Norsk i svensk skog og mark.

– åja men du är vel van vid så här? Du är vel typ född i berget, är du inte?

– Jo visst, självklart, svarer jeg alltid.


Jeg er i full gang med å pakke sekken til to døgn ute i det fri, uten mat og på sann norsk overlevelsesinstinkt. Det jeg har forstått er at alle svensker har ett bilde av nordmenn men vandrestav i hånden, sekk på ryggen på toppet av verdens høyeste fjell.

Noe som forsåvidt er ganske sant..

Og jeg er klar! Absolutt topp inspirert og redo til alt som skal møte meg. Jeg har holdt meg uten kaffe en uke, for mine klassekameraters skyld, så ingen skal noen gang fortelle meg at jeg er egoistisk. Jeg sparer de for en mengde utbrudd i savn etter kaffekoppen. Vi vet absolutt nada om hva som skal skje, bortsett fra at vi kommer til å bli pressa psykisk og fysisk.
- en gyllen grunn til å unne seg å ha litt temprament, tenker jeg.

... Og jeg som trodde at jeg skulle gå bibelskole. Og her blir hele gjengen sendt ut villmarker og blir straffet alle mann om en av oss prøver å smugle oss så mye som en halv sukkerbit. Jeg forsøkte å finne måter å smugle det med meg, og jeg tror faktisk aldri de hadde funnet ut av det om jeg hadde sydd litt sukker inn i undertøyet.

Jeg fant ut at det var mindre bibelsk gjort så jeg holder meg til reglene og dropper sukkeret. Dog jeg fortsatt prøver å finne ut hvor i Bibelen det står skrevet om todøgnskogsturer uten mat i minusgrader.

Til slutt fikk jeg også bestemt meg for jakke. Jeg ville jo ha den lilla nye 24-jakka. På ett sett vil man jo ikke se helt ut som en taper der ute. Men det ble til med den blå-litt for store fordi Tom sier at den er litt varmere og mer praktisk.

Taper eller ikke.
Jess. Vi sees om noen dager. Jeg skal nok klare med bra. Friluft og fjellklatring er jeg jo vant til. Jeg er jo født med fjellsko på beina.

Jeg er jo faktisk helnorsk.

Gelius, sex og Bibelen

Gelius har med boka si gått langt over streken
...Samtidig er det ikke bare Gelius jeg reagerer på. Det som får meg til å reagere enda mer er vår tilsynelatende evne til å tie stille.

INgentinggjør meg mer trist en det som jeg leser i norske aviser om Gelius sin bok "Sex i Bibelen".

For å si det sånn: Jeg kjenner ikke igjen så mye av det han skriver med noe av det som jeg har lest i min Bibel..

Om jeg noen gang skal presentere meg som kristen, er det siste jeg vil å bli identifisert med prest Einar Gelius. Greit at jeg har et dårlig forhold til han fra før i og med at han er vålrenga fan, og at jeg skrev et langt brev til han som 17-åring hvor jeg kjeftet han ned for å gå i mot Bibelens sannheter. Den gangen turte jeg aldri å poste brevet. Men nå får det være nok.

Saken er den at Gelius i dag slapp ut en bok "Sex i Bibelen". Jeg har ikke lest den og har aldri tenkt å lese den. Men jeg har dog lest en anmeldelse og noen referanser til boka i tillegg til et par utdtrag av setninger fra boka. Jeg trengte ikke lese mer. Jeg ble kvalm.

Mennesker som dette perverterer begrepet "kristen" og "prest" ved å skrive slike saker og så kalle seg dette. Det Gelius gjør er at han lager seg noe helt nytt ved å bruke ett fåtalls ord fra Bibelen, mikse det til sine egne setninger og i tillegg legge til perverse ord og beskrivelser. - Og fortsatt hevde at det er Guds Ord.

Vi må ikke glemme salme 119.160: Summen av Guds Ord er Sannhet.


For å si det kort: Jeg er ikke enig med Gelius om at porno er noe positivt og jeg er ikke enig at sex før ekteskapet er "helt greit". Jeg er ikke enig i at Bibelen "oser av sex og erotikk" (hvorfor må den på død og liv handle om det- det er jo ikke det som er sentrum av universet, eller er det jeg som har misforstått?).

Gelius sier at sex i kirken ses som "skam og skyld". Det er ikke den Gud jeg kjenner sitt syn på det i alle fall, for han har skapt det. Han skapte sex til noe rent, vakkert, som en kjærlighetsak mellom to (ikke tre) mennesker - innenfor ekteskapets rammer.

Kjære kristne venner: Gjennom å konkurrere i å være så liberale som overhode er mulig mister vi vår tro. Er det ikke heller da bedre å være noe konservativ? Tro kan ikke eksistere på bevisst kompromiss. For tro er tro. Og tror vi på Bibelen som Guds Ord så tror vi på hele. Stillhet er farlig. Stillhet samtykker. På tide å reise seg, eller hva?
Eller hva er vi egentlig redde for?

Vi trenger noen i dette landet som reiser seg som forbilder i sunn livsstil og som forsvarer Bibelen og vår tro. Og kan ikke våre kirkeledere gjøre dette,

....så får vi gjøre det selv.

Typ Motvind

Noen dager våkner man bare og man bare kjenner trykket. Puta skriker etter en ekstra klem, og melken trives best på gulvet. (De hersens svenske melkekartongene). Sykkelen roper höyere enn vanlig og vinden har plutselig blitt utrolig sur.


Å hvor jeg absolutt ikke elsker silke dager hvor motvinden ikke er spesielt hard, men man kan ikke akkurat kalle det medvind heller. Heller en sterk motvind som får en til å fighte, enn en svak som smyger seg over deg og som tapper deg for krefter og gjör deg likegyldig, motlös og får deg til å sovne på dekket.
For det er kanskje den vinden som er den farligste?

Men vet du, det er gjennom de små hverdagsmotvindene vi blir trent. Trent til å möte de motvindene som kommer til å komme i löpet av livet.. Jeg vet ikke så mye om seiling men jeg har lest at selv om det til tider blåser ganske sterkt mot båten i opptil 60 grader motvind går det å gjøre god fart framover.(dog ikke direkte motvind, men ganske skarp sidevind kalt bidevind) Man må bare vite de riktige grepene og klare å seile så langt opp mot vinden som mulig med fylte seil. Med dette kan man oppnå stor fart. (Rom 8.28: "Vi vet at alt tjener til det gode for dem som elsker Gud." Han kan altså bruke til og med det vi ser som minus for å få oss framover!!). Men blir man overmodig risikerer man å få vinden rett i mot – man havner i ”vindøyet” - slik at seilene blir stående å blafre og båten stopper. Blir man for defensiv, taper man konkurransen.

Jeg vil bruke seilene mine riktig. Jeg ber og önsker av hele mitt hjerte at Gud skal läre meg å styre mine seil så jeg kan ha fart framover - uansett hvilken vind jeg möter.

Hver dag, ALT VI GJÖR er en invistering i framtiden. Og med det perspektivet blir plutselig livsseiling i motvind spennende. Man kan trene seg i å bli glad over å söle melk over hele gulvet på grunn av de hersens svenske melkekartongene.

Jeg har litt å läre.