Keep going

Step by step.
En følelslese kombinert av lisvglede og lysten til å stikke hodet under puta er inni meg.
Jeg har lyst til å nyte livet uten alle bekymringene knyttet til alt. ALT.

Uansett hva jeg skal gjøre er det en mørk bakside. Shoppinga i Oslo: Har jeg nok penger, når skal vi dra, hvor lenge blir vi, hva med matpenger og hva slags klær skal jeg ha på meg? og hva med jobb her hjemme. Deadliner i HA ++ ÆÆÆÆ. Skal det egentlig ikke bare være kos?

Jeg har mistet evnen til å glede meg over småting og evnen til å fokusere på det positive er blitt borte.

Jeg tror jeg vet svaret: Jeg har midt oppi alt dette glemt Jesus. Jesu ord.

”Kast alle dine bekymringer på meg”.

Hvorfor er de så vanskelig? Hvorfor vil jeg bære søppelsekken alene når Han har sagt han vil ta hele? Jeg finner ikke svaret i meg selv. Jeg skjønner rett og slett ikke hvordan.

Det er bare et bevis på at Jesus vil det beste for oss, men at det kanskje er vanskelig å la han ta kontroll?

Jeg vet han vil ordne opp, hjelpe meg om jeg bare lar han gjøre det, men hvordan skal jeg klare det. Gir jeg alt til han har jeg hvertfall ingen kontroll!

Det er mitt nye problem. Hvordan gi det til Jesus. Han kan ta det også han.
He helps me, step by step.

Jesus ta alt. ALT.

Jeg gidder ikke mer.

Takk