LIfe is still the best thing

Jeg har den siste uken flyttet til Sverige, Kjørt tilsammen minst 50 timer og et par hundre mil. ; Jeg har vært på besøk i Mandal. Der fant jeg det jeg hittil har kåret den fineste kafeen i verden jeg noen gang har vært på. Faktisk.Så jeg skal ikke beskrive den bare nevne de store vinduene mot havet og stolene med lilla fløyelstrekk, jeg sier det med en gang; Misunn meg.


Jeg har foresten en kjæreste som bruker 335 kroner en pocketutgave av Donald Duck striper fra 1950-tallet - i innbundet form. Det er forøvrig hans andre, siden den første i serien fikk han kun for 200 spenn. Jeg som trodde telefonselgere hadde en forgjeves jobb. Takket være kjæresten min har selgeren hvertfall fått noen ekstra kroner i provisjon.

Nå er jeg tilbake i Uppsala. Spiste nettopp den siste biten av sjokolade som var i kjøleskapet. Har tidenes viggoparty fordi mine roomies sviker en norsk sjel og stikker av både til til Arlanda og Gøteborg.

Så da sitter jeg igjen og fikser det praktiske. Jeg skal ha meg svensk bankkonto. Det er ikke så lett, men kundeservice svarer fort. jeg har lagt fram stemmekortet,for ja, tenkt; Jeg får delta i valget i Uppsala län. Valget er om 8 dager. Hvilket partier som finns i Sverige vet jeg ikke enda.

I tillegg har jeg vospiel med å skrive jobbsøknader.
Selv om pasta er veldig undervurdert, så kunne det likevel vært ok å redusere mengden pasta fra 7 dager i uka til 6 dager i uka.

Livet er fortsatt best. Med eller uten pasta.


Cheers

Behind the scenes

Jeg begynte dagen i dag med å kjøre i grøfta. I journalistbil. Gjørma ledet meg ut i kanten og jeg gravde meg bare lenge ned. Er ikke vant til slikt. Så kom det fire sykkelentusiaster som hjalp meg opp av gjørmehullet. Så da var en gråtkvalt og frustrert samtale med pappa klokka åtte om morgenen bortkastet. Seriøst journalist på jobb da vettu.

Etter det hadde jeg fire kilometer pluss skogklatring med mye rom og tid for å tenke og finne ut om jeg virkelig vil bli journalist. Treningen inneholdt klatring i kratt, skog og snubling i gjørme. Ingen skal noen gang le når jeg kaller meg friluftslivmenneske. På ryggen var en noen kilostung sekk, mens armene var full opptatte med ett kamerastativ, et filmkamera og et stort speilreflekskamera med to ekstralinser. Rundt utstyret hadde jeg avispapir og poser for å forsøke å holde det tørt. Forgjeves.

Forsåvidt et jeg hvor ukult det er å gå rundt og le høyt for seg selv helt alene. Men jeg måtte, - på grunn av den absurde situasjonen jeg var i, før jeg i det hele tatt hadde fått begynt på arbeidet, for målet var jo selvfølgelig gjørmehullet og det lå fire kilometer framme. Det førte hvertfall til at syklistene begynte å smile passerte synes jeg ikke aner hva var. Men du kjenner meg; For meg er det alltid bare hyggelig å kunne bidra til noen ekstra glade fjes.

Etter at jeg kom fram til gjørmebadet trenger jeg ikke si så mye. Men jeg har hvertfall bevist mine svømmeferdigheter og balansekunster. Akrobatikk er definitivt noe for meg. Spesielt landingsmanøvrer i ulike stilarter. Heldigvis kom den fem timer lange gratis kaldusjen som sørget for å fjerne gjørmen og etterlot seg våte klær, - gjennom mine fem lag med klær.

Jeg vet jeg ser kul ut og som en ekte journalist på jobb når du ser klærne jeg bruker ute på feltet. Dagen startet med en annen jakke men den gikk dukken. Ellers; her får du vite alt du trenger å vite alt om hvordan jeg egentlig bruker dagene når jeg er på jobb.

Resulatene ses forøvrig på min kjære avis www.h-a.no.





Neste gang jeg skal på jobb tar jeg på meg vannfast maskara.

Busylife #1

Jeg liker å late som at jeg er busy, har mange prosjekter og mye og gjøre og mange planer ogsåvidere. Forsåvidt har jeg det og jeg skal heretter kalles "kvinnen av opptattheten".

