Jeg ser rundt meg. Analyserer, tenker, lengter og leter. Jeg vet ikke hva jeg ser etter. Spenning, følelser, opplevelser. Tanken om å bli godtatt, tatt vare på, elsket.
Det fascinerer meg. Jeg sitter og leser norsk litteraturhistorie og er, fascinert! Det er helt klart at mennesket alltid, alltid, har vært opptatt av kjærlighet, forelskelse, spenning og tiltrekning. Det må altså sitte ganske dypt og grunnleggende. Vi mennesker har ikke alltid like mange likhetstrekk, men et som helt klart er der: Jakten etter kjærligheten, det perfekte som utfyller en tomhet på innsiden. Jeg prøver å smake på ordet, kjærlighet. For å forstå det må jeg også smake på hat. Motsetninger forsterker hverandre.
Hva er kjærlighet? Følelser, trygghet, sex, latter, sorg, knust hjerte? Men har noen noen gang blitt tilfredsstilt av det? Oppnådd det perfekte. oppnådd lidenskapen? Eller tenker en "det må være noe annet, det må være noe mer?!
Litteraturen baserer seg ofte på kjærlighet. Eller hat. Vi ønsker alle å oppleve kjærlighet. Hvorfor jakter vi etter den når vi vet den så ofte gjør vondt til syvende og sist. Den skuffer men er likevel så tiltrekkende! Den gjør vondt, men likevel vil vi ha mer!
Drømmen. Det er drømmen, lengselen og illusjonen om at den perfekte kjærligheten finnes. Det er som vi lever for å oppnå en drøm vi så sjeldent finner.
Den er sterk. Den kan slite oss til døde. Derfor er den så viktig for oss mennsker. Men hvorfor? Vi må altså ha blitt til for å erfare en kjærlighet. Det er derfor vi lever. uten kjærlighet er vi ingenting! Vi trenger å fylles på og når det ikke skjer blir vi lei, -ja deprimerte. Vi trenger kjærligheten for å overleve, men hvor, hvor??
Den finnes, men kanskje et helt annet sted enn vi leter..
Hos Gud
Han skapte oss av kjærlighet for at vi skulle få oppleve hans kjærlighet. Det er hele meningen med livet.
Uten kjærlighet dør vi
Uten Gud
No comments:
Post a Comment