Linedans

http://www.oslokameraklubb.no/gallerier/kb/2005/pages/050315_Liz_Palm_linedans.htm

Jeg er en linedanser. - Er du?

Ofte tar jeg meg selv i å være godtroende og lettlurt. Jeg lar vesken ligge på stolen mens jeg beveger meg uten rekkevidde i god tro om at ingen tar vesken, pengene eller mobilen.

De vet å utnytte slike som meg. Naive jenter. Det er mange av oss.

Jeg er klar over det og prøver å finne en balansegang. En må finne balansen mellom å være for naiv og for skeptisk. Dersom en er skeptisk og kritisk vil en støte mennesker fra seg. Likevel ved for mye naivitet- og godtroende dummhet vil det slå hardt tilbake på seg selv.

Noen som vet hvor grensen ligger?
En må jo bare prøve...og erfare

og noe sier meg at erfaringene bare vil være vonde når en mister balansen og treffer gulvet 10m lenger nede?

Ufrivillig Tyvlytter

Jeg lærer nye ting. Til stadighet lærer jeg nye ting.
På bussen lærer jeg en hel del! Kanskje det er et av stedene jeg lærer mest.

I dag lærte jeg av de blonde bergenserbertene foran hvordan jeg slår opp med en kjæreste uten å bli syndebukken, gutta bak til høyre lærte hvordan jeg skal skifte hjul når bilen punkterer og fjortissene bakerst lærte meg hva jeg ikke skal gjøre for å bli kastet av bussen.

På skolebussen hver dag har jeg en tendens til å havne i nærheten av de som har de personlige samtalene. Ikke misforstå meg, jeg tyvlytter ikke med vilje, men det er umulig å ikke la være å høre når de snakker høyt om gutten som ikke svarer på meldinger og venninnens råd om at hun må være litt mer kostbar.
Neste dag får jeg oppdateringer om det har funket. Noe som det vanligvis ikke gjør.

Det er snakk om offentlig rådgivning. Kanskje de snakker såpass høyt i håp om at noen andre på bussen skal gi råd. Ja, det tror jeg. Neste gang skal jeg reise meg og si "Kanskje han rett og slett ikke er interressert?" Så har jeg spart meg for gnagingen et par uker forover.

Det er på bussen de rasistiske utbruddene også kommer og det plager meg grenseløst. All dritten som blir slengt som om det var godteri. Kommentarene blir godt tatt imot med høylyst latter og en fortsettende mobbing av nerden i klassen som er "taper" fordi'n ikke er som alle andre.
Stakkarer som meg, som sitter pent og pyntelig på setet sitt blir vitner til sladderet, drittpreiken og rasistene som sitter nest bakerst i bussen.

Gutta på bussen liker å snakke om traktorer. De diskuterer merker. De krangler også om hvem drakk mest og hvem som gjorde kulest stunt. - Selvfølgelig etter andres referat siden de husker svært lite selv.

Forettningsmennene har flyttet kontorene sine inn på bussen. De snakker høyt og tydelig og brifer med sine avtaler og fine mobiler. Hadde de vært så fine foretningsmenn hadde de kjørt BMW, ikke kollektivtrafikk. Dersom de da ikke er svært opptatt av miljøet.

Av og til kommer det en irriterende jentunge på sju år og prøver å låne telefonen min. Skeptisk lar jeg henne se på den. Hun spør alle slags uinterressante spørsmål. Hun fortsetter helt til hun også begynner å lytte til samtalen bak til venstre hvor det snakkes om tabbene som ble begått foran hele klassen.

Jeg lærer masse. Spesielt på bussen.
Det viktigste jeg ar lært er at jeg skal holde kjeft om mine personlige problemer, kjærlighetsproblemer, avtaler og hvor jeg har kjøpt telefonen min.
Jeg skal i alle fall gjøre det stille.

Det er mange som meg der ute. Ufrivillige tyvlyttere

Familiehelg : )

Fikk låne de litt da : ) ;p

happy our

MK:Filmproduksjon

Oki, da er vi igang med en ny film på skolen. Du skal få en liten smakebit (Liten smakebit) av hvordan det er og hva det går ut på:

Hillsong

I do

18. August gav min kusine, ingeborg sin Asgeir sitt ja. Hennes søster og jeg fikk den ære av å være fotografer og nå legger jeg ut noe av resultatet. Håper det faller i smak, konstruktive kommentarer tas gledelig imot.

Dear God, Show me the way

Hjelp jeg er et klesskap!

