Ekle, motbydelige, stygge mobbere.

(https://www.ung1881.no/Templates/Article____26144.aspx)

Ekle, motbydelige, stygge mobbere. Jeg skjønner at det er fordi de vil stifte et bekjentskap med meg, men ærlig talt. Det finnes ikke mer motståelige mennesker en dem. Jeg har gitt dem et eget navn. et navn jeg skal vanære de med resten av livet. De har valgt det selv og nå får de ekle, motbydelige stygge bilkjørerne tilbake.

SKUTERMOBB!

Det er greit at en ikke skal feie alle under en kam, noen av dem er jo tross alt hyggelige. Noen kaster seg ut av vinduet og og vinker hysterisk, andre blunker, mens noen nøyer seg med å vise fingerern. Uansett så kommer jeg da alt på min
1. Røde fine som både har nær- og langlys
2. Trafikksikker skuter som ikke går i mer enn 30
3. Noe pipende bremser

Så kommer søren meg den røde stygge volvoen (eller merchedesen eller hva det enn var) fullpakkede av blonde krøllete bakhoder. De har gjemt seg i mørket på et busstopp. I det jeg kommer nynnende og brummende forvi skrur de på lysene og kjører foran meg. De kjører i 10 km. Jeg gliser. Jeg skjønner det med en gang slik at jeg bare ligger etter. Etter fem minuttet undervurderer jeg deres tålmodighet og tenker at det er noen som har problemer med gassen. Jeg kjører forbi.

Rettere sagt: PRØVER å kjøre forbi. De har ikke problemer med gassen i det hele tatt. De gasser på før jeg rekker sidespeilet deres og de blonde, krøllete bakhuene rister av latter i det de forsvinner i horisonten. Jeg er sur. Pisst kaller jeg det. Desverre kan jeg ikke ta de igjen med mine fine 30 km/t. De nøyer seg ikke med en gang. De våger å yppe seg to ganger. Tre


De burde sperres inne. Helst livstid. De burde blitt banket helseløse. De burde bli siktet for psykisk -og fysisk vold. Ingen unnskyld at de misunner oss harme skuterkjørere. Vi har jo, tross alt et liv. Det er de jeg synes synd på. De burde fått behandling hele gjengen.

Trakassering. Diskriminering. Ekle, motbydelige, stygge mobbere. Skutermobb.