Se! Guds kjærtegn!

Når det kommer til det punkt at jeg står igjen med tomme hender, ser jeg meg rundt og ser Gud.

Når jeg kommer til det punkt at hendene mine er fylt av gode ting, ser jeg meg rundt og ser at det er Gud.
Det er ingen tilfeldighet. Det er ingen tilfeldighet mellom det som skjer i livet og Gud. Ikke når det kommer til velsignelser. Jeg ser meg rundt og ser Gud i alt som får meg til å smile. Er det ikke han som har skapt menneskene? Er det da ikke han som velsigner, som putter små kjærlighetstegn til oss. Er det ikke Han som skal ha æren for det?

Jo. Jeg hadde ikke klart noen ting uten Gud. Og jeg takker for at han har gitt meg et ønske til å drive med det som han ønsker at jeg skal drive med. Vi er enige, og han er med meg. Jeg vet at han alltid vil være med meg. Det er så godt å ikke være ensom.

men hvorfor meg? I dette universet, hvorfor gidde å bry seg om meg? og det kule er; han bryr seg om alle like høyt. og likevel elsker han alle høyest. Rart, utenfor menneskets konstruerte hjerne. men aksepterer vi det, åpner vi døren til et spennende liv. Et liv i Guds hender, og tro meg – Han gjør det ikke kjedelig!

Jeg vet det skjer mye dritt. Jeg har jo vært midt i det, men vi må ikke glemme Gud! Han er håpet og roten til å komme oss ut av det.
Det er ikke han som er årsaken til det vonde, men han er muligheten til å komme seg videre! La oss bare huske på det!

Gud, virkelig; Jeg kan ikke leve uten deg!