Kjære (norske) kvinner; La meg få være kvinne.
I dag skulle jeg gjerne ønske at jeg var i Ukraina...
... Ukraina spør du?
Ja, svarer jeg.
Det er duket for den internasjonale kvinnedagen for 100 gang, så kjære medkvinner; GRATULERER MED DAGEN! Kvinnedagen feires med at jeg herved offisielt bryter sjokoladestoppen min, tar frem sjokoladeansiktsmaske, kaffe. Og høye hæler.
Kvinnedagen skal feires med å være kvinne.
Så er det i gang igjen. Debattene flommer på vg.no og dagbladet.no om vi har kommet langt nok i likestillingen. Det debatteres i at kvinnen har så mye mer dårige lønninger enn menn. Helo; La mannen få få lov til å forsørge oss litt. Hva skal ellers være vår siste unskyldning for at de skal betale for oss på restaurant? - Hvis vi tjener likt eller mer enn de må jo til slutt betale 50/50, og i verste fall spandere på dem!
Ser vi ikke at den såkalte moderne tankegangen hos oss gjør at vi tenker at vi ikke er bra nok til å kjempe oss til toppen alene, uten hjelp av juksete stiger, kalt kjønnskvotering? Aldri vil vi kunne få en ordentlig ære over å komme langt, - da vi kun er "kvotert inn".
Missforstå meg rett; jeg er på INGEN måte fan av et mannsdominerte samfunn, men jeg sier bare det åpenbare; Jeg tror det er litt medfødte forskjeller på menn og kvinner. (Takk Gud!) Hvorfor vil plutselig vi alle inn i brannmannvesnet? Hvor godt funker det i høye hæler? -Jeg skal vedde på at det er flest mannlige pipefeiere i Norge også. Når begynner kjønnskvoteringen dit?
Kan vi ikke bare slappe litt av og finne stoltheten i å bare være....kvinne? Uten å måtte kjempe oss frem til noe "falskt idealbilde", av hva vi burde være. I dag blir jo mannen satt som ideal for kvinnen. Blir ikke det feil? Da må mannen få ha kvinnen som ideal og hvem vil vel ha kvinnelige menn i høye hæler?
Og du norske mann som godter deg med å lese at jeg er fullstendig enig med deg; GLEM DET. For dere har jammen noe å lære av ukrainske menn. (ja, tenk!). Når gjorde du forrige gang noe for en kvinne for at hun skulle kjenne seg som en kvinne, og bare takket henne for det? Nettopp. Det er ikke bare kvinnes feil at hun prøver å bli som deg for å bli annerkjent, når dere ikke forstår saken med å være glad for at hun er som hun er. Så vil vel dere merke ganske så fort, at kvinnen begynner å beundre dere igjen, i stedet for å hele tiden tenkte på dere som stygge konkurrenter.
Kan ikke kvinnedagen stilne litt i debattene og brukes til å bare være....kvinne? og bli sett på som kvinne. Er ikke det egentlig vår innerste drøm?
"For mer enn perler er hun verdt" - Ords 31.10
Sånn er det i andre land hvertfall. I Ukraina, for eksempel. Så i dag er dagen vi skal ønske oss bort til Ukraina. For der løfter mennene kvinnene gjennom gatene for å ære dem for dem de er.
- Finere enn å bli kvotert inn som skorsteinsfeier spør du meg.
Så norske kvinner; Glem for én gangs skyld fjaset om kjønnskvotering og påstående om at vi ikke er likestillt.
Kjære norske kvinner; La meg få lov til å være kvinne!
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
4 comments:
Du er vel litt ironisk her, er du ikke? Jeg ville i alle fall føle meg mindreverdig om en mann betaler for meg på restaurant fordi han har en viktigere og bedre betalt stilling enn meg, eller fordi jeg ikke kan betale selv... Verre enn å være kjønnskvotert... Ikke fordi at det at jeg ikke kan betale for meg selv på restaurant, er fordi jeg er kvinne, det er fordi jeg er student. Hadde det vært på grunn av kjønnet mitt, hadde jeg ikke likt det. Men joda, det her kunne vi sikkert diskutert mer, men nøyer meg med å la deg registrere at jeg fortsatt en gang i blant stikker innom bloggen din og synes du skriver bra og underholdende :)
Hehe. Det er vel en god blanding av alt. Men gitt; ikke så mye ironi denne gangen. Spanderinga er kanskje dratt litt langt, men skal dog sies at jeg synes det er søtt når mannen spanderer fordi han VIL. - på ingen måte fordi han har bedre stilling, men da kan man i alle fall la han spandere med god samvittighet. ;) Hadde jeg derimot blitt spandert på BARE fordi jeg var student og ikke hadde penger, - det hadde vært trist.
Og når det kommer til den egentlige meningen så er ikke selve spanderingen så utrolig viktig. Det går nok litt dypere enn det. Tanken om kjønnsroller er provoserende nok for mange der ute, så jeg lar det bli med det.
Og; Jeg er for selvstendige kvinner og karrierekvinner så det holder, men så er jeg kanskje samtidig en stille kjønnsrolleforkjemper. Kanskje et usannsynlig paradoks, men paradokser er alltid like spennende.
Nå ble jeg engasjert her, så lar det stilne selv. Takk Oda! Gøy å høre fra deg! Utrolig lenge siden! :)=)
Jeg vrir på det du sier. Du er ikke enig med meg, Jeg er enig med deg. Bra vinkla innlegg ^^
ja! Hei til deg også, ching chai.
Post a Comment