Min amerikanske lærer.

Jeg har en lærer med bulimi og altzeimhers -samtidig. Hun glemmer bare å kaste opp. Det er i alle fall hennes definisjon.

Hun sa mye annet og. That ”When a guy says, - I’ll call you later, don’t go home and wait. Because when a guy says that he will call later, - He means later in your life! They are just born to be jerks.” Ok hun sa kanskje ikke det siste, men jeg tok undertonene. Jeg er jo litt enig. Boy’s are the same all over the world. No fence. Period.

Anyway. Hun er feminist, Überfeminist. Hun er sportsfan. Hun holder ikke med The Yankees fordi de rev den gamle stadioen ”just like that”, hun har seks tatooes, blant annet av sine to barn, og har studert krim, fashion, kommunikasjon og Gud vet hva. Hun bruker ord som ”freakin”, ”Beach”, og andre synonymer som jeg ikke ønsker å bruke her. Hun takker Gud for at mannen var utro, slik at hun kom seg ut av fengselet ”ekteskap” og ble senere bedt ut på date av sin nåværende kjæreste uten å vite om det. Og vi fikk ikke gå før vi hadde spurt henne 20 personlige spørsmål.

Jeg har aldri ledd så jeg gråt i en engelsktime tidlige. Jeg hadde ikke trodd jeg noen gang kom til å gjøre det. På absolutt ingen måte når førsteintrykket et 10 cm høye heler, store pupper, briller og en stram knute i nakken.

Typical American.