Den glade dag

«Du kan prøve å være litt blid da»

«hold kjeft!»

Jeg var i dårlig humør i dag. Fryktelig dårlig humør. Jeg tror kanskje jeg bare smilte to ganger i løpet av skoledagen, og det var da:

- da læreren min kom med en av sine fantastiske vitser om svensken, dansken og nordmannen
- da jeg trynte i kantina

og det siste var forsåvidt ikke fordi jeg hadde det morsomt, heller for å skjule for offentligheten alt det som faktisk kokte inni meg.

«men kjære deg», sier du kanskje
og vet du da svarer jeg
«å, men kjære deg»

du vet ikke hvordan det er å våkne til britney spears på radioen, finne ut at det snør først etter du har begynt å løpe til bussen (og det er for sent å snu og løpe tilbake for å ta på seg noen andre sko som ikke sklir i snøen, et skjerf og en jakke som ikke er beregnet på sol og blomsterdufter). Du vet ikke hvordan det er å måtte stå i bussen fra Stange til Hamar for så å komme seg inn på skolen og brette papp en hel skoledag for at det på en eller annen måte skal ligne et hjemmesnekra brettspill! og ikke mist løpe tusen ganger frem og tilbake til en printer som bare vil diskutere og argumentere og som bare spytter papir på deg når du sparker til den.

så neste gang du sier

«Du kan prøve å være litt blid da»

og neste gang jeg sier

«hold kjeft!»

så er det altså ikke deg,
det er meg
og snø. og buss. og den hersens pappen som skal prøve å forestille et hjemmesnekret brettspill. og ikke minst en kjeftende printer..


:)