MK:Filmproduksjon

Oki, da er vi igang med en ny film på skolen. Du skal få en liten smakebit (Liten smakebit) av hvordan det er og hva det går ut på:

Hillsong

I do

18. August gav min kusine, ingeborg sin Asgeir sitt ja. Hennes søster og jeg fikk den ære av å være fotografer og nå legger jeg ut noe av resultatet. Håper det faller i smak, konstruktive kommentarer tas gledelig imot.

Dear God, Show me the way

Hjelp jeg er et klesskap!

(http://static.howstuffworks.com/gif/how-to-design-a-womans-closet-2.jpg)

Mannfolk er som kommoder med skuffer. Alt fordeles i ulike skuffer og kan lukkes og åpnes som de vil. Orker de ikke tenke på en ting, lukker de skuffen og tar det frem ved en senere anledning.

Vi kvinner derimot er klesskap -alt samles på ett sted og blir slengt oppå hverandre. Drar du ut det som ligger neders raser også det som er pent brettet på toppen. Tanker og hendelser blir slengt om hverandre inn i et kaos som allerede har eksistert en lengre periode.

Dette medfører til at
- et lite problem på jobben,
- et lite problem på skolen,
- et lite problem hjemme
- et lite problem med kjæresten kan få enorme følger og sammen blir de et så stort problem at det påvirker alt og alle omgivelsene våre. Det blir vanskelig å gjøre noe med det.

Menn som har de samme problemene har derimot kun fire små problemer som rask løses -hver for seg.

Det fine med skap er at de kan lukkes. Lukkes slik at ingen andre enn de som våger å åpne det kan se rotet. Hvis noen våger å åpne for mange tilsynelatende fine skap kan de bli skremmende overrasket.

Med dette refererer jeg til en samtale jeg hadde tidligere i dag og jeg vil tørre å påstå at vi traff spikeren på hodet.

Menn er kommoder med skuffer
Kvinner er klesskap. - Helst uten kleshengere.

Modenhet er mer enn å ha passert 20

(http://www.livingroom.org.au/photolog/children.jpg)

Til stadighet hører en mennesker kommentere hvorvidt andre er modne eller ikke, barnslige eller voksne.

Noen sier at andre er "umodne" og mener mer det at en selv er mer moden.

Jeg tror en må se fra litt andre perspektiv enn sine egne øyne.

Jeg tror modenhet handler om å slippe seg løs, tørre å være barnslig, tørre å si ifra, og tørre å la andre komme med sine ærlige synspunkter.

Modenhet er ikke et mål, men er en prosess hvor en klarer å få videre perspektiv og kunne se ting i en sammenheng. Vi har alle svakheter, vi har alle punkter der vi svikter enten oss selv eller andre.
Vi kan skuffe. Det gjør vi fordi vi er mennesker. Likevel er det ting vi kan prøve å forbedre.

Modenhet er å gjøre seg tilgjengelig for andre mennesker, på tross av sine egne svakheter og skuffelser.

Modenhet handler ikke om alder eller å ha kommet lengre enn andre.

Jeg tror modenhet er å innse sin umodenhet

Halleluja! En snabel til 600 000 kroner!

Ja da er det tilbake. Jeg var faktisk klar. Nå er jeg ikke sikker lenger!
Det er ikke tilbake til det samme gamle, for jeg har begynt på Hamar Katderalskole. En av de beste i landet sies det. Denne skolen, som rektor skryter så stolt av; Den gode luften, de fine gangene, det store bibloteket og automatiserte gardiner -for ikke å snakke kunstverket av en snabel til 600 000 kroner! Det er ikke måte på. Så hvorfor skal vi være negative? Fotostudioet, lysene og lydrommet kunne ikke vært bedre.

Det som provoserer meg er alt snakket om det spesialdesignede servisert i kantinen og den gule veggen. Ikke én gang har jeg hørt rektor nevne noe om miljø og trivsel. For det er utstyret som gjelder.

Samtidig sitter jeg inne med en følelse av at vi 3. klassinger blir sittende som ofre av at vi er restene av den gamle læreplanen, at vi kun har 12 timer medietimer i uken og at vi er de eldste. Vi blir trampet på, kastet og stuet bort.

