Heading for Czech Republic

Jeg har da kommet hjem etter en uke på landsbygda i Tsjekkia. Fikk noen timer der vi smakte på storlivet i Praha før vi dro videre med tog. Vi var fire elever og to lærere fra medielinjen som dro. Vi skulle ha en utstilling med representanter fra Skottland, Tsjekkia, Slovakia, Polen (og Norge). Vi gjorde mye annet gøy og. Legger til litt bilder. =)
Jada lærere og elever spiller sammen. Ikke alltid like vennlig

alkoholfritt, tsjekkisk øl. -IKKE godt

Hade komiteen vokste mens vi satt på toget og skulle dra. Masse folk jeg kommer til å savne..

Sannhet vs. Fakta

Jeg er dritgod Jeg kunne blitt verdensmester
– I å klage, være negativ og håpe på det verste

og av og til kan det være fakta at jeg har mye å gjøre
det er fakta at jeg er drittlei
og det er fakta at noen ting gjør livet så mye vanskeligere

Jeg har lært noe nytt:

Sannhet og fakta er to helt forskjellige ting.
Gud har lovt å hjelpe meg
Gud har allerede hjulpet meg gjennom ting (Fordi: Det ar han sagt!)

Det handler ikke om å fornekte fakta, men å se og bekjenne sannheten

Vi må begynne å bekjenne det positive inn i hverdagen.
Negative ord har så mye mer påvirkning enn vi tror!

Det betyr ikke at vi skal være falske positive, men vi kan innføre det positive inn i hverdagen ved å bekjenne sannheten:

Gud hjelper meg gjennom dagen
Gud gjør meg glad

JEG ER HANS

Vi må slutte å se gjennom negativen som kommer før fremkalling. Fremkallingen gir oss det korrekte bildet av bildet og sannheten. Alt blir så mye finere i farger i tillegg til at det ikke er omvendt og forvrengt, - som i negativ. Fremkallingen kalles Gud. Gud gir oss klarhet og sannhet.

En runde igjen!

Oki, husker du siste runden på 3000 meteren?
Det å bare bite tennene sammen, presse på og overbevise seg selv gjennom den heseblesende pusten at «ok, dette klarer jeg»!
(og gjennomfører du 3000m uten problemer så glem sammenligning og tenk heller på hvordan jeg har det den siste runden!)

Ja. Sånn er det nå. Forskjellen er at det ikke varer i 15 minutter. Det er fortsatt mange uker igjen. Siste året på videregående. Siste runden. Jeg lovte meg selv at fjorårets stress ikke skulle gjenta seg. og nå er det verre. Tusen ganger verre.

Jeg har trykket på pauseknappen. Satt livet på pause dette året, ser på at andre fungerer mens livet mitt er på vent. For jeg må fokusere på skolen.

Det gjelder kun å jobbe, jobbe, jobbe. Stenge slitenheten og følelsene inne, bite tennene sammen og jobbe mer. Skrive, gjøre oppgaver, innleveringer. Unnskyld uttrykket, men det er et sant helvete.

Det tar ikke slutt. Uke etter uke, flere og flere oppgaver. Det er vanskelig å tenke på at om under ett år er jeg ferdig (uten tanke på at jeg sikker skal på høyskole senere, men det orker jeg ikke tenke på).

Jeg er sliten, men jeg kan ikke kjenne på den. Hvis jeg kjenner på den vil slitenheten ta meg igjen og føre til skulk og fravær. Begynner jeg å tenke negativt blir jeg fanget i en skummel, ond sirkel. Kvalmen før skoledagen må stenges inne i det jeg løper for å rekke bussen.

men jeg skal gjennomføre og jeg skal gjennomføre det så sinnsykt bra.

Det er som..universet!

Jeg ser deg ikke
erfarer deg ikke
finner deg ikke

«Jeg vil ikke ha noe med deg å gjøre, stikk -du finnes ikke»,
Ja- jeg har ønsket å si det! men jeg klarer ikke.

Fordi jeg vet.
Jeg bare vet at han er, at han står bak universet.

Jeg kan ikke se universet
Jeg kan ikke erfare det
men jeg tror på at det er uendelig
selv om jeg ikke forstår det

Det er det samme med Gud.
Jeg tror på han
selv om jeg ikke alltid forstår

Det finnes ikke et alternativ

Folk kan le
de kan tenke hva de vil

Hvis jeg ville kunne jeg prøvd å droppet Gud
men Han forsvinner da ikke selv om jeg bestemmer meg for det

og... det er ikke verdt det

Linedans

http://www.oslokameraklubb.no/gallerier/kb/2005/pages/050315_Liz_Palm_linedans.htm

Jeg er en linedanser. - Er du?

Ofte tar jeg meg selv i å være godtroende og lettlurt. Jeg lar vesken ligge på stolen mens jeg beveger meg uten rekkevidde i god tro om at ingen tar vesken, pengene eller mobilen.

De vet å utnytte slike som meg. Naive jenter. Det er mange av oss.

Jeg er klar over det og prøver å finne en balansegang. En må finne balansen mellom å være for naiv og for skeptisk. Dersom en er skeptisk og kritisk vil en støte mennesker fra seg. Likevel ved for mye naivitet- og godtroende dummhet vil det slå hardt tilbake på seg selv.

Noen som vet hvor grensen ligger?
En må jo bare prøve...og erfare

og noe sier meg at erfaringene bare vil være vonde når en mister balansen og treffer gulvet 10m lenger nede?

Ufrivillig Tyvlytter

Jeg lærer nye ting. Til stadighet lærer jeg nye ting.
På bussen lærer jeg en hel del! Kanskje det er et av stedene jeg lærer mest.

