First taste of snow.. og fisketur med paps

Jeg visste ikke hva jeg skulle si, tenke. I mitt stille sinn var jeg i delvis sjokk. Jeg liker ikke forandringer. Jeg kan takle forandringer dersom jeg er forberedt, jeg trenger tid. Tid. Jeg liker ikke plutselige omveltinger i livet mitt som jeg ikke aner noe om og når det faktisk skjer har jeg et problem med å takle det. Det blir som å takle at det plutselig vokser bananer på grantreet utenfor huset. Og du hadde ærlig talt hatt vanskeligheter med å håndtere det. Ærlig talt. Men du vet, jeg begynner å bli vant til å takle nye ting. I Stange skjer det jo nye ting hele tiden så det begynner å bli hverdag for oss som bor her på Stange. Forandringer som at et par falleferdige hus blir revet, og at vi får et kjøpesenter. Kjøpesenter på Stange, så fantastisk, hæ?? Ti meter unna huset vårt. Go bygging klokken 5 om morningen, jada! Slike nye ting er jeg ikke er helt forberedt på. Så jeg må helt ærlig, ikke for å skryte eller noe, men syntes faktisk jeg taklet det på en god måte. Jeg lagde meg te, eller det vil si, pappa lagde te til oss og vi satt og småpratet. Deretter gikk vi på fisketur. Jeg elsker fisketurer. Det gir meg så mye. En annerledes følelse av frihet. Og det er en god følelse av frihet, ikke en vond. For frihet kan være vondt det og, vanskelig. Men dette med fisketurer gir men en god følelse av frihet, og jeg liker slike gode følelser. For ikke å snakke om den friske luften og beundringen for den naturen Gud har skapt. Så pappa og jeg tok på oss votter og luer og skjerf, for første gang i år faktisk, og gjorde oss klare for fisketur. For nå har det seg sånn at våre tidligere fisker Proffen og Roffen (Husker du de?) og deres slektninger av en eller annen gang ikke befinner seg i akvariet vårt lenger. Så turen gikk til Stange Zoo ala «Buddy» ,og vi så oss nøye omkring etter den utvalgte. Og plutselig. Der var den, i all sin rosa prakt. Hun heter Frøya. Det slo meg med en gang, Frøya, kjærlighetens gudinne. Også tok vi med oss tre stimfisker i samme slengen for å holde selskap med Frøya. Så det ble en fin fangst i dag. Og de trives hjemme hos oss. Akvariet bobler og fiskene svømmer. La oss forresten kalle trioen Ole, Dole og Doffen og la oss håpe at Doffen ikke drar på ferie. Snøen takler jeg og fisketurer: I love them!

Dette våknet jeg altså opp til i dag:

Snøen kom ikke bare bare overraskende på meg:

Hjemme var vi ikke heelt forberedt på snøen. Date ute anyone?Kjøpesenteret rett utenfor soverommet. Som jeg serr totally Eeelsker. Blæ
Og Scootern da.. På tide å få den inn i garasjenHejdå!

Ut på fisketur!

Frøya <3

Gud, hvilke sokker skal jeg ha på meg???

For jeg har kommet til det punkt der jeg må velge mer enn hva slags sokker jeg skal ha på meg en mandags morgen. Jeg skal velge retningen til livet mitt, og det er en ganske stor overgang. og tro meg: Jeg synes det er vanskelig nok å velge mellom de svarte og røde sokkene..



Vet du hva som plutselig gikk opp for meg? Det er så mange flere enn bare TO veier å velge mellom. Det er hit,, dit, venstre, diagonalt, borte, skrått, 1 grad, 2 grad, 3 grad osv. Everywhere. og velger jeg en vei så velger jeg bort 1000 andre!.. og mange av skiltene er veldig gode alternativer og vil gi et bra liv! og jeg vet at Gud har den beste veien. Men som min synkroniserte hjerne, Melissa, sier; Det er jo ikke alltid så lett å vite hvilken av dem som er best.

Samtidig så er det så utrolig fascinerende å se hvordan Gud virker og påvirker livet egentlig uten at jeg har ofret det så mange tanker, og jeg er så takknemlig for at han er der. Altså; uten hans "Tilfeldige retningsnorer" og hvordan han leder mennesker i min vei, så ville jeg til dags dato nok sittet på en skolebenk ett eller annet sted og ikke helt visst hva jeg egentlig gjorde der. Nå ser jeg at Gud leder meg, og at jeg kan hvile i det, Det trenger ikke være en lys åpenbaring. I ettertid kan man se seg tilbake, og hvis man har stolt på Gud så kan man se fotsporene ved siden av våre egne som taler om at han har vært med hele tiden.

http://www.trekearth.com/gallery/photo742201.htm

Så: Jeg skal ikke befinne meg så mye i mine tanker rundt fremtiden at jeg glemmer å leve NÅ. og NÅ så klarer jeg hvertfall prøve å velge hva slags sokker jeg skal ha på meg.. Som regel hvertfall.

