gjeld, såre føtter og mosjon

Ok. Jeg måtte bare ha den. Tanken om at jeg egentlig ikke har flere penger igjen rører så vidt hjernecellene. Jeg må. Penger kan man alltids fikse seg på en eller annen måte senere. Jeg må da unne meg litt selv. Her har jeg slitt meg rundt i Oslo på høye hæler i dag, og jeg må jo tenke litt på meg selv! Jeg kjøper den. Tilfredsstillelse slår over meg. Jeg er fornøyd. Skikkelig fornøyd. Med hendene full av poser går jeg og Elisabet videre. Kristina dro med tog for å rekke et seriøst party.

Oslo. For oss bondeknøler er Oslo stort. Oslo er himmel. Oslo er paradis. Paradis for shopping. Man kommer alltid hjem fra Oslo med overtrukket konto.

Jeg fikk lønning i går. Nå må jeg leve med –306 kroner i en måned. Men det skal gå bra. Skikkelig, skikkelig bra.

Vi løper. Igjen. Vi løper alltid for å rekke noe. Tog, buss eller noe annet. Det er det som er mosjon. Jeg er ikke lat, jeg løper ofte. Hit og dit for å rekke en buss klokken 10.03, hente ting jeg glemmer, lete etter ting og tilbake enda fortere for og rekke samme bussen kl 10.03. Når man bor i Stange må man være flink til å rekke ting, det går ikke så ofte buss her. Oslo er perfekt. Der går det trikker hele tiden. Det er fint.

Vi overnattet hos søs. K, E og jeg. Det var fint. Jeg er glad i søs. Søs har koslige venner. I går kveld brukte vi egentlig bare dagen på å henge foran NRK. Kult nok for oss det. Vi trenger ikke gå ut for å ha liv. Vi har liv. Vi har hverandre.

Nå er jeg tilbake i Stange, ble litt flau over å gå av bussen i Romedal. Ikke for å skuffe noen, men Romedal er faktisk litt annerledes enn Oslo. For noen i disse trakter er Romedal det største sentrumet de vet, så man må være forsiktig for hva man sier. Vi får være greie med dem, de vet ikke bedre. Noen tror kuer er normalt.

Føttene mine verker. De verker skikkelig. Jeg har lært en ting: Fine sko er ikke alltid shopping sko.

















( E likte hvertfall senga for å si det sånn! )


















(Hanging in front of the mac)