Det er derfor jeg skifter profilbilder på facebook, kommenterer bildene dine og liker statusen til "Kurt Kåre is now in a relationship", selv om jeg kun har sagt hei til personen Kurt Kåre en gang i hele mitt liv. For det er når jeg gjør det jeg ER busy. Har jeg ikke mye å gjøre er det ellers stille av meg på facebook og internett, for jeg vil for all del ikke tro at noen skal TRO at jeg har lite å gjøre når jeg har det. Dersom jeg derimot har masse å gjøre kan du få tro hva du vil; da bryr jeg meg ikke.

Det er en samvittighetsgreie.

Jeg kan ikke for det. Jeg liker å bruke minuttene mine på noe fornuftig. For eksempel å blogge om hvor viktig det er for meg å ha noe å gjøre. Så hva som har skjedd i dag? Jeg har registrert meg som bruker på et gratis fakturaprogram på internett. Det anbefales forresten og virker greit. Når jeg får bruk for det og hvordan er kanskje en sak og ett spørsmål for seg selv, men det er ikke greia. Jeg tenkte jo kanskje det kunne være greit å ha, uansett er det i alle fall kult å kunne si at man har det. "Hei jeg er Sandra og er bruker av ett fakturasystem". De fleste blir imponert av det.

Det er mange ting som er greit å ha. og noen er veldig opptatt av å få tak i carolabilder. Og jeg som trodde jeg var fan. Jeg har også lært at de største Carola-fansen likevel ikke kjøper bildere til prisen av det bildet er verdt, så de kan på langt nær være det vi kaller virkelige fans. Jeg har også hentet mine 20 postkort i byen som jeg har brukt to år på å tegne. Jeg kan fortelle deg det at det tar to år å tegne 20 strekmenn. Men nå ligger i alle fall verden for mine føtter. Forøvrig vurderer jeg å kjøpe billetter til Uppsala neste uke, men klarer ikke helt å bestemme meg for når jeg skal dra dit. Kanskje det kalles friheten til å velge (som på Meny). Men jeg skulle ønske jeg slapp slike vanskelige valg. De gjør alltid livet litt mer komplisert. men jeg lever jo også etter det at man vokser på utfordringer og avgjørelser så jeg tror kanskje jeg blir en meter høyere til neste gang du ser meg. Og i tillegg til det har jeg jammen klart å sende søknaden til Bibelskolen også i dag. Ikke verst. På siste dagen i siste timen før posten kjørte av gårde fikk jeg skrevet under, klistret igjen konvolutten og sendt den avgårde til Sverige. Sånn er det. Alltid i siste liten - fordi jeg har så altfor mye å gjøre hele tiden. I morgen skal jeg ha på dressjakka tror jeg. Og de nye skoene. OgEller de er ikke nye, men jeg glemte at jeg hadde de. Så da føles de nye. Jeg fant de i boden i går og det er det beste; da føles de gratis! Men jeg skal i alle fall se litt viktig ut i morgen. Jeg liker at folk tror jeg er viktig. Så jeg skal gå rundt med dressjakke og nye sko og si jeg er regisrert bruker av ett fakturaprogram. Hvor kult er ikke det.

Så i kveld? Jo i kveld skal jeg vel nyte av dagen, reflektere over de siste fantastiske dagene i Mandal.Så skal jeg vel være litt mer busy og finne saker å gjøre. Pakke ut burde jeg også gjøre forresten. Tenk at jeg flytter tilbake til Uppsala om en uke. Faktisk så känns det ganske Great!

og uansett så flyr jeg ellers gjennom livet on the wings of love, -bokstavelig talt;

Oppover

Du kjenner følelsen av når du sitter på ett fly og er klar til å lette? I det du tar av og letter blir du presset ned i setet. Teoretisk sett letter du, du er på vei oppover.
...men det kjennes absolutt ikke sånn ut

Jeg ble påmint på min oppdagelse i dag da jeg begynte dagen i en cockpit mellom Bergen-Oslo.

.Jeg gjorde en oppdagelse en dag. Det var i mai. Jeg mener jeg hørte det først. Så flydde jeg bare et par dager etterpå og var vitne til tidenes soloppgang. Og dermed forstod jeg det noen hadde prøvd å forklare meg.

Nettopp fordi du er på vei oppover blir tyngdekraften tydligere i det du letter, og du blir presset lengre og lengre ned i setet. Går det fort nok klarer du ikke bevege deg. Du bare puster og håper dette går bra. Deretter kjører du inn i skyene i tillegg. Lite kult å ikke se noen ting. BARE hvit tåke og du føler at du mister fokus, du vet ikke hvor du er. For en stund er du plutselig utenfor eksistens.

