Halleluja! En snabel til 600 000 kroner!

Ja da er det tilbake. Jeg var faktisk klar. Nå er jeg ikke sikker lenger!
Det er ikke tilbake til det samme gamle, for jeg har begynt på Hamar Katderalskole. En av de beste i landet sies det. Denne skolen, som rektor skryter så stolt av; Den gode luften, de fine gangene, det store bibloteket og automatiserte gardiner -for ikke å snakke kunstverket av en snabel til 600 000 kroner! Det er ikke måte på. Så hvorfor skal vi være negative? Fotostudioet, lysene og lydrommet kunne ikke vært bedre.

Det som provoserer meg er alt snakket om det spesialdesignede servisert i kantinen og den gule veggen. Ikke én gang har jeg hørt rektor nevne noe om miljø og trivsel. For det er utstyret som gjelder.

Samtidig sitter jeg inne med en følelse av at vi 3. klassinger blir sittende som ofre av at vi er restene av den gamle læreplanen, at vi kun har 12 timer medietimer i uken og at vi er de eldste. Vi blir trampet på, kastet og stuet bort.

Men så er vi jo bare 11. 11 av en overbooket skole med 1400 elever. Så vi 11 er kanskje ikke så viktige? At vi blir nedprioriert kan de ikke si noe på, det har de allerede stolt fortalt oss. Vi får fire år gamle macer. disse er blitt brukt hver dag med tunge programmer og til privat bruk -i fire år! Og nå skal vi ha de. Rikitig nok har vi ferrest timer (som nevnt: 12 timer i uken), men gir det dem rett til å hive kastemateriale på oss?

Jeg tenker ikke bare nå, men på fremtiden. Uten full kompetanse for å lære og gjøre så mye jeg vil i mitt siste -og viktigste år i den videregående skolen, vil jeg ikke kunne bli så konkurransedyktig i at hardt arbeidsmiljø og det bekymrer meg! Dette handler ikke bare om de fire år gamle macene, men jeg tror dette bare er det første i køen vi kommer til å møte i vårt første og siste år på den nye, berømte, flotte storskolen som er sammensatt av kunstverk til hundre tusner av kroner.

men så er vi jo bare 11 som opplever nederlaget med den nye skolen. 11 av 1400, så da er det kanskje ikke så farlig hvis de 1389 elevene som er igjen får det som de vil?

På tide å stemme på Mjøsa folkens! ;p

http://interaktiv.vg.no/avstemning/?id=4541

Egoistens drømmer

Jeg ønsker meg en ny jakke, selv om jeg nettopp kjøpte en.
Jeg trenger derfor nye sko til den jakken jeg vil ha. De skal være dyre og pene.
Jeg vil ha den kjekkeste mannen i verden og vil gifte meg og få de peneste ungene.
Jeg vil bli karrierekvinne og tjene masse penger. Helst rundt millionen i året. Dette skal gjøre meg kjent. Jeg vil at alle skal se opp til meg, misunne meg og ønske at de vil være meg.
Jeg bruker masse penger for å bli pen. For å skape et bilde av at jeg er vellykket.
Jeg skal være best. I alt.

Jeg jeg jeg jeg jeg jeg!

Når alt kommer til alt. Hva er det som betyr noe?
Stoltheten står så sterkt at ydmykheten er godt gjemt i baklommen.

Hva betyr noe?
Ingenting av mine egoistiske drømmer.

For jeg har noe som er så mye bedre.

Jeg har bare latt hoveddelen bli tilegget. Bare latt Gud være en liten del.

Han skal være alt.
Han er alt.

...og det er mer enn egoistens drømmer

Motgangskristen

Gud.
Jeg vil fokusere på deg,
takke deg
være med deg

Men jeg glemmer det. Det er når jeg har medgang jeg plutselig glemmer, snur ryggen og ikke-vil. Jeg tar det som en selvfølge i stedet for å takke. Det er ikke slik det skal være- At det er i medgang jeg glemmer deg.

Takk at du er med. Hjelp meg å holde på de standpunkt jeg har tatt,

Jeg vet jo at det er når jeg har deg jeg har det best.
Uansett hvor bra jeg har det ellers.

Ekle, motbydelige, stygge mobbere.

(https://www.ung1881.no/Templates/Article____26144.aspx)

Ekle, motbydelige, stygge mobbere. Jeg skjønner at det er fordi de vil stifte et bekjentskap med meg, men ærlig talt. Det finnes ikke mer motståelige mennesker en dem. Jeg har gitt dem et eget navn. et navn jeg skal vanære de med resten av livet. De har valgt det selv og nå får de ekle, motbydelige stygge bilkjørerne tilbake.

SKUTERMOBB!

Det er greit at en ikke skal feie alle under en kam, noen av dem er jo tross alt hyggelige. Noen kaster seg ut av vinduet og og vinker hysterisk, andre blunker, mens noen nøyer seg med å vise fingerern. Uansett så kommer jeg da alt på min
1. Røde fine som både har nær- og langlys
2. Trafikksikker skuter som ikke går i mer enn 30
3. Noe pipende bremser

Så kommer søren meg den røde stygge volvoen (eller merchedesen eller hva det enn var) fullpakkede av blonde krøllete bakhoder. De har gjemt seg i mørket på et busstopp. I det jeg kommer nynnende og brummende forvi skrur de på lysene og kjører foran meg. De kjører i 10 km. Jeg gliser. Jeg skjønner det med en gang slik at jeg bare ligger etter. Etter fem minuttet undervurderer jeg deres tålmodighet og tenker at det er noen som har problemer med gassen. Jeg kjører forbi.

Rettere sagt: PRØVER å kjøre forbi. De har ikke problemer med gassen i det hele tatt. De gasser på før jeg rekker sidespeilet deres og de blonde, krøllete bakhuene rister av latter i det de forsvinner i horisonten. Jeg er sur. Pisst kaller jeg det. Desverre kan jeg ikke ta de igjen med mine fine 30 km/t. De nøyer seg ikke med en gang. De våger å yppe seg to ganger. Tre


De burde sperres inne. Helst livstid. De burde blitt banket helseløse. De burde bli siktet for psykisk -og fysisk vold. Ingen unnskyld at de misunner oss harme skuterkjørere. Vi har jo, tross alt et liv. Det er de jeg synes synd på. De burde fått behandling hele gjengen.

Trakassering. Diskriminering. Ekle, motbydelige, stygge mobbere. Skutermobb.