Latterkikk

Dårlig dag?
Eller trenger du bare å trene magemusklene?

Er det ingen som vil le av vitsene dine, eller som ikke vil le med deg?
Her er det en som mer enn gjerne ler!

Sjekk denne!

http://www.break.com/index/giggling_baby_is_comedians_dream_audience.html

Hva jeg vil gjøre

Jeg er blitt inspirert av Kristina til å lage en liste over ting jeg vil gjøre:

- Dra på reise uten å vite hvor, når eller hva
- Tryne midt i skolegården
- Snakke med folk på toget
- Kjøre i en heis og si "pling" i hver etasje
- Pakke kofferten, dra for å finne meg selv, komme tibake og si at jeg var lett å finne
- Ha en ROSA bil
- Spille inn en CD mens jeg er forkjølet
- Vise vennene mine hvor glad jeg er i dem
- Spille blond en hel dag
- Skalle meg (dersom noen spleiser på parykk til meg)
- Gå inn på en bensinstasjon og KUN kjøpe ekstra løk til 5 kr.
- Legge meg ned på bakken mens det regner
- Kjøpe et par sko til 2000 kroner
- Fortelle vennene mine at Jesus digger dem
- Dra ut i skogen uten noen ting og være der i en uke
- Synge i gågata for å tjene penger
-

Ny blogg!

Jeg har da laget en portrettblogg i tillegg til denne der jeg skriver om mennesker som betyr mye for meg!


Sjekk http://sandrasportretter.blogspot.com/

En vandrende søppelbøtte -jeg?

Snø.

Snø. Rent. Hellig. Vakkert. Til dritten kommer. Usnylig møkk, som ikke synes før det er mye der. Usynlig møkk som er i lufta som ikke synes før det lande på snøen. Vi går i denne dritten hver dag uten å merke det. Vi bryr oss ikke før vi ser det. Vi tenker at det ikke er noe å gjøre med det.

Akkurat som livet vårt. Verden er influert med all mulig slags søppel. Vi er søppelbøtter. Vi hiver innpå all umoralske tanker, rasistiske meninger, fordommer. Alt uten å legge merke til det.

Vi tenker det er vanlig, at det er slik det skal være.

men det skal det ikke.

Skal vi bare godta å bære søppel?
Vi er snøen. Opprinnelig er vi hvite og rene. Det er umulig å skjerme oss totalt, og det er muligens ikke så lurt heller. Men vi kan være oppmerksom på det.
Fortjener du å være en vandrene søppelbøtte på to ben? Er ikke du, din kropp og dine tanker mer verdt enn alt drittet TVen, internetten og verden kommer med?

Det er avhengighetskapende. Man tror det er greit. At det ikke gjør noe. Man synker dypere og dypere. vil ha mer og sterkere. Man blir immun og tåler mer og mer.

Det handler om å ta ett valg. Jeg tar de valget nå
Jeg skal ikke isolere meg, men mitt liv, min personlighet er mer verdt enn å leve et liv som en vandrene søppelbøtte med armer og bein.






Jeg har ikke lyst til å være en søppelbøtte.

Confused?

Sometimes it feels like there are ten hands around my neck

(ikke mobb engelsken min! ;P)

gjeld, såre føtter og mosjon

Ok. Jeg måtte bare ha den. Tanken om at jeg egentlig ikke har flere penger igjen rører så vidt hjernecellene. Jeg må. Penger kan man alltids fikse seg på en eller annen måte senere. Jeg må da unne meg litt selv. Her har jeg slitt meg rundt i Oslo på høye hæler i dag, og jeg må jo tenke litt på meg selv! Jeg kjøper den. Tilfredsstillelse slår over meg. Jeg er fornøyd. Skikkelig fornøyd. Med hendene full av poser går jeg og Elisabet videre. Kristina dro med tog for å rekke et seriøst party.

Oslo. For oss bondeknøler er Oslo stort. Oslo er himmel. Oslo er paradis. Paradis for shopping. Man kommer alltid hjem fra Oslo med overtrukket konto.

