Jeg har verdens beste mamma..

.. og jeg skulle önske såå at jeg kunne väre hjemme og feire henne i dag på morsdagen.

Skulle önske jeg var der i dag og kunne takke for alle frokostene på sengen, alle hilsnene på matpapir i matboksen i lunsjen på skolen, alle gode råd, all tålmodighet på rot jeg har glemt på stua, alle vaskene med klär, alle gangene hun har vasket rummet mitt.. helt uten videre, alle nistene hun har gjort for meg, alle gode meldinger, ord og ikke minst klemmer. All takknemlighet for oppmuntring, og troen på meg, selv når jeg ikke nådde opp til mine egne forventninger til meg selv. Så er det alltid en der som pusher meg videre og får meg til å fortsette å tro på meg selv. Mamma, som var der (og ER) når det ikke alltid er like greit bli stor og lärer meg å bruke sminke, lide for skjönnheten ;), og som gir meg de beste oppskriftene på hjemmebakt bröd. Mamma som setter meg på plass når jeg gjör noe jeg ikke burde gjöre, eller setter tankene mine på plass fra et litt större perspektiv når jeg kan bli trangsynt og redd, og som har vennelig formaning i sin munn når det behövs. Akkurat som i ordspråkene 31. Og ikke minst at hun har vist meg hva det er å väre en Gudskvinne, en god kone for sin mann, og hun har värt et så stor forbilde og vist hva en god mamma er. Hun har vist meg hva trofasthet er, og lärt meg hva kjärlighet er. Mamma som alltid har satt Gud og familien först. Som har lärt med at Gud ER, og at han elsker meg. Som har presentert meg for Gud, vist meg at han er en realitet og har lärt meg hva det er å leve i troen på at Gud alltid er der.

Takk mamma. For alt du har gjort, alt du gjör, alt du sier, alt du... bare ER.

Du er THE best og jeg er så glad i deg! >

Ja hverdagen etter jul har värt som å få en hel blötkake smelt i ansiktet. Alt på en gang. TOO much of the good stuff. Mye skjer. Våren har kommet og gått og plutselig er vinteren tilbake for fullt.

og attpåtil så blogger jeg kun fordi det er lenge siden og jeg har mistet all evne til kreativitet. Hva denne vinteren gjör med oss! Livet er, tross alt ganske så smilende. Jeg er fortsatt i Sverige, forsöker å henge med. Nå har jeg levert macen inn til bytting av tastatur, og må väre uten en uke. Det må väre förste gang siden jeg ble presentert for nerdenes rike for seks år siden på Medialinja på Katta. Dessuten er laderen kverka og jeg håper forsikringen min jeg betalte 3000 for dekker de kronene. Til og med macer lever ikke for alltid. Det skjönte jeg nå.

Svenska banker er dessuten noe for seg selv. System - hva er det? Blir kastet fram og tilbake for å få utbetalt en noe aka underbetalt lönning og begynner å lure på om jeg får det i det hele tatt. Når til og med bankene tviholder på tusen spenn så må noe värer alvorlig galt med dette landet. I tillegg til dette närmer jeg meg 22 og snart voksen alder. Hvem hadde trodd det. Lille drittungen begynner å bli voksen. Hvor kult er ikke det.

men jeg sa livet smilet, og det ett ganske stort glis, til tross;
Gud er god. Han er trofast og skifter ikke humör. Vinter eller ikke. Kreativitet ellller ikke. Mac eller ikke. Lönning eller ikke.

Jeg elsker faktisk livet. og om en uke skal jeg hjem til Hedmark og Mjösa. Tenk det!

Vet du..
Haha..Nei.. jeg vet ikke jeg heller.