Men så er vi jo bare 11. 11 av en overbooket skole med 1400 elever. Så vi 11 er kanskje ikke så viktige? At vi blir nedprioriert kan de ikke si noe på, det har de allerede stolt fortalt oss. Vi får fire år gamle macer. disse er blitt brukt hver dag med tunge programmer og til privat bruk -i fire år! Og nå skal vi ha de. Rikitig nok har vi ferrest timer (som nevnt: 12 timer i uken), men gir det dem rett til å hive kastemateriale på oss?

Jeg tenker ikke bare nå, men på fremtiden. Uten full kompetanse for å lære og gjøre så mye jeg vil i mitt siste -og viktigste år i den videregående skolen, vil jeg ikke kunne bli så konkurransedyktig i at hardt arbeidsmiljø og det bekymrer meg! Dette handler ikke bare om de fire år gamle macene, men jeg tror dette bare er det første i køen vi kommer til å møte i vårt første og siste år på den nye, berømte, flotte storskolen som er sammensatt av kunstverk til hundre tusner av kroner.

men så er vi jo bare 11 som opplever nederlaget med den nye skolen. 11 av 1400, så da er det kanskje ikke så farlig hvis de 1389 elevene som er igjen får det som de vil?

På tide å stemme på Mjøsa folkens! ;p

http://interaktiv.vg.no/avstemning/?id=4541

Egoistens drømmer

Jeg ønsker meg en ny jakke, selv om jeg nettopp kjøpte en.
Jeg trenger derfor nye sko til den jakken jeg vil ha. De skal være dyre og pene.
Jeg vil ha den kjekkeste mannen i verden og vil gifte meg og få de peneste ungene.
Jeg vil bli karrierekvinne og tjene masse penger. Helst rundt millionen i året. Dette skal gjøre meg kjent. Jeg vil at alle skal se opp til meg, misunne meg og ønske at de vil være meg.
Jeg bruker masse penger for å bli pen. For å skape et bilde av at jeg er vellykket.
Jeg skal være best. I alt.

Jeg jeg jeg jeg jeg jeg!

Når alt kommer til alt. Hva er det som betyr noe?
Stoltheten står så sterkt at ydmykheten er godt gjemt i baklommen.

Hva betyr noe?
Ingenting av mine egoistiske drømmer.

For jeg har noe som er så mye bedre.

Jeg har bare latt hoveddelen bli tilegget. Bare latt Gud være en liten del.

Han skal være alt.
Han er alt.

...og det er mer enn egoistens drømmer

Motgangskristen

Gud.
Jeg vil fokusere på deg,
takke deg
være med deg

Men jeg glemmer det. Det er når jeg har medgang jeg plutselig glemmer, snur ryggen og ikke-vil. Jeg tar det som en selvfølge i stedet for å takke. Det er ikke slik det skal være- At det er i medgang jeg glemmer deg.

Takk at du er med. Hjelp meg å holde på de standpunkt jeg har tatt,

Jeg vet jo at det er når jeg har deg jeg har det best.
Uansett hvor bra jeg har det ellers.

Ekle, motbydelige, stygge mobbere.

(https://www.ung1881.no/Templates/Article____26144.aspx)

Ekle, motbydelige, stygge mobbere. Jeg skjønner at det er fordi de vil stifte et bekjentskap med meg, men ærlig talt. Det finnes ikke mer motståelige mennesker en dem. Jeg har gitt dem et eget navn. et navn jeg skal vanære de med resten av livet. De har valgt det selv og nå får de ekle, motbydelige stygge bilkjørerne tilbake.

SKUTERMOBB!

Det er greit at en ikke skal feie alle under en kam, noen av dem er jo tross alt hyggelige. Noen kaster seg ut av vinduet og og vinker hysterisk, andre blunker, mens noen nøyer seg med å vise fingerern. Uansett så kommer jeg da alt på min
1. Røde fine som både har nær- og langlys
2. Trafikksikker skuter som ikke går i mer enn 30
3. Noe pipende bremser

Så kommer søren meg den røde stygge volvoen (eller merchedesen eller hva det enn var) fullpakkede av blonde krøllete bakhoder. De har gjemt seg i mørket på et busstopp. I det jeg kommer nynnende og brummende forvi skrur de på lysene og kjører foran meg. De kjører i 10 km. Jeg gliser. Jeg skjønner det med en gang slik at jeg bare ligger etter. Etter fem minuttet undervurderer jeg deres tålmodighet og tenker at det er noen som har problemer med gassen. Jeg kjører forbi.

