Pasta är undervärderat. Verkligen.

Matlaging är en lek. Bokstaveligen talat.

Du behöver;
Pasta
Salt
vatten
en röd kittel
ett snyggt kök

- och lite Salem el Fakir-musik



Nån sa till mig att pastaen är färdig kokt när den kan hänga på väggen utan att falla ner. Med mina kök-kunnskaper tar jag emot allt jag kan få, och kokar pasta jämnt. Tvättar väggarna gör jag också.

Jag tycker om att koka pasta.


Njut.

Life&people

Sen; lördag
Mycket kreativt och snyggt skylt utanför lägenheten:
Samuel fixar smoothie och chocolad!!

Medan Marcus gjör kaffet...






"Hört om svensken....?"
"Tyst, Mats"









Jag tycker om människor.
Människor, kaffe, smoothie och chocolad.


Bra helg. Gud är god

En droppe regn

jag äskar svenska. Jag älskar svenska sånger. och jag älskar "En droppe regn".
Specialt medan jag sittar hemma och äter norsk chokolad och dricker kaffe.




Tack Sverige.

Jeg vil faktisk ikke bli skorsteinsfeier.

Kjære (norske) kvinner; La meg få være kvinne.

(http://thesartorialist.blogspot.com/2009_11_01_archive.html)

I dag skulle jeg gjerne ønske at jeg var i Ukraina...
... Ukraina spør du?
Ja, svarer jeg.

Det er duket for den internasjonale kvinnedagen for 100 gang, så kjære medkvinner; GRATULERER MED DAGEN! Kvinnedagen feires med at jeg herved offisielt bryter sjokoladestoppen min, tar frem sjokoladeansiktsmaske, kaffe. Og høye hæler.
Kvinnedagen skal feires med å være kvinne.

Så er det i gang igjen. Debattene flommer på vg.no og dagbladet.no om vi har kommet langt nok i likestillingen. Det debatteres i at kvinnen har så mye mer dårige lønninger enn menn. Helo; La mannen få få lov til å forsørge oss litt. Hva skal ellers være vår siste unskyldning for at de skal betale for oss på restaurant? - Hvis vi tjener likt eller mer enn de må jo til slutt betale 50/50, og i verste fall spandere på dem!

Ser vi ikke at den såkalte moderne tankegangen hos oss gjør at vi tenker at vi ikke er bra nok til å kjempe oss til toppen alene, uten hjelp av juksete stiger, kalt kjønnskvotering? Aldri vil vi kunne få en ordentlig ære over å komme langt, - da vi kun er "kvotert inn".

Missforstå meg rett; jeg er på INGEN måte fan av et mannsdominerte samfunn, men jeg sier bare det åpenbare; Jeg tror det er litt medfødte forskjeller på menn og kvinner. (Takk Gud!) Hvorfor vil plutselig vi alle inn i brannmannvesnet? Hvor godt funker det i høye hæler? -Jeg skal vedde på at det er flest mannlige pipefeiere i Norge også. Når begynner kjønnskvoteringen dit?

Kan vi ikke bare slappe litt av og finne stoltheten i å bare være....kvinne? Uten å måtte kjempe oss frem til noe "falskt idealbilde", av hva vi burde være. I dag blir jo mannen satt som ideal for kvinnen. Blir ikke det feil? Da må mannen få ha kvinnen som ideal og hvem vil vel ha kvinnelige menn i høye hæler?

Og du norske mann som godter deg med å lese at jeg er fullstendig enig med deg; GLEM DET. For dere har jammen noe å lære av ukrainske menn. (ja, tenk!). Når gjorde du forrige gang noe for en kvinne for at hun skulle kjenne seg som en kvinne, og bare takket henne for det? Nettopp. Det er ikke bare kvinnes feil at hun prøver å bli som deg for å bli annerkjent, når dere ikke forstår saken med å være glad for at hun er som hun er. Så vil vel dere merke ganske så fort, at kvinnen begynner å beundre dere igjen, i stedet for å hele tiden tenkte på dere som stygge konkurrenter.

Kan ikke kvinnedagen stilne litt i debattene og brukes til å bare være....kvinne? og bli sett på som kvinne. Er ikke det egentlig vår innerste drøm?
"For mer enn perler er hun verdt" - Ords 31.10

Sånn er det i andre land hvertfall. I Ukraina, for eksempel. Så i dag er dagen vi skal ønske oss bort til Ukraina. For der løfter mennene kvinnene gjennom gatene for å ære dem for dem de er.
- Finere enn å bli kvotert inn som skorsteinsfeier spør du meg.


Så norske kvinner; Glem for én gangs skyld fjaset om kjønnskvotering og påstående om at vi ikke er likestillt.