Så ser du ut av vinduene. Alt åpner seg, og du er over og ikke under. Skyene blir ett vakkert landskap under deg, og man skjønner plutselig ikke hvorfor skyene for noen øyeblikk siden fikk deg til å føle deg meget "lost, og ukontrollert".

Plutselig er du gjennom og ikke omringet av tåket.
Plutselig er du vitne til den mektigste kraftigste soloppgangen du noen gang har sett, fra ett helt annet perspektiv før. og du er bare... Breathtaken. (Få ord kan erstatte engelske uttrykk).
Så kommer turbulensen, men fortsatt er du oppe. Turbulensen skaper bare litt ekstra spenning i magen.

Du er høyere enn før, men først måtte du lette, kjenne tyngdekraften dra deg nedover og se skyene tette seg rundt deg og gjøre deg blind. Men fordi du er i flyet fortsetter du oppover, og oppover og oppover, bare fordi du er i noe som er større enn deg selv som flyr, leder og styrer. Oppover og gjennom. Selv om du blir handlingslammet av tyngdekraften blir du fortsatt tatt oppover på grunn av flyet du har satt deg i.

Det er vel nettopp slik livet er.
Med Gud.
I Gud.
- da er vi alltid på vei oppover :)

Ordene, Gud .. og meg.

Jeg savner å sitte med penn og papir og la ordene renne av meg. Bare for meg. Private ord. Sensetive ord. Ord for ingen. Ord for alle. Ord mellom meg og Gud. Ord mellom Gud og meg.


La ordene renne av meg og gjøre meg sårbar.
La ordene renne til meg og samtidig gjøre meg sterk i det jeg tør å være sårbar. La ordene skape bevissthet og handlingskraft. La følelsene få den oppmerksomheten de fortjener, og samtidig bli rasjonell og se på helheten. Å ikke la følelsene overskygge virkeligheten, lyve om virkeligheten når virkeligheten er så vakker som den er. Å la følelsene få ett trygt utgangspunkt - Gud.

Det handler om å la følelsene få kontakt med hjertet.
... For det henger nødvendigvis ikke sammen.

La impulsive ord komme ut fra det innerste av mitt hjerte. Kjenne at Gud elsker meg. La mitt innerste få ett uttrykk, noe som til tider kan være svært skummelt. Det kan være skummelt å være ærlig mot seg selv. Men det kan være fint å la det undertrykte få ett uttrykk. Det innerste kan også overraske, plutselig finnes det mye uoppdaget og fint der.

Gud er der uansett. Nært. Kjærlig. Hengiven. Beskyttende.

Og jeg elsker han for det. For i det jeg skriver med en svart penn i min uparfymerte dagbok og lar blekket få spillerom;

- Da kjenner jeg at jeg lever.

Alone @ home

Når katten er borte danser musene på bordet!

- Kjøpepizza og såpeopera!!

...som overgår all forstand

Vær ikke bekymret for noe! Men legg alt dere har på hjertet, fram for Gud. Be og kall på ham med takk! Og Guds fred, som overgår all forstand, skal bevare deres hjerter og tanker i Kristus Jesus.

Til slutt, søsken: Alt som er sant og edelt, rett og rent, alt som er verd å elske og akte, all god gjerning og alt som fortjener ros, legg vinn på det! Og alt dere har lært og tatt imot, sett og hørt hos meg, gjør alt dette! Så skal fredens Gud være med dere.

Fil 4. 6-9

Linselus på gulljobb

Gjør ikke noe å være på jobb når jeg kan gjøre dette da vettu! ;)
FÅNGAD AV EN STOMVIND!

For je kjem (itte) fra Stange je da vettu ama....

Jeg har et problem.

Grett att jeg bor på Stange da vettu, men det betyr itte at jeg forstår slik hedmarksdialekter lell..


Jeg forstår ikke dialekter. Som wannabe norsk-, historie- og spesielt nynorsk entusiast vet jeg at jeg burde støtte opp om dialekter. Men jeg får ikke toppkarakter av læreren min lenger kun ved å digge dialekter, så jeg dropper det ett lite øyeblikk.

Spesielt på jobb har jeg problemer når jeg får innringere og tipsere på telefonen min. Gud vet hvor mange gode tips jeg har gått glipp av ved at jeg sier "jeg vet ikke helt, du får ringe sentralbordet". Du kan kalle det for en fin "god dag mann økseskaft" historie med meg som hovedperson.

