Reisebrev_ Delhi

Reisebrev nummer to kommer samtidig. Jeg har funnet ut hvordan jeg skal faa blogget de faa minuttene jeg har internett. Jeg skriver brev. Er veldig fornoyd med meg selv med den ideen. Er paa flyplassen i Delhi, kom i gaar, naa skal vi videre til Bagdogra og Siliguri, mot fjellene. det blir bra.

Fant macbook med saakalt high speed internett og har vaert her i tusen aar. snakk om ekspress. men jess. Alt tar noen tusen aar ekstra, med ja koser meg!

Pappa hilser

Reisekort 1_ Helsinki

Ville sende kort, og klarte ikke bestemme meg til hvem, saa sender til alle!! Smilefjes

India; Here I come

Så hvis noen ikke har fortalt meg alt de har på hjerte, type; jeg elsker deg til døde eller noe i den duren så er det på tide nå. For i morgen drar jeg til India, pakkinga er halvveis i gang og kofferten er overfull. Men ting ordner seg. Alltid. og overfulle kofferter er forøvrig ikke mitt største problem. For fem dager siden fant vi ut at «Oi, vi har glemt å vaksinere oss». Men du vet; ting ordner seg og både pappa og jeg var vaksinert mot ABCD hypofisus, megafysius, syfosius og alt det der.. Ja, for det er pappa og jeg som skal på tur. til O det Store Himalaya på grensen til Nepal. For de som er lokalkjent, slik som stangesokninger pleier å være, så er det nærmere bestemt Darjeeling og Sikkim vi skal. Og det blir kult. Spesielt i og med at jeg var der for seks år siden og siden de i landsbyene ikke hadde sett hvite før ble jeg med ett deres beste venn, og de sier fortsatt til pappa at jeg er deres beste venn, så seks år etter skal jeg tilbake og hilse på alle bestevennene jeg fikk for seks år siden og som jeg selvfølgelig husker alle navn og ansikter på. Det blir vel litt nikking og smiling og klemming, med et spørrende blikk til pappa; Hvem er så dette? For Himalaya er et så kalt, for å si det på et litt ungdommelig språk, «Fett» sted å være, alle burde jo dra dit, ikke fordi man blir så spesielt feite, men fordi det rett og slett tar av med kulhet. Og jeg gleder meg. Jeg har for anledningen kjøpt meg kamera, til og med en ekstra 200 mm linse, så jeg kan fotografere elefantene langs veien. For det så vi forrige gang, to meter unna jeepen, eller boksen på fire hjul, der var det en elefant. Alle så den utenom meg, for jeg satt inneklemt i baksetet med tusen indiske mennesker rundt meg som babla på et annet språk og jeg skjønte egentlig ikke greia før det var for sent. Men jeg hørte den. Jeg ahr hørt en elefant på nært holdt, men denne gangen skal jeg avansere og ikke bare høre. Jeg skal se den og ta bilder av den. Og i disse tider er det regntid i India. Eller det var ikke helt sant, det er overgang fra regntid til ikke regntid, så sola kommer neste uke i følge yr.no og da blir det 30 grader på Sandra, så kofferten er forsåvidt full av shorts, tskjorter og paraply. Så i morgen står jeg klar til første flyavgang. Da går turen til Helsinki hvor vi skal være i tolv timer. og jeg synes det er kult å dra til Helsinki, spesielt etter å ha lest «Fakta om Finland» av Erlend Loe. Så er det New Dehli og deretter nordIndia. Vest Bengal. Ja jeg gleder meg. Jeg skal skaffe meg indisk SIM kort. Ikke overring meg på mitt andre nummer for da blir det en dyr telefonregning på meg, og da må jeg bruke pengene som skal til New York og hvis jeg da må avlyse turen er det din feil. Men selfølgelig, hvis du føler et behov for å si noe type; Jeg elsker deg eller ha en god tur, så er det selvfølgelig tilgivelig. Hvis du er villig til å betale telefonregningen. Ære være facebook og mail. Jeg skal finne meg en internettkafe i ny og ne når jeg ikke er for opptatt med å løpe rundt med bestevennene mine opp og ned Himalaya. Kanskje det blir en liten svippom Mount Everest også. Inntill 8. oktober; see you then! For mer informasjon om hvorfor jeg løper rundt på farten noen tusen over havet så sjekk ut www.hedmarkmisjon.no

På tide å snakke om: Griser

Så blogget jeg igjen, og jeg vet ikke om vi burde ta det som et positivt eller negativt tegn. Enten har jeg klart å roe meg, eller så har jeg rett og slett ikke mye sosialt liv. Jeg gidder ikke vurdere det. Uansett. Dette blogginnlegget skal handle om griser. Ja, griser. Og spør du meg hvorfor jeg skal blogge om griser så ser jeg bare rart på deg. Jeg har aldri blogget om griser og jeg synes da det er på tide at jeg blogger om griser. For griser er noen fascinerende dyr. Visste du at de faktisk er en anelse rosa under all skitten? Og hvor mange andre dyr finner vi som er rosa? Svært, få, hvertfall i Norge. I farten kommer jeg bare på meitemarken som har tendenser til å være rosa. Så av fargen burde vi egentlig anslå at grisene burde være noe feminine, noe jeg altså ikke ser helt med en gang. Men under jorda, er de rosa. Altså; det må gå ann å finne noe. Kanskje det har noe med måten de snakker på. Jeg syns grynting er fint jeg. Jeg har alltid latt meg fascinere av grynting. Dessuten; hvinene til grisen når den kommer borti strømgjerdet kan minne litt om et jentehyl og en jentes reaksjon når hun får litt watt i seg. Men hvertfall; Jeg har fått bevist på at griser har følelser; de hviner når de kommer borti gjerdet. For her om dagen, ja tro det eller ei, jeg har begynt å søke grisene der jeg finner dem. Folka mine dro og jeg må dermed ta veien til grisene på Grimerud gård. Og ikke misforstå meg, griser er trivelige dyr, kjempetrivelige og de lytter som oftest på det jeg har å si. Samtidig føler jeg meg litt som den bortkommne sønn, husker du? Han som satt og spiste med grisene. Men hey, jeg spiser ikke med de da. Bare betrakter deres utrolige fascinerende gange og høye grynt.

Men vær snill med dem; ikke undervuder griser, de har noen fabelaktige egenskaper og under all skitten kan vi skimte et glimt av ren feminisme.

og da må det jo bare være bra.

og synes du dette var et bortkastet blogginnlegg anbefaler jeg et grisebesø på Grimerud går så forstår du straks at griser ikke bare er griser.

så det..

Hvilket offer

Sandra måtte nettopp si nei til å fotografere Stevie Wonders konserten.

For et surt eple å bite i.

Styrketrening på sitt beste

Armene verker og de henger slapt. ikke fordi jeg er lite trent, men nettopp fordi jeg har trent! Denne helgen har vært trening på sitt beste! Ikke på treningsstudio, ikke i friluft, men på jobb! Sandra har vært på jobb og merker på kroppen at hun er fullt trent for flere uker fremover. For om et kamera ikke veier femti kilo, så er det ikke langt unna. Spesielt etter fire timer med armstrakt fotografering med svær linse som rekker opp til månen. Så det er derfor jeg sier ja til disse jobbene. på grunn av treningen, alle vet hvor glad jeg er i å trene, og i det jeg løper rundt, bøyer meg og hopper, som jeg tar som en god treningsøkt, så er det ikke et forsøk på å fange øyeblikk, jeg ser kun mitt snitt til å trene og utruste min kondisjon, som etter denne helgens treningsøkt, er forberdret til sitt ytterste potensiale. Jeg liker å trene og når jeg kan trene OG jobbe samtidig, da finnes det ingenting (ingenting!) som er bedre. Så oppslukt blir jeg, at jeg glemmer og spise og må kjøpe meg pølse på Statoil klokken ett på natten etter jobbøkt, for å være klar om seks timer for da begynner en åtte timers økt bak kassa før neste treningskombinerte jobbing starter ikke lenge etter. Og hvis du spør meg hvor mye jeg har sovet denne helgen og hvor mye jeg har jobbet og hvor mye jeg har trent så har jeg jobbet mer enn jeg har sovet spist og hatt fritid. Det verste er at jeg trives.
På en måte føles du ut som om jeg har verdens mest spennende dobbeltliv. Om dagen har jeg hverdagsjobb bak kassa på Meny, og ikke misforstå meg, jeg liker det, liker å treffe rare og hyggelige menneske og si "kjøttkaker til middag i dag?" og "ha det godt". men på kvelden har jeg et helt annet liv, av og til hvertfall. Da går jeg rundt skriver litt, knipser litt, kjøper meg boller med sjokolade i og drikker svart kaffe. Hva mer kunne jeg spurt Gud om? Takk til han!

Jeg liker å løpe rundt, ta bilder, stresse og levere for sent til deadline som er like etter midnatt grunnet en forsinket konsert.

Jeg elsker jobben min.

Sorry -kanke no for det!

Foto: Sandra Lovise Sætrang

Noen av bildene ligger ute på http://www.h-a.no/Tjenester/Lokalebilder/tabid/76/AlbumID/632-85/language/nb-NO/Default.aspx