Kjære norske kvinner; La meg få lov til å være kvinne!

OBS

I dag på veien hjem fra skolen så var jeg opptatt av å skjerme meg mot vinden og kulden og snøen at jeg nesten misset plassen hvor jeg skal ta til høyre inn på en sti for å komme meg fort hjem.
Hver eneste dag går jeg den samme veien, så det burde ikke være noe problem å finne stien, jeg visste den jo kom snart. Men litt sur vind og blendende, dyp snø gjorde det vanskelig for meg. Spesielt når fokuset mitt ikke lå på å se etter stien, men hver eneste styrke og tanke jeg hadde lå i været som omringet meg fra alle sider og jeg holdt krampeaktig fast i det jeg hadde med meg for at det ikke skulle blåse bort og begraves i snøen. Jeg tok det som en selvfølge at jeg kom til å ta til høyre når det var tid for det. Tabbe.

Og det gikk opp for meg at det skremmende fort kan bli sånn ellers i livet. Vi kan bli så opptatte av å skjerme oss mot det som river i oss, det som er vanskelig, det som prøver å slå oss i ansiktet og det som prøver å få oss til å tryne, - Vi kan bli så opptatte av å se ned i bakken og skjerme oss for den sure vinden i ansiktet at vi fort misser greia. Tabbe?

Konsekvensene? Jo; du kommer kanskje hjem, og du klarer kanskje å skjerme deg litt. Men det tar lengre tid før du kommer frem dim du var på vei og dit du er på vei. Du kommer fortere frem om du velger å face vinden, lete aktivt etter stien og går til høyre.

Jeg hadde kommet hjem selv om jeg hadde fortsatt på samme vei som jeg var på. Du kunne jo bare snudd, sier du. Jo, - men det hadde ikke vært så mye vits, da hadde jeg heller bare fortsatt der jeg gikk. Jeg er i alle fall glad jeg løftet ansiktet i denne snøstormen Uppsala er omringet av, slik at jeg oppdaget i tide at jeg var på feil vei så jeg kunne ta tre små skritt tilbake og ta til høyre inn på stien.
I dag slapp jeg å gå den omveien. Og det er jeg glad for.

...- For der er det til og med speilblank is.

Ny tid for blanko!

... eller korrekturlakk som noen velger å kalle det.
Uansett; noen ganger får den nye ben å gå på.
Spesielt om du flytter til Sverige og velger å blogge om OL og medaljer og sånn.

Så da sier jeg takk for meg når det gjelder blogging om sport på en stund, og satser på å komme tilbake med hva som helst annet. Så forhåpentligvis vinner jeg tilbake mine lesere og kommentar-potensielle skrivere som i mellomtiden sovnet under OL.

Noen vil kanskje si...

... at jeg blogger litt vel mye om sport om dagen, og det er kanskje sant

. Og dermed lurer dere kanskje som har skjedd med meg.

Men ingen grunn panikk - ennå. Det har bare vært OL.
og jeg er norsk.

Greia er at om du er norsk har du vunnet nesten 5 medaljer i vinter OL! - sammen med en million andre! En gladelig nyhet for alle sofaslitende OL Supportere! Jeg leste nemlig nettopp at Norge har vunnet 4,73 medaljer per million innbyggere i vinter OL. HOW COOL ER IKKE DET?

So in the theory, I, personally, have won almost 5 medals in winter olympic games- shared with one million other nowegians.. But you know. We are all one!! That´s make me sporty! Thats cool.

On second place is Austria with 1, 91 medals each million in the country. So read this:

http://www.dagbladet.no/2010/03/02/sport/jarle_aambo/esten_kommenterer/ol_i_vancouver/olympiatoppen/10647597/

and then you should read this in Wall Street Journal: "The mystery of Norway". http://online.wsj.com/article/SB10001424052748704188104575084093472505542.html?mod=WSJ_World_MIDDLENews

Good reading.

Og nå kan du få stemme på meningsmålingen på høyre side på siden her.

Ska vi pumpa lite?

Ja du vil vel kanskje ikke tro at jeg ser slik ut....


.. og det gjør jeg forsåvidt ikke heller.

Men i dag har S pumpa jern. Og hvem skulle noen gang trodd det? Og mer orker jeg ikke å skrive for jeg har nok med å løfte armene i det jeg skal pusse tennene. Derfor velger jeg å gjøre det i korte intervaller. og lengre tid har jeg aldri tidligere brukt for å få tennene rene.


Alle kvinner burde forresten gjøre som meg, sier Dagbladet:

http://www.dagbladet.no/dinside/2005/10/19/446862.html