Så Sandra.. Hva skal du til høsten?

Ikke kjøpe ostehøvel hvertfall. Disse tider er preget av forandringer. "Forandringer er som vann" skriver Erlend Loe. Forandringer er som vann og vann flyter. Erlend Loe liker det ikke. Og jeg liker det ikke. Hver kveld er det en avtale som ender med "vel, vi sees til jul" eller "vel, sees til sommeren" eller "vel, vi sees vel en eller annen gang, vel".

Avskjeder. Folk drar, hvert til sitt. Sånn er det å bli stor. Jeg føler meg ikke stor, men når Line begynner å kjøpe seg ostehøvler skjønner jeg at jeg faktisk er litt stor.

For det har seg nemlig sånn, at når du er nødt til å kjøpe deg ostehøvel, da er du stor. Det har Line lært meg. Da har du kommet inn i de voksenes rekker, da har du flyttet hjemmefra og du må etablere deg på nytt. ..og du må skjære ost. For det er viktig å kunne skjære osten i tynne skiver. For når folk er på besøk hos deg og de ser at osten er skjært med ostehøvel, da ... Da forstår de med ett at du er stor.

Så når folk hver dag ser på meg og sier: Så Sandra, når drar du? da trekker jeg frem et noe anstrengt smil og svarer; "jeg får nok ikke kjøpt ostehøvel enda nei". også vil jeg ikke snakke mer om den saken.

..men i januar, da tar jeg ordentlig igjen! Da setter jeg meg på flyet til The US og da er det de andre som skal vinke til meg mens jeg har verden for mine føtter..

..og når jeg går gjennom security-greiene på flyplassen og det begynner å pipe og alle alarmer går. Da kan jeg stolt vise offentlig hva kofferten min har å tilby
En ostehøvel.