Jeg fikk lønning i går. Nå må jeg leve med –306 kroner i en måned. Men det skal gå bra. Skikkelig, skikkelig bra.

Vi løper. Igjen. Vi løper alltid for å rekke noe. Tog, buss eller noe annet. Det er det som er mosjon. Jeg er ikke lat, jeg løper ofte. Hit og dit for å rekke en buss klokken 10.03, hente ting jeg glemmer, lete etter ting og tilbake enda fortere for og rekke samme bussen kl 10.03. Når man bor i Stange må man være flink til å rekke ting, det går ikke så ofte buss her. Oslo er perfekt. Der går det trikker hele tiden. Det er fint.

Vi overnattet hos søs. K, E og jeg. Det var fint. Jeg er glad i søs. Søs har koslige venner. I går kveld brukte vi egentlig bare dagen på å henge foran NRK. Kult nok for oss det. Vi trenger ikke gå ut for å ha liv. Vi har liv. Vi har hverandre.

Nå er jeg tilbake i Stange, ble litt flau over å gå av bussen i Romedal. Ikke for å skuffe noen, men Romedal er faktisk litt annerledes enn Oslo. For noen i disse trakter er Romedal det største sentrumet de vet, så man må være forsiktig for hva man sier. Vi får være greie med dem, de vet ikke bedre. Noen tror kuer er normalt.

Føttene mine verker. De verker skikkelig. Jeg har lært en ting: Fine sko er ikke alltid shopping sko.

















( E likte hvertfall senga for å si det sånn! )


















(Hanging in front of the mac)

Ja..

I dag gikk jeg til jobb, lykkelig over at endelig er det en dag der sola skinner min vei.

MEN: Dette skjedde:

- Jeg intervjuet noen personer, knipset i vei med kameraet som jeg ikke oppdaget sto på MANUELL fokusering. Bildene så greie ut. Jeg kom på HA og så bildene. vel.. de var, mildt sagt, uskarpe... flaut.
- jeg går mot toget. finner ut at det ikke er smart å være sent ute når veiene er isbelagte.
Jeg faller, med andre ord: tryner.
Jeg ser meg fort rundt. Bortsett fra hunden som står der borte og gliser så ingen meg. Heldigvis. Jeg reiser meg fort oppå og later som ingenting. Jeg tenker på macen min. Gikk det bra?
- Jeg rekker toget. heldigvis.
kommer meg hjem. på trappa ar jeg fornøyd over at jeg klarte meg med et fall.

I det jeg skal sette beia innenfor døra glir jeg. Tryner.

Skikkelig.

Keep going

Step by step.
En følelslese kombinert av lisvglede og lysten til å stikke hodet under puta er inni meg.
Jeg har lyst til å nyte livet uten alle bekymringene knyttet til alt. ALT.

Uansett hva jeg skal gjøre er det en mørk bakside. Shoppinga i Oslo: Har jeg nok penger, når skal vi dra, hvor lenge blir vi, hva med matpenger og hva slags klær skal jeg ha på meg? og hva med jobb her hjemme. Deadliner i HA ++ ÆÆÆÆ. Skal det egentlig ikke bare være kos?

Jeg har mistet evnen til å glede meg over småting og evnen til å fokusere på det positive er blitt borte.

Jeg tror jeg vet svaret: Jeg har midt oppi alt dette glemt Jesus. Jesu ord.

”Kast alle dine bekymringer på meg”.

Hvorfor er de så vanskelig? Hvorfor vil jeg bære søppelsekken alene når Han har sagt han vil ta hele? Jeg finner ikke svaret i meg selv. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan.

Det er bare et bevis på at Jesus vil det beste for oss, men at det kanskje er vanskelig å la han ta kontroll?

Jeg vet han vil ordne opp, hjelpe meg om jeg bare lar han gjøre det, men hvordan skal jeg klare det. Gir jeg alt til han har jeg hvertfall ingen kontroll!

