http://www.oslokameraklubb.no/gallerier/kb/2005/pages/050315_Liz_Palm_linedans.htm
Jeg er en linedanser. - Er du?
Ofte tar jeg meg selv i å være godtroende og lettlurt. Jeg lar vesken ligge på stolen mens jeg beveger meg uten rekkevidde i god tro om at ingen tar vesken, pengene eller mobilen.
De vet å utnytte slike som meg. Naive jenter. Det er mange av oss.
Jeg er klar over det og prøver å finne en balansegang. En må finne balansen mellom å være for naiv og for skeptisk. Dersom en er skeptisk og kritisk vil en støte mennesker fra seg. Likevel ved for mye naivitet- og godtroende dummhet vil det slå hardt tilbake på seg selv.
Noen som vet hvor grensen ligger?
En må jo bare prøve...og erfare
og noe sier meg at erfaringene bare vil være vonde når en mister balansen og treffer gulvet 10m lenger nede?
2 comments:
Kan love deg at noen ganger er gulvet lenger enn 10 m nede også... Føles slik noen ganger i hvert fall! Men man lærer av det også, tro det eller ei.
Men glem aldri å se fremover, noen ganger skjer det ting som er så ufattelig bra! Og de tingene må man ta vare på og aldri glemme...
Viktig med et blikk framover, enig med herr eller frk anonym der.. Ikke bare for at det kan skje bra ting dersom man løfter blikket og ser langt fram, men man får dessuten en mye stødigere kurs og klarer å holde balansen bedre.
Men selvfølgelig, vi vil nok alle falle et par ganger i livet. Kanskje lavt. Kanksje høyt. Det er da det er godt å ha en venn på sidelinjen som kan ta deg imot, eller lindre fallet. Vil alltid stå på sidalinja, for deg, Sandra. Hvem vet hvor veien går til neste år, er ikke sikkert vi balanserer på samme linje, eller linje ved siden av hverandre.
Men verden er ikke så stor, vil alltids være mulig å knyte trådene våre sammen, slik at vi kan gå på hver vår side og møtes på midten :)
Post a Comment