Rettere sagt: PRØVER å kjøre forbi. De har ikke problemer med gassen i det hele tatt. De gasser på før jeg rekker sidespeilet deres og de blonde, krøllete bakhuene rister av latter i det de forsvinner i horisonten. Jeg er sur. Pisst kaller jeg det. Desverre kan jeg ikke ta de igjen med mine fine 30 km/t. De nøyer seg ikke med en gang. De våger å yppe seg to ganger. Tre


De burde sperres inne. Helst livstid. De burde blitt banket helseløse. De burde bli siktet for psykisk -og fysisk vold. Ingen unnskyld at de misunner oss harme skuterkjørere. Vi har jo, tross alt et liv. Det er de jeg synes synd på. De burde fått behandling hele gjengen.

Trakassering. Diskriminering. Ekle, motbydelige, stygge mobbere. Skutermobb.

: Dialog

Jeg elsker deg, sier jeg
Å? Sier du
Ja, svarer jeg
Hvorfor? Spør du
Det har noe med øynene dine å gjøre, sier jeg
Åja, sier du
Eller eventuelt med kneskålne dine, sier jeg
Ok, sier du

Jeg må dra, sier du
Hvorfor? Spør jeg
Jeg vet ikke, sier du
Ok,sier jeg

Så går vi

Førerkort kun for jenter.

Dagbladet setter førerkortdebatten på dagsorden.

«18-årsgrense for jenter og 25 for gutter?!»lyder overkskriften. Hvorfor ikke bare droppe debatten og nekte gutta adgang til å kjøre bil i det hele tatt? Vi lever, tross alt, i et altfor mannsdominert samfunn..

(http://www.columbuscars.com/?story=columbuscars/content/032607_hedrives.html)

Tilpassning

Ikke sjelden forandrer ting seg og vi må tilpasse oss. Situasjoner vi kommer opp i ofte, og nye situasjoner vi ser for første gang. Det er slik livet er.

Tilpasse oss nye mennesker og tilpasse oss at kjente mennesker tilpasser seg andre nye og ukjente situasjoner. Tilpasser vi oss ikke vil i tilslutt stå helt utenfor.

Jeg kjøpte meg en ny paraply. I Budapest. Det regnet.

Nå er jeg i Bergen og jeg tok selvfølgelig med min nye, prikkete paraply. Etter to dager i regn er den nesten ødelagt.
Jeg må tilpasse meg at den er nesten ødelagt og gå uten paraply. Det er en situasjon. Jeg har opplevd den før.

At mine nærme venner derimot får kjærester hele gjengen er litt annerledes. Selvfølgelig er det hyggelig, men nå må jeg altså dele disse med disse nye gutta. Det er ingen vanskelig tilpassning, men det er en tilpassning som tar litt tid.

Så begynner vi å bli eldst i miljøet. I Hamar flytter alle når de er ferdig med vgs. Det er en litt merkelig tilpassning. Å plutselig være en av de som for meg har vært de "store og skumle".

Midt oppi alt dette er det viktig å ikke tilpasse seg så mye at en er en annen enn seg selv. Derimot kan en vokse med det og lære, godta ting som de er og se det positive.

Alt i alt er det veldig hyggelig å oppdage nye ting, personer og hendelser. Å være åpen for forandringer og våge å ta vekk paraplyen som prøver å beskytte deg fra alt ukjent.

Det er det som gjør livet spennende å leve.

Romania 2007

Teamtur Romania 2007 over for denne gang!

Vi har vært i flere hovesteder som Warszava, Praha, Budapest, Bucuresti, Berlin. Busstur er faktisk ganske bra!
Shoppet og synget om hverandre.
Vært med barn og badet i bølger.
Sovet i buss og hygget oss sammen

Gud har vært med og det har gjort det bare enda bedre!

23 stykker fra Freak.

Takk, jeg koste meg

Pål har høytlesining for oss å stranda. "Bare en ferieforelskelse"