Jeg er fanget i en mørk, stor skog. Trærne hvisker og ler. Jeg får panikk. Hvilken vei kom jeg fra? Jeg har gått i ring, jeg finner ikke veien tilbake. Skjelvende av kulde setter jeg meg ned og gråter og jeg føler meg så ensom.
Akkurat da hører jeg lyden av en pust. En pust i nakken. Lyden av et stort monster nærmer seg og jeg ser etter et sted å gjemme meg. En skrik slippe rut av munnen min i det jeg stirrer i to, svære, gule øyne og en stor, siklende kjeft. Jeg er klar til å bli spist.
Lyden far en slire og et sverd bakfra kommer til syne. Jeg lukker øynene, vettskremt. Voldsomme lyder av sverd mot kjøtt ringer rundt ørene mine. Lammet kryper jeg sammen. Da det etter hvert blir stille lukker jeg øynene forsiktig opp og ser opp i et smilende ansikt. Det er en ridder. En høy, mørk, kjekk ridder. Jeg drukner i øynene hans. Monsteret ligger livløst ved siden av han. All frykt forsvinner i det han løfter meg opp på den hvite hesten og rir av gårde. En flyvende følelse av å fly kommer over meg. Sammen skal vi leve lykkelig "ever after", og siden jeg er prinsesse får mannen hlve kongeriket og meg.
Jeg tror jeg lever i en eventyrverden. Jeg flyr på rosa skyer og tror jeg skal være en eventyrprinsesse og at jeg vil finne prinsen min i et slott.
At han skal risikere livet sitt for meg med sitt, høye, vakre og mystiske vesen.
Jeg drømmer om at han skal kysse meg med rolig musikk i bakgrunnen og få meg og resten av kongeriket, og at vi skal leve lykkelige alle våre dager.
Jeg må tilbake til realiteten. Jeg må slutte å drømme.
Omstendighetene tatt i betraktning og vår moderne tid kommer det nok ikke til å skje. Jeg må ta meg i nakken og riste meg våken. Jeg får ikke drømme. Det må bli en slutt på det. Drømmeprinsen er ikke en prins.
Jeg må ikke bli skuffet når han redder meg fra kidnappende menn med skumle masker og pistoler. At han tar meg med i en hvit Mercedes i stedet for hest og redder meg.
Han kysser meg nok heller ute med mye trafikk og lite musikk i bakgrunnen. Og han får nok ikke halve Norge, siden Kong Harald ikke er pappaen min.
Jeg må bare ikke bli skuffet…Jeg skal prøve så godt jeg kan.
7 comments:
Jeg tror ikke, jeg VET, at en vakker dag kommer du til å finne denne drømmeprinsen din, med mindre han finner deg først - Så hold øyne og ører oppe ;P
Ja, må bare vente på å bli kidnappet først, så kjem´n ;) ;P
Jeg har øyne og øre på vidt gap, men har fortsatt ikke sett noen hvit Mercedes i Hamar..
Er ikke mange mercedeser i Hamar.. Jeg så en svart en i går, men tror den var på vei til Oslo :P
Må den være hvit? Tror ikke det er så altfor mange av dem.. Kan den være sølv/grå? Og et lite tips.. Hvis du slutter å venter på han, så er han der når du minst venter det.. Men hvis du venter, så må du bare vente, og vente og vente.. Det er akkutat som da du var et lite barn. På juleaften.. Du ventet, og ventet på at kulemiddagen skulle bli ferdig, slik at du kunne åpne pakkene dine. Men nå er det ikke sånn lenger.. Du koser deg under midagen. Du er sammen med de du er glad i. Ingen andre ting betyr noe.. Og plutselig sitter du der med pakkene. Det gikk så fort.. Sånn er det også med drømmeprinsen.. Tror jeg ;D
litt skrivefeil her og der, men det bryr jeg meg ikke noe om akkurat nå ;) hihi
julemiddagen min består ikke av kuler
Jeg venter ikke. Jeg bare ser etter en hvit Mercedes av og til. ;)
Den må være hvit.
Post a Comment