Ufrivillig Tyvlytter

Jeg lærer nye ting. Til stadighet lærer jeg nye ting.
På bussen lærer jeg en hel del! Kanskje det er et av stedene jeg lærer mest.

I dag lærte jeg av de blonde bergenserbertene foran hvordan jeg slår opp med en kjæreste uten å bli syndebukken, gutta bak til høyre lærte hvordan jeg skal skifte hjul når bilen punkterer og fjortissene bakerst lærte meg hva jeg ikke skal gjøre for å bli kastet av bussen.

På skolebussen hver dag har jeg en tendens til å havne i nærheten av de som har de personlige samtalene. Ikke misforstå meg, jeg tyvlytter ikke med vilje, men det er umulig å ikke la være å høre når de snakker høyt om gutten som ikke svarer på meldinger og venninnens råd om at hun må være litt mer kostbar.
Neste dag får jeg oppdateringer om det har funket. Noe som det vanligvis ikke gjør.

Det er snakk om offentlig rådgivning. Kanskje de snakker såpass høyt i håp om at noen andre på bussen skal gi råd. Ja, det tror jeg. Neste gang skal jeg reise meg og si "Kanskje han rett og slett ikke er interressert?" Så har jeg spart meg for gnagingen et par uker forover.

Det er på bussen de rasistiske utbruddene også kommer og det plager meg grenseløst. All dritten som blir slengt som om det var godteri. Kommentarene blir godt tatt imot med høylyst latter og en fortsettende mobbing av nerden i klassen som er "taper" fordi'n ikke er som alle andre.
Stakkarer som meg, som sitter pent og pyntelig på setet sitt blir vitner til sladderet, drittpreiken og rasistene som sitter nest bakerst i bussen.

Gutta på bussen liker å snakke om traktorer. De diskuterer merker. De krangler også om hvem drakk mest og hvem som gjorde kulest stunt. - Selvfølgelig etter andres referat siden de husker svært lite selv.

Forettningsmennene har flyttet kontorene sine inn på bussen. De snakker høyt og tydelig og brifer med sine avtaler og fine mobiler. Hadde de vært så fine foretningsmenn hadde de kjørt BMW, ikke kollektivtrafikk. Dersom de da ikke er svært opptatt av miljøet.

Av og til kommer det en irriterende jentunge på sju år og prøver å låne telefonen min. Skeptisk lar jeg henne se på den. Hun spør alle slags uinterressante spørsmål. Hun fortsetter helt til hun også begynner å lytte til samtalen bak til venstre hvor det snakkes om tabbene som ble begått foran hele klassen.

Jeg lærer masse. Spesielt på bussen.
Det viktigste jeg ar lært er at jeg skal holde kjeft om mine personlige problemer, kjærlighetsproblemer, avtaler og hvor jeg har kjøpt telefonen min.
Jeg skal i alle fall gjøre det stille.

Det er mange som meg der ute. Ufrivillige tyvlyttere