Punkt 1: Ærlighet

Jeg har tenkt mye i det siste. Om verdens, dens eksistens, om mine valg, mitt bosted, om Gud og andre ting.

Og med min besluttsomhet at jeg er for ofte åpen og deler mine såre ting skal jeg kun liste opp hva jeg har lært!

- Ærlighet: Å være ærlig mot andre, med Gud og ikke minst meg selv. Sannheten er av og til vanskelig og "face", men det er sannheten som hjelper en å komme videre i livet.

"Gud, hvorfor er du så himla langt borte?" Det at jeg sier det hjelper. Han er. Hans eksistens kommer ikke an på hvor mye jeg føler at han eksisterer. Han er. Derfor kan jeg si til han at han kjennes langt borte.

Jeg forventer av meg selv å være sterk.
og jeg er så lei av det!

Jeg må være ærlig med meg selv: jeg er svak. Det er Gud som gjør at jeg takler ting

Den vonde klumpen som har vært inni meg de to siste månedene holder på å forsvinne. Jeg begynner å skjønne ting, og tingen jeg begynner å skjønne er: Ærlighet.

Mennesker lærer meg ting uten at de vet det. Mennesker som jeg ikke vet hvem er, mennesker som ikke vet hvem jeg er, mennesker som er glad i meg og mennesker som bare synes jeg er en irriterende greie i et stort, fungerende univers. Mennesker påvirker mine valg i livet. Og ofte har det hjulpet meg med flere ting.

Jeg skal prøve å møte det og ikke bare fortrenge det vonde. Det er det vi vokser på. Jeg er lei av å være feig.

Livet er dritt av og til og av og til vil jeg pakke kofferten min, sette meg på toget og forsvinne.
Livet er dritt, men samtidig kan jeg smile

Jeg har Gud.