Nowdays

Såååå.... hva skjer a Sandra?

JO DET SKJER ALLTID NOE I STANGE VET DU!!

Så ja, siden sist? Joda siden sist har jeg jobbet litt, sovet litt, spist litt, skrevet litt, sittet litt, gått litt, levd litt, gjort ingenting litt (ja for det er å gjøre noe det og!). Ja, siden sist har jeg vært på Ishockeykamp (STORHAMAAAR), jeg har lært meg hva icing er, og hvem som bærer gullhjelmen. Jeg har med andre ord blitt Ishockeyfan og de som ler kan egentlig bare holde kjeft. Også har jeg vært på Musikal i Oslo, Sound of Music og det var en veldig koselig date med jobben det! Så var jeg hos søs og vært på Operaen, ikke for å synge desverre, jeg vet mange ønsket at jeg skulle gjøre det, men du vet, jeg er litt beskjeden av meg.. også har jeg sittet på toget, og vært på kveldstur i Asker, hatt lættis hele natten, sett på flotte høstbilder tatt av min kusine for å minne en kamerat i USA hvordan norsk høst er, Jeg har ledd alene for meg selv på toget mens tre personer satt og prøvde å ikke vise at de syntes jeg var teit, spist sjokolade, gått fra togstasjonen i Stange og hjem og venter ivrig på å JOBBE! og jeg merker at jeg ikke har lyst til å dra fra Stange. mm, deilig frisk Stangeluft, sitte bak kassen på Meny og smile (forsåvidt ikke noe problem for smilet er limt fast der det skal være etter mange dagers jobbing), og egentlig sitte og gjøre ingenting (for ingenting kan være veldig veldig spennende). I det siste har jeg blitt flink til å telle. Takk Gud for telling! Så det er - 5 dager til neste Ishockeykamp - 12 dager til Kadettball, - 17 dager til Elisabet og Scotland!! - 27 dager til Skrætsj - ?? dager til jeg ser Melissa fra Fevik - 55 dager til jeg kanskje drar til Trondheim - 59 dager til Ess har juleferie - 86 dager til India - og 101 til jeg sitter på flyet til New York! og forresten.. siden sist har jeg fått rosa hår og jeg synes det er såå 2008, for det fortalte blitzerne som okkuperte bakgården rett ved søstra mi meg. Jessda

(og ikke spør meg hvorfor de er så forskremte)

Og så det min kusine gjør om dagen: Tar bilder av høsten i Asker som er helt unik!

Jada. Vi er ikke rare. Over og ut!

Intrykk: India 2008

Blogginleggene kommer på rekke og rad. Av over 1000 ferdige bilder har jeg prøvd å velge ut. Jeg har prøvd å fange øyeblikk. Men bildene klarer ikke fange dybdene og høydene der oppe i Himalaya fjellene. De klarer ikke fange lukten og vinden som stryker den om kinnet i den varme solen. Så bildene er bare en liten del av det. Resten er gjemt i de to ukene som var, i mitt minne, i lengselen tilbake.

Divja, som ble som min andre mamma, dog vi ikke snakket samme språkTil og med vår kjære Berlingo ville ikke klart disse veiene. Jeep skal til!


De har en imponerende engelsk. Denne så til og med jeg!

Vanlig skolestart


Vårt sultanslott

Lat Panchor. Lansbyen vår

Lastebil kjørte utfor den smale veien. Sjåføren overlevde, men jeg skjønner fortsatt ikke hvordan.

Vakre Hannah.Veien går rett ned på siden av veien uten gjerder.

Her kjørte vi
Fra barnehjemmet Hedmark Misjonssenter har bygget i landsbyen Lat Panchor


Kveldsbønn
Hannah og meg ved elven i Sikkim, på grensen til Tibet.

Praying Divja

Kirken over skyene. Fantastisk opplevelse å ha skyene under seg. Litt nærmere Gud, sånn fysisk

Friends :)



På jenterommet


Sandra bringer vesten til fjellene


Venn og paraplybærer: Morty

mm-m

Paps og jeg, sightseeingPocahontas

Bibelskolen

Benedikt fra IslandWorship, bibelskolen

og sist, men for all del ikke minst:
Indisk pop-musikkvindeokanal!