Det er mitt nye problem. Hvordan gi det til Jesus. Han kan ta det også han.
He helps me, step by step.

Jesus ta alt. ALT.

Jeg gidder ikke mer.

Takk

Stripes

Se på hvem som bruker striper!


Og se på hvem som er dagens sorte får, -bokastavelig talt, på media

New day

Ny dag. Mandag.
Ny uke.

What a blessing.

At min søster sitter på flyet til Brasil og skal tilbringe to uker i 40 varmegrader. At hun skal bade og shoppe billig. At hun skal rulle seg i sanddynene.
Det gjør meg ingenting. Jeg er ikke misunnelig i det hele tatt. Norge er nok eksotisk for meg. Snø og rosa himmel. 10 minusgrader er godt det også.
Jeg trives i Norge og har absolutt ikke lyst til å dra til Brasil. Jeg skal kose meg på skolen og på jobb. Jeg skal bruke masse penger på unødvendige ting kun fordi alt er så dyrt.
Så kommer regnet og alt blir til is. Onsdag kommer jeg til å falle på isen. Kanskje finner legene ut at de eneste som gjør meg frisk igjen er en måned i Brasil. Det blir godt. Jeg gleder meg.

yesterday

I går var det en fin dag.
Jeg gikk skogstur med familien, det var skikkelig hygge! Tente bål og greier så det var skikkelig stas!

På kvelden var det tid for bursdag! Pål Vegard ble 18 forrige fredag og han feiret det i går! Jeg må si jeg likte de gjennomførte fargene!
Folk som blir 18 fortjener litt ekstra oppmerksomhet! absolutt

Vi så hvertfall en veldig engasjerende film. Jeg tåler ikke slik spenning. I natt drømte jeg at jeg var en superhelt.

Det er absolutt mye jeg kan si om morgendagen, men jeg lar det bli med dette akkurat nå hvertfall

Smilefjes!

Angrer

Tror jeg angrer jeg. Savner håret mitt jeg

G-U-L-T

Har du rips i GULT?
G-U-L-T



Markaki har ALT!













Faste lave priser OG Rips i gult!

ro-meg-ned

ok. Da er det fire timer til jeg er enten brunette eller til jeg kommer ut fra Maria med lilla hår (i verste fall).

Jeg begynner å føle meg litt stressa, litt nærvøs og litt småreddredd. LIVREDD.

Jeg må gå inn i meg selv: Hvorfor skal jeg dette?
Jeg har alltid vært stolt av å være blondine.

ok jeg må bare få gjort det, dette er en av de tingene man må få gjort i løpet av livet. Håret mitt ligger i jentene i klassen sine hender. De burde være nervøse. Håret er min drakt, min stolthet.

Jeg kan ikke ombestemme meg nå.

Jeg ombestemmer meg kun hvis noen ringer meg og spør om jeg vil gifte meg med dem i morgen.

Altså: I´ll do it! and.. I´m ready! :D

Ettersøkes!

Ok. prøv å nyt det. stapp det inn i munnen og SPIS!

Jeg skjønner ikke hva som er galt med meg. Det er et rom i dette huset jeg ikke klarer å fungere i. Veggene ler av meg hver gang. De møtes på hjørnet og hvisker. Jeg prøver virkelig å gjøre mitt beste, men hver gang mislykkes det.

Dette rommet er jeg ikke skapt til å være i. Jeg er mislykket. Jeg er lei av å ikke få det resualtatet boka sier jeg skal få.

Til stadighet må jeg drikke brent kakao og ostesmørbrød med tørr ost. Gang på gang må jeg vaske melet som havner over hele rommet og over hele meg, hver gang må jeg sette vinduer på vidt gap for å fjerne røyk og brent lukt.

Når jeg får meg eget hus skal jeg få meg et hus. Et hus uten kjøkken.

WARNING: En mannelig kokk ettersøkes om ti år!