Vandreren

Vandre uten mål. Mellom boksene som holder himmelen oppe. Boksene som klemmer meg på begge sider.

Lydene. Mannen som sitter på fortauet og rister på koppen med myntene, i takt til gitarspilleren med rufsete hår som spiller John Mayer sanger, i takt med humpingen fra den gule taxien.

Jeg stopper. Limoen kjører forbi damen med vognen. Vognen er full av plastposer. Svarte plastposer og en sokk som stikker ut av den ene riften. Jenta med den røde jakken smiler i det hun leser meldingen på telefonen, mannen med New York times som tar en slurk av espressoen, damen med pelsjakke og pameapupper speiler seg diskre i butikkvinduet.

Så begynner det å regne. Det regner, og plutselig gjør det ikke noe at jeg tok på meg støvlene. Støvlene med prikker.

Gitarspilleren smiler i det jeg hiver et par mynter i lua. Jeg mister veska og snubler. Jeg blir rød. Så vandrer jeg igjen. Uten mål. Mellom boksene som holder stjerne oppe. Boksene som omfavner meg.

Alle vandrer vi. En lang vandring og mange korte.
Hvor vandrer du?

Every smart boy in this world...

... should have this poster everywhere, and marry this girl when they finally finds her:


This poeple gives you a fre hug if its not working out...

..anytime!
:)

Hverdag

Hverdagen former seg og går fremover gitt. En hverdag i New York. Lang fra hjemme, men samtidig hjemme.
En hverdag med skyskrapere...
En hverdag med foto...En hverdag på Stabucks...
En hverdag med Syncis
En hverdag med mye utenom det vanlige. Som for eksempel.. SnowboardEn hverdag på Grand Central

En hverdag med kjærleikEn hverdag med vår søøte roomie Anette fra Bergen:

En hverdag med Max Brenner som er heaven on earth! Chocholate soup, chocholate pizza, chocolate fondue.. Whatever you want!

...For ikke å snakke om en hverdag bestående av High Heels.


...It's New York Baby!

Tjue års krisen

Jeg har en plan. Jeg skal gjemme meg. Gjemme meg for tiden som hjemsøker meg. Jeg begynner å bli gammel.


Jeg er på ingen måte stressa eller noe. Det er bare på tide å begynne med planen. Om ti år er jeg 30! Snart er jeg en femtedel til hundre. Hvis jeg blir hundre. Jeg hadde tenkt å begynne å studere med en gang. Bli rik, gifte meg, bli rikere, bli sangstjerne som ikke kan synge, jeg hadde tenkt å la feminismen drive meg til en kamp mot de hersens mannfolka, jeg hadde tenkt til å bli verdensberømt. Men; Jeg tror drøyer det. For "tata"; Neste år blir det svenska jordgubbar, svensk sommar, svenske poijker (ikke at jeg bryr meg om slikt), svensk limpa, og svenskt liv på meg. Antagelig.

Men.. Fremtid.
Vil man egentlig få vite hva slags fremtid en hører hjemme i? Vil man bli fornøyd, eller vil skyggen av det man alltid valgte bort forfølge en i uvissheten om man valgte feil? ...Kalles dette tjue års krise? Er det egentