.
Så begynner det å regne. Det regner, og plutselig gjør det ikke noe at jeg tok på meg støvlene. Støvlene med prikker.
Gitarspilleren smiler i det jeg hiver et par mynter i lua. Jeg mister veska og snubler. Jeg blir rød.Så vandrer jeg igjen. Uten mål. Mellom boksene som holder stjerne oppe. Boksene som omfavner meg.
Alle vandrer vi. En lang vandring og mange korte. Hvor vandrer du?
Hverdagen former seg og går fremover gitt. En hverdag i New York. Lang fra hjemme, men samtidig hjemme. En hverdag med skyskrapere... En hverdag med foto...En hverdag på Stabucks... En hverdag med Syncis En hverdag med mye utenom det vanlige. Som for eksempel.. SnowboardEn hverdag på Grand Central En hverdag med kjærleikEn hverdag med vår søøte roomie Anette fra Bergen: En hverdag med Max Brenner som er heaven on earth! Chocholate soup, chocholate pizza, chocolate fondue.. Whatever you want!
...For ikke å snakke om en hverdag bestående av High Heels.