(http://static.howstuffworks.com/gif/how-to-design-a-womans-closet-2.jpg)

Mannfolk er som kommoder med skuffer. Alt fordeles i ulike skuffer og kan lukkes og åpnes som de vil. Orker de ikke tenke på en ting, lukker de skuffen og tar det frem ved en senere anledning.

Vi kvinner derimot er klesskap -alt samles på ett sted og blir slengt oppå hverandre. Drar du ut det som ligger neders raser også det som er pent brettet på toppen. Tanker og hendelser blir slengt om hverandre inn i et kaos som allerede har eksistert en lengre periode.

Dette medfører til at
- et lite problem på jobben,
- et lite problem på skolen,
- et lite problem hjemme
- et lite problem med kjæresten kan få enorme følger og sammen blir de et så stort problem at det påvirker alt og alle omgivelsene våre. Det blir vanskelig å gjøre noe med det.

Menn som har de samme problemene har derimot kun fire små problemer som rask løses -hver for seg.

Det fine med skap er at de kan lukkes. Lukkes slik at ingen andre enn de som våger å åpne det kan se rotet. Hvis noen våger å åpne for mange tilsynelatende fine skap kan de bli skremmende overrasket.

Med dette refererer jeg til en samtale jeg hadde tidligere i dag og jeg vil tørre å påstå at vi traff spikeren på hodet.

Menn er kommoder med skuffer
Kvinner er klesskap. - Helst uten kleshengere.

Modenhet er mer enn å ha passert 20

(http://www.livingroom.org.au/photolog/children.jpg)

Til stadighet hører en mennesker kommentere hvorvidt andre er modne eller ikke, barnslige eller voksne.

Noen sier at andre er "umodne" og mener mer det at en selv er mer moden.

Jeg tror en må se fra litt andre perspektiv enn sine egne øyne.

Jeg tror modenhet handler om å slippe seg løs, tørre å være barnslig, tørre å si ifra, og tørre å la andre komme med sine ærlige synspunkter.

Modenhet er ikke et mål, men er en prosess hvor en klarer å få videre perspektiv og kunne se ting i en sammenheng. Vi har alle svakheter, vi har alle punkter der vi svikter enten oss selv eller andre.
Vi kan skuffe. Det gjør vi fordi vi er mennesker. Likevel er det ting vi kan prøve å forbedre.

Modenhet er å gjøre seg tilgjengelig for andre mennesker, på tross av sine egne svakheter og skuffelser.

Modenhet handler ikke om alder eller å ha kommet lengre enn andre.

Jeg tror modenhet er å innse sin umodenhet

Halleluja! En snabel til 600 000 kroner!

Ja da er det tilbake. Jeg var faktisk klar. Nå er jeg ikke sikker lenger!
Det er ikke tilbake til det samme gamle, for jeg har begynt på Hamar Katderalskole. En av de beste i landet sies det. Denne skolen, som rektor skryter så stolt av; Den gode luften, de fine gangene, det store bibloteket og automatiserte gardiner -for ikke å snakke kunstverket av en snabel til 600 000 kroner! Det er ikke måte på. Så hvorfor skal vi være negative? Fotostudioet, lysene og lydrommet kunne ikke vært bedre.

Det som provoserer meg er alt snakket om det spesialdesignede servisert i kantinen og den gule veggen. Ikke én gang har jeg hørt rektor nevne noe om miljø og trivsel. For det er utstyret som gjelder.

Samtidig sitter jeg inne med en følelse av at vi 3. klassinger blir sittende som ofre av at vi er restene av den gamle læreplanen, at vi kun har 12 timer medietimer i uken og at vi er de eldste. Vi blir trampet på, kastet og stuet bort.

Men så er vi jo bare 11. 11 av en overbooket skole med 1400 elever. Så vi 11 er kanskje ikke så viktige? At vi blir nedprioriert kan de ikke si noe på, det har de allerede stolt fortalt oss. Vi får fire år gamle macer. disse er blitt brukt hver dag med tunge programmer og til privat bruk -i fire år! Og nå skal vi ha de. Rikitig nok har vi ferrest timer (som nevnt: 12 timer i uken), men gir det dem rett til å hive kastemateriale på oss?

