Jeg ser gjennom vinduet. Gardinene blafrer. Bladene leker med hverandre på vei ned til de våte veiene. Det er kaldt og jeg fryser. Jeg pakker meg godt inn i ullteppet med kaffekoppen i høyre hånd. Vinden hyler. Hjernen har sluttet å fungere og jeg bare sitter der. Jeg sitter der og ser ut gjennom vinduet. Noen unger leker i sølepyttene og jeg misunner dem. Det må jeg gjøre en gang. Men ikke nå.
Det er helt stille. Helt stille.
Det er godt.
Saturday, November 25, 2006
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment