Ibsens moderne Nora; mannen i oransje genser og rosa gummistøvler

Jeg er ikke feminist
Jeg er for likestilling



Kvinnene må snart betale mer bilforsikring fordi de er dårligere og dermed dyrere sjåfører. Vi vil at mennene skal være like verdifulle. Snakker vi om en aksjon for å sette likestilling for menn på dagsorden?

Neste sak på sakslisten for likestillingsministeren er frierier. Neste sak er kampen om en lovfestet lov som sier at det er kvinnen som skal kjøpe ring. At det er kvinnen som skal gå ned på kne å gi mannen sine løfter. I hvert fall 40% av kvinnene må få fri. For å holde oversikt om at 40% av kvinnene får fri, skal det settes opp kontorer i vårt kvinnevennelige land for å registrere antall kvinnelige frierier. Disse kontorene skal kalles «Statskontor-for-frierier-for-et-mer-kvinnevennelig-samfunn»

Jeg har et problem. Et diskusjonsproblem. Spesielt med menn. Og jeg må innrømme at jeg tror problemet ligger i at jeg er kvinne. Jeg har det problemet med fire- fem forskjellige debattemner som gjør at jeg til stadighet havner i heftige diskusjoner med menn og det ender opp med at jeg må styre meg for å ikke å knuse, eller, prøve å knuse noe. Det pleier å funke dårlig fordi det ender opp med at jeg er uheldig og skader meg selv i stedet for å skade tingene jeg knuser, eller, prøver å knuse. Sjeldent er jeg enig med menn. Så jeg kjenner jeg får litt angst. Det er en uvant situasjon å håndtere for meg og jeg vet ikke hvor jeg skal gjøre av meg. Jeg får angst for at jeg har funnet et debattemne det later til at menn er enige med meg i. Likestilling. Likestillingen har fått et nytt navn: Mannsdiskriminering.

Jeg er kvinne. Og Ibsen-entusiast. Men Ibsens overføring av kvinnesynet har gått for langt. I stedet for at kvinnen sitter hjemme og er nikkedukke og smiledukke og arbeidsdukke og sydukke og lekedukke, er nå mannen blitt den nye Ibsens Nora. Dagens menn liker seg på sidelinjen og nøyer seg med å nikke og smile og arbeide og sy og leke. For ikke å snakke om at de er blitt tøfler som med glede går med den signaloransje genseren kun fordi dama har sagt at hun synes at den er fin.

Jeg har vurdert det. Eller jeg har bestemt meg. Når jeg får meg kjæreste. Den gangen jeg får meg kjæreste. En eller annen gang i fremtiden skal jeg få meg kjæreste. Da skal jeg kjøpe den styggeste genseren jeg har sett. Signaloransje. Og så skal jeg kjøpe rosa støvler. Deretter skal jeg gi han det i gave og si at jeg synes det er fint. Og han kommer til å bruke det. Det er det som er med dagens uselvstendige menn. Den moderne Nora har fått et ansikt; Mannen i den oransje genseren og med rosa gummistøvler.

Jeg er for likestilling. For å forstå likestillingen må vi tilbake til den gode gamle kommunismen. Ikke misforstå, jeg støtter ikke massakrene til Stalin, men kommunistene forsto det med likestilling. Kommunismen er likestillingens ideologi. Det skal være likt. Fifty-fifty. Ingen fordeler og ingen ulemper. Jeg støtter denne ideologien, der alle får det de trenger! Alle får et par rosa støvler og en bil.

Folk elsker konkurranser. Slå rekorder. Mange ønsker å slå rekorden i antall timer å hoppe på ett ben, eller å få plass i en så liten boks som mulig. Folk elsker konkurranser. Spesielt kvinner. Feminister elsker konkurranse. Den viktigste konkurransen blant de såkalte feministene, dreier det seg å få plass til flest mulig varianter av ordet kvinneundertrykkelse, eller ord som indirekte handler om det samme, på kortest mulig tid. Ord som; kvinneundertrykkelse, kvinnediskriminering, likestilling, undertrykkelse og lukeparkering.

Lukeparkering. Feminister hater ordet lukeparkering (jeg og for så vidt, men det vil bare ødelegge poenget mitt). Feministene bruker ordet lukeparkering i sitt forsøk for å forklare hvordan kvinnene blir diskriminert. For kvinnene er blitt kjent for sine elendige lukeparkeringer. Og hvem får skylden av feministene? Mannfolka. Mannfolka får skylden for å parkere bilene på en hevnlysten måte for å banke det inn i kvinnene at de er elendige til å lukeparkere. En gang i tiden hadde SASBraathen en reklame som måtte bli fjernet fordi feministene mente at den var diskriminerende. En blondine som prøvde å lukeparkere. Jeg vil nå heller påstå at det var blondinen som ble mobbet, ikke kvinnen. Derfor er det kanskje jeg som burde føle meg ekstra truffet. Men jeg er for likestilling, og jeg aksepterer at jeg ikke er så god til å lukeparkere. men egentlig; når jeg tenker meg om - så er jeg ikke så verst egentlig.

Uansett; Mannshatere kan vi kalle de. Feministene som skjuler seg bak masken som sier at de er for likestilling. Mannshaterne. Feministene har en ting til felles i tillegg til en offentlig tittel om at de er for likestilling; De liker ikke menn. De skylder på mennene for at kvinnene er dårlige til å lukeparkere, kjøre og sparke fotball. Egentlig kan de takke seg selv. Det er kvinnen selv som har kjempet for mer arbeid, høyere stillinger og mer travelhet. Ikke rart det blir mange ulykker når kvinnen skal snakke i telefonen, lese avisen, mate ungen og kjøre bil – samtidig.

Så vi må snu likestillingen. Tilbake til kommunismen! Mennene må opp og frem. de må slutte å stå på sidelinjen i signaloransje genser og rosa gummistøvler. De må ta opp kampen, slik som Nora gjør på slutten av Ibsens «Et dukkehjem»! Ikke at de stikker hjemmefra, langt ifra. Hjemme skal de holde seg, men jammen må de ta et tak. Først da kan vi få menn som kræsjer mer, fordi de da vil snakke i telefonen, lese avisen, mate ungen og kjøre bil samtidig. Og dermed vil bilforsikringen også gå opp for mennene. Det er diskriminerende at det bare er kvinnen som skal få høyere bilforsikring.

Jeg er ikke feminist
Jeg er for likestilling