I dag lærte jeg av de blonde bergenserbertene foran hvordan jeg slår opp med en kjæreste uten å bli syndebukken, gutta bak til høyre lærte hvordan jeg skal skifte hjul når bilen punkterer og fjortissene bakerst lærte meg hva jeg ikke skal gjøre for å bli kastet av bussen.

På skolebussen hver dag har jeg en tendens til å havne i nærheten av de som har de personlige samtalene. Ikke misforstå meg, jeg tyvlytter ikke med vilje, men det er umulig å ikke la være å høre når de snakker høyt om gutten som ikke svarer på meldinger og venninnens råd om at hun må være litt mer kostbar.
Neste dag får jeg oppdateringer om det har funket. Noe som det vanligvis ikke gjør.

Det er snakk om offentlig rådgivning. Kanskje de snakker såpass høyt i håp om at noen andre på bussen skal gi råd. Ja, det tror jeg. Neste gang skal jeg reise meg og si "Kanskje han rett og slett ikke er interressert?" Så har jeg spart meg for gnagingen et par uker forover.

Det er på bussen de rasistiske utbruddene også kommer og det plager meg grenseløst. All dritten som blir slengt som om det var godteri. Kommentarene blir godt tatt imot med høylyst latter og en fortsettende mobbing av nerden i klassen som er "taper" fordi'n ikke er som alle andre.
Stakkarer som meg, som sitter pent og pyntelig på setet sitt blir vitner til sladderet, drittpreiken og rasistene som sitter nest bakerst i bussen.

Gutta på bussen liker å snakke om traktorer. De diskuterer merker. De krangler også om hvem drakk mest og hvem som gjorde kulest stunt. - Selvfølgelig etter andres referat siden de husker svært lite selv.

Forettningsmennene har flyttet kontorene sine inn på bussen. De snakker høyt og tydelig og brifer med sine avtaler og fine mobiler. Hadde de vært så fine foretningsmenn hadde de kjørt BMW, ikke kollektivtrafikk. Dersom de da ikke er svært opptatt av miljøet.

Av og til kommer det en irriterende jentunge på sju år og prøver å låne telefonen min. Skeptisk lar jeg henne se på den. Hun spør alle slags uinterressante spørsmål. Hun fortsetter helt til hun også begynner å lytte til samtalen bak til venstre hvor det snakkes om tabbene som ble begått foran hele klassen.

Jeg lærer masse. Spesielt på bussen.
Det viktigste jeg ar lært er at jeg skal holde kjeft om mine personlige problemer, kjærlighetsproblemer, avtaler og hvor jeg har kjøpt telefonen min.
Jeg skal i alle fall gjøre det stille.

Det er mange som meg der ute. Ufrivillige tyvlyttere

Familiehelg : )

Fikk låne de litt da : ) ;p

happy our

MK:Filmproduksjon

Oki, da er vi igang med en ny film på skolen. Du skal få en liten smakebit (Liten smakebit) av hvordan det er og hva det går ut på:

Hillsong

I do

18. August gav min kusine, ingeborg sin Asgeir sitt ja. Hennes søster og jeg fikk den ære av å være fotografer og nå legger jeg ut noe av resultatet. Håper det faller i smak, konstruktive kommentarer tas gledelig imot.

Dear God, Show me the way

Hjelp jeg er et klesskap!

(http://static.howstuffworks.com/gif/how-to-design-a-womans-closet-2.jpg)

Mannfolk er som kommoder med skuffer. Alt fordeles i ulike skuffer og kan lukkes og åpnes som de vil. Orker de ikke tenke på en ting, lukker de skuffen og tar det frem ved en senere anledning.

Vi kvinner derimot er klesskap -alt samles på ett sted og blir slengt oppå hverandre. Drar du ut det som ligger neders raser også det som er pent brettet på toppen. Tanker og hendelser blir slengt om hverandre inn i et kaos som allerede har eksistert en lengre periode.

Dette medfører til at
- et lite problem på jobben,
- et lite problem på skolen,
- et lite problem hjemme
- et lite problem med kjæresten kan få enorme følger og sammen blir de et så stort problem at det påvirker alt og alle omgivelsene våre. Det blir vanskelig å gjøre noe med det.

Menn som har de samme problemene har derimot kun fire små problemer som rask løses -hver for seg.

Det fine med skap er at de kan lukkes. Lukkes slik at ingen andre enn de som våger å åpne det kan se rotet. Hvis noen våger å åpne for mange tilsynelatende fine skap kan de bli skremmende overrasket.

Med dette refererer jeg til en samtale jeg hadde tidligere i dag og jeg vil tørre å påstå at vi traff spikeren på hodet.

Menn er kommoder med skuffer
Kvinner er klesskap. - Helst uten kleshengere.

Modenhet er mer enn å ha passert 20

(http://www.livingroom.org.au/photolog/children.jpg)

Til stadighet hører en mennesker kommentere hvorvidt andre er modne eller ikke, barnslige eller voksne.

Noen sier at andre er "umodne" og mener mer det at en selv er mer moden.

Jeg tror en må se fra litt andre perspektiv enn sine egne øyne.

Jeg tror modenhet handler om å slippe seg løs, tørre å være barnslig, tørre å si ifra, og tørre å la andre komme med sine ærlige synspunkter.

Modenhet er ikke et mål, men er en prosess hvor en klarer å få videre perspektiv og kunne se ting i en sammenheng. Vi har alle svakheter, vi har alle punkter der vi svikter enten oss selv eller andre.
Vi kan skuffe. Det gjør vi fordi vi er mennesker. Likevel er det ting vi kan prøve å forbedre.

Modenhet er å gjøre seg tilgjengelig for andre mennesker, på tross av sine egne svakheter og skuffelser.

Modenhet handler ikke om alder eller å ha kommet lengre enn andre.

Jeg tror modenhet er å innse sin umodenhet