Oki, husker du siste runden på 3000 meteren?
Det å bare bite tennene sammen, presse på og overbevise seg selv gjennom den heseblesende pusten at «ok, dette klarer jeg»!
(og gjennomfører du 3000m uten problemer så glem sammenligning og tenk heller på hvordan jeg har det den siste runden!)
Ja. Sånn er det nå. Forskjellen er at det ikke varer i 15 minutter. Det er fortsatt mange uker igjen. Siste året på videregående. Siste runden. Jeg lovte meg selv at fjorårets stress ikke skulle gjenta seg. og nå er det verre. Tusen ganger verre.
Jeg har trykket på pauseknappen. Satt livet på pause dette året, ser på at andre fungerer mens livet mitt er på vent. For jeg må fokusere på skolen.
Det gjelder kun å jobbe, jobbe, jobbe. Stenge slitenheten og følelsene inne, bite tennene sammen og jobbe mer. Skrive, gjøre oppgaver, innleveringer. Unnskyld uttrykket, men det er et sant helvete.
Det tar ikke slutt. Uke etter uke, flere og flere oppgaver. Det er vanskelig å tenke på at om under ett år er jeg ferdig (uten tanke på at jeg sikker skal på høyskole senere, men det orker jeg ikke tenke på).
Jeg er sliten, men jeg kan ikke kjenne på den. Hvis jeg kjenner på den vil slitenheten ta meg igjen og føre til skulk og fravær. Begynner jeg å tenke negativt blir jeg fanget i en skummel, ond sirkel. Kvalmen før skoledagen må stenges inne i det jeg løper for å rekke bussen.
men jeg skal gjennomføre og jeg skal gjennomføre det så sinnsykt bra.
4 comments:
åå sandra!!!
jeg syns så synd på deg!!!
jeg ser IKKE for meg at min broder jobber så mye og hardt som deg for å si det slik!!
Men, ikke at det hjelper å si det, men stå på også er det ikke så altfor lenger til det det er jul, og så vinterferie og så påskeferie og så sommmerferie og så er du ferdig=)
klem fra meg
Jeg beundrer ditt mot, skulle jeg ønske jeg klarte å satse mer på skolen... Stå på, vennen!
Sandra, jeg får helt vondt av deg!
Jeg ser deg jo på skolen vær dag, og jeg ser du er sliten. Jeg har også hatt fryktelig mye denne uka, men jeg skjønner nå at det jeg har slitet med, ikke er noen ting i forhold til hva du har drevet med=/
Hold ut, jenta mi! Jeg veit du kan klare det, 1.premien venter på deg ved målstreken. Og så er det hele over^^
Take care<3
Uff, siste runden paa 3000 meteren, vil ikke tenke paa det, vil ikke! Vil ikke hjem igjen til Norge, for det foerste de kommer til aa gjoere naar jeg starter paa siste aaret er aa tvinge meg til aa loepe 3000 meteren!
Stakkars dere som sliter dere halvt i hjel med siste aaret! Min tanker gaar til dere (om dere vil tenke litt paa meg naar jeg starter paa siste aaret ogsaa, hehe)!
Oppmuntringsklem hele veien fra Kina!
Post a Comment