Norsk i svensk skog og mark.

– åja men du är vel van vid så här? Du är vel typ född i berget, är du inte?

– Jo visst, självklart, svarer jeg alltid.


Jeg er i full gang med å pakke sekken til to døgn ute i det fri, uten mat og på sann norsk overlevelsesinstinkt. Det jeg har forstått er at alle svensker har ett bilde av nordmenn men vandrestav i hånden, sekk på ryggen på toppet av verdens høyeste fjell.

Noe som forsåvidt er ganske sant..

Og jeg er klar! Absolutt topp inspirert og redo til alt som skal møte meg. Jeg har holdt meg uten kaffe en uke, for mine klassekameraters skyld, så ingen skal noen gang fortelle meg at jeg er egoistisk. Jeg sparer de for en mengde utbrudd i savn etter kaffekoppen. Vi vet absolutt nada om hva som skal skje, bortsett fra at vi kommer til å bli pressa psykisk og fysisk.
- en gyllen grunn til å unne seg å ha litt temprament, tenker jeg.

... Og jeg som trodde at jeg skulle gå bibelskole. Og her blir hele gjengen sendt ut villmarker og blir straffet alle mann om en av oss prøver å smugle oss så mye som en halv sukkerbit. Jeg forsøkte å finne måter å smugle det med meg, og jeg tror faktisk aldri de hadde funnet ut av det om jeg hadde sydd litt sukker inn i undertøyet.

Jeg fant ut at det var mindre bibelsk gjort så jeg holder meg til reglene og dropper sukkeret. Dog jeg fortsatt prøver å finne ut hvor i Bibelen det står skrevet om todøgnskogsturer uten mat i minusgrader.

Til slutt fikk jeg også bestemt meg for jakke. Jeg ville jo ha den lilla nye 24-jakka. På ett sett vil man jo ikke se helt ut som en taper der ute. Men det ble til med den blå-litt for store fordi Tom sier at den er litt varmere og mer praktisk.

Taper eller ikke.
Jess. Vi sees om noen dager. Jeg skal nok klare med bra. Friluft og fjellklatring er jeg jo vant til. Jeg er jo født med fjellsko på beina.

Jeg er jo faktisk helnorsk.