Stavangerfolka er også vanskelige. På død og liv skal de ha munnen sin full av Kompe/komle mens de smatter og prøver å si noe jeg ikke en gang klarer å etterligne, for jeg vet ikke hva de sier. Så jeg gjør som jeg lærte da jeg var i New York; Jeg sier ja, og smiler pent og starter fort på å snakke om været. For været er likt på de fleste dialekter.

Trønderne er uansett noe for seg sjøl. og når jeg intervjuer en trønder (hva i ALL VERDEN gjør trønderne i Hamar?) det gjør at jeg later som om jeg noterer i blokka mi og jeg nikker entusiastisk. For jeg har erfart at trøndere blir fornærmet dersom du kommer med ett lite "unnskyld, men hva sa De?".

Uansett. Det jeg skal prøve å si og søker forståelse for, er er at jeg ikke forstår hedmarkingene. Spesielt ikke på telefon. så da var det jo veldig smart av meg å bli journalist i lokalavisa.

Så neste gang en innringer ringer meg og tipser meg om biesvermen på en lyktestolpe på Stange og jeg i god tro drar ned til rådhuset i god tro om at jeg skal møte ordfører. ...
da går jeg offentlig ut mot skoleverket for å innføre en obligatorisk opplæring i hedmarksdialekten som eget språk.

För det skæll itte være bærre bærre å være journalist på hedmarken da vettu.
Men så opplever du mye arti å da vettu..
Som å ta bilder av dessa fine blommene oppi høgget her da vettu.

Det er greier da vettu!

Silje og Morgan

Min Kjære kusine Silje er nå gift med sin Morgan! Tenk det :) Jeg fikk æren av å være fotograf! Tenk det :)

Jeg er så glad i dere :)

Från höydare till höydare

Tenk det. For tre dager siden satte jeg opp telt mitt i en mørk skog klokka tre natten. For to dager siden satt jeg på en bryggekant Kristiansand med min kjære, og på kvelden fikk jeg nyte av tidenes konsert med Kirk Franklin sittende på ett fjell på Risøya. For en dag siden satt jeg på konsert med Carola og nå er jeg bare ladd for enda mer av livet.

og vet du.. denne gangen (i motsetning til i 2006) kom jeg gjennom en Carola-konsert uten å besvime!


Det var herlig. Jeg elsker at Carola er så helhjertet og personlig, og hvordan Jesus bare er et naturlig samtaleemne.

og vet du... helt impulsivt så stannar hon i Hamar for noen dager!! Hun tok initativ til Jesusfest i byen, vilket som är hur kul som helst!

så på Onsdag er det JesusParty i Hamar sentrum med Carola og co. (J-Party in the H-town lissom!!) Jeg elsker også at avisa mi gav henne forside og skrev det Carola fortjente.
Creds.

Ellers er deler på kroppen som jeg ikke viste eksisterte mørbanket etter et par netter i telt og timer i kø på E18. Men life is still good og jeg liker livet.
Creds til Jesus.

Rejoice.

THIS

...is what Life should be like!

Etter snart en uke hjemme i Hamar med blokk, penn, kamera og spørsmål etter alle kunstners regler kommer jeg fram til en ting; Life's great!

Jeg mener; jeg møter daglig utfordringer som at jeg søler kaffen på den nye buksa, finner ut at alle jeg skal intervjue er på en solstrand i Bulgaria mens det regner og jeg ender opp med å vurdere å rane en bank bare for å ha noe å skrive om på jobb. Make some action in Hamar folks! Men til tross; Life´s great!

Uansett, før jeg ble lenket til skrivebordet og avisspaltene for i år hadde jeg ti dager på Norgesturné med Tom. Det var kult. Jeg sang og han danset.

Uansett; hver dag blir jeg fylt med en uendelig takknemlighet til Gud. Til alt og alle han har gitt meg.
Jeg merker også hvor godt jeg har hatt av året i Sverige og at hverdagen i Hamar faktisk kan være en fryd det også. Dog, jeg foretrekker norgesturnéer i sør- og vest Norge i gul bil.


Mandal... kan ikke si noe annet enn at jeg likeré





Så stakk vi for å treffe disse...på Karmøy!
Hvor vi fisket..
(Tom vil også ha fisk)
-..og fisket ;)

Yeah!
mmmmmmmm







Så dro vi til Stavanger for å mate svaner.

Jeg vil prise Herren av hele mitt hjerte. Jeg vil forkynne alle dine undergjerninger. Jeg vil glede og fryde meg i deg. Jeg vil lovsyngge ditt navn, du Høyeste.
- salme 9.1