Jeg tenker ikke bare nå, men på fremtiden. Uten full kompetanse for å lære og gjøre så mye jeg vil i mitt siste -og viktigste år i den videregående skolen, vil jeg ikke kunne bli så konkurransedyktig i at hardt arbeidsmiljø og det bekymrer meg! Dette handler ikke bare om de fire år gamle macene, men jeg tror dette bare er det første i køen vi kommer til å møte i vårt første og siste år på den nye, berømte, flotte storskolen som er sammensatt av kunstverk til hundre tusner av kroner.

men så er vi jo bare 11 som opplever nederlaget med den nye skolen. 11 av 1400, så da er det kanskje ikke så farlig hvis de 1389 elevene som er igjen får det som de vil?

På tide å stemme på Mjøsa folkens! ;p

http://interaktiv.vg.no/avstemning/?id=4541

Egoistens drømmer

Jeg ønsker meg en ny jakke, selv om jeg nettopp kjøpte en.
Jeg trenger derfor nye sko til den jakken jeg vil ha. De skal være dyre og pene.
Jeg vil ha den kjekkeste mannen i verden og vil gifte meg og få de peneste ungene.
Jeg vil bli karrierekvinne og tjene masse penger. Helst rundt millionen i året. Dette skal gjøre meg kjent. Jeg vil at alle skal se opp til meg, misunne meg og ønske at de vil være meg.
Jeg bruker masse penger for å bli pen. For å skape et bilde av at jeg er vellykket.
Jeg skal være best. I alt.

Jeg jeg jeg jeg jeg jeg!

Når alt kommer til alt. Hva er det som betyr noe?
Stoltheten står så sterkt at ydmykheten er godt gjemt i baklommen.

Hva betyr noe?
Ingenting av mine egoistiske drømmer.

For jeg har noe som er så mye bedre.

Jeg har bare latt hoveddelen bli tilegget. Bare latt Gud være en liten del.

Han skal være alt.
Han er alt.

...og det er mer enn egoistens drømmer

Motgangskristen

Gud.
Jeg vil fokusere på deg,
takke deg
være med deg

Men jeg glemmer det. Det er når jeg har medgang jeg plutselig glemmer, snur ryggen og ikke-vil. Jeg tar det som en selvfølge i stedet for å takke. Det er ikke slik det skal være- At det er i medgang jeg glemmer deg.

Takk at du er med. Hjelp meg å holde på de standpunkt jeg har tatt,

Jeg vet jo at det er når jeg har deg jeg har det best.
Uansett hvor bra jeg har det ellers.

Ekle, motbydelige, stygge mobbere.

(https://www.ung1881.no/Templates/Article____26144.aspx)

Ekle, motbydelige, stygge mobbere. Jeg skjønner at det er fordi de vil stifte et bekjentskap med meg, men ærlig talt. Det finnes ikke mer motståelige mennesker en dem. Jeg har gitt dem et eget navn. et navn jeg skal vanære de med resten av livet. De har valgt det selv og nå får de ekle, motbydelige stygge bilkjørerne tilbake.

SKUTERMOBB!

Det er greit at en ikke skal feie alle under en kam, noen av dem er jo tross alt hyggelige. Noen kaster seg ut av vinduet og og vinker hysterisk, andre blunker, mens noen nøyer seg med å vise fingerern. Uansett så kommer jeg da alt på min
1. Røde fine som både har nær- og langlys
2. Trafikksikker skuter som ikke går i mer enn 30
3. Noe pipende bremser

Så kommer søren meg den røde stygge volvoen (eller merchedesen eller hva det enn var) fullpakkede av blonde krøllete bakhoder. De har gjemt seg i mørket på et busstopp. I det jeg kommer nynnende og brummende forvi skrur de på lysene og kjører foran meg. De kjører i 10 km. Jeg gliser. Jeg skjønner det med en gang slik at jeg bare ligger etter. Etter fem minuttet undervurderer jeg deres tålmodighet og tenker at det er noen som har problemer med gassen. Jeg kjører forbi.

Rettere sagt: PRØVER å kjøre forbi. De har ikke problemer med gassen i det hele tatt. De gasser på før jeg rekker sidespeilet deres og de blonde, krøllete bakhuene rister av latter i det de forsvinner i horisonten. Jeg er sur. Pisst kaller jeg det. Desverre kan jeg ikke ta de igjen med mine fine 30 km/t. De nøyer seg ikke med en gang. De våger å yppe seg to ganger. Tre


De burde sperres inne. Helst livstid. De burde blitt banket helseløse. De burde bli siktet for psykisk -og fysisk vold. Ingen unnskyld at de misunner oss harme skuterkjørere. Vi har jo, tross alt et liv. Det er de jeg synes synd på. De burde fått behandling hele gjengen.

Trakassering. Diskriminering. Ekle, motbydelige, stygge mobbere. Skutermobb.