India; Here I come

Så hvis noen ikke har fortalt meg alt de har på hjerte, type; jeg elsker deg til døde eller noe i den duren så er det på tide nå. For i morgen drar jeg til India, pakkinga er halvveis i gang og kofferten er overfull. Men ting ordner seg. Alltid. og overfulle kofferter er forøvrig ikke mitt største problem. For fem dager siden fant vi ut at «Oi, vi har glemt å vaksinere oss». Men du vet; ting ordner seg og både pappa og jeg var vaksinert mot ABCD hypofisus, megafysius, syfosius og alt det der.. Ja, for det er pappa og jeg som skal på tur. til O det Store Himalaya på grensen til Nepal. For de som er lokalkjent, slik som stangesokninger pleier å være, så er det nærmere bestemt Darjeeling og Sikkim vi skal. Og det blir kult. Spesielt i og med at jeg var der for seks år siden og siden de i landsbyene ikke hadde sett hvite før ble jeg med ett deres beste venn, og de sier fortsatt til pappa at jeg er deres beste venn, så seks år etter skal jeg tilbake og hilse på alle bestevennene jeg fikk for seks år siden og som jeg selvfølgelig husker alle navn og ansikter på. Det blir vel litt nikking og smiling og klemming, med et spørrende blikk til pappa; Hvem er så dette? For Himalaya er et så kalt, for å si det på et litt ungdommelig språk, «Fett» sted å være, alle burde jo dra dit, ikke fordi man blir så spesielt feite, men fordi det rett og slett tar av med kulhet. Og jeg gleder meg. Jeg har for anledningen kjøpt meg kamera, til og med en ekstra 200 mm linse, så jeg kan fotografere elefantene langs veien. For det så vi forrige gang, to meter unna jeepen, eller boksen på fire hjul, der var det en elefant. Alle så den utenom meg, for jeg satt inneklemt i baksetet med tusen indiske mennesker rundt meg som babla på et annet språk og jeg skjønte egentlig ikke greia før det var for sent. Men jeg hørte den. Jeg ahr hørt en elefant på nært holdt, men denne gangen skal jeg avansere og ikke bare høre. Jeg skal se den og ta bilder av den. Og i disse tider er det regntid i India. Eller det var ikke helt sant, det er overgang fra regntid til ikke regntid, så sola kommer neste uke i følge yr.no og da blir det 30 grader på Sandra, så kofferten er forsåvidt full av shorts, tskjorter og paraply. Så i morgen står jeg klar til første flyavgang. Da går turen til Helsinki hvor vi skal være i tolv timer. og jeg synes det er kult å dra til Helsinki, spesielt etter å ha lest «Fakta om Finland» av Erlend Loe. Så er det New Dehli og deretter nordIndia. Vest Bengal. Ja jeg gleder meg. Jeg skal skaffe meg indisk SIM kort. Ikke overring meg på mitt andre nummer for da blir det en dyr telefonregning på meg, og da må jeg bruke pengene som skal til New York og hvis jeg da må avlyse turen er det din feil. Men selfølgelig, hvis du føler et behov for å si noe type; Jeg elsker deg eller ha en god tur, så er det selvfølgelig tilgivelig. Hvis du er villig til å betale telefonregningen. Ære være facebook og mail. Jeg skal finne meg en internettkafe i ny og ne når jeg ikke er for opptatt med å løpe rundt med bestevennene mine opp og ned Himalaya. Kanskje det blir en liten svippom Mount Everest også. Inntill 8. oktober; see you then! For mer informasjon om hvorfor jeg løper rundt på farten noen tusen over havet så sjekk ut www.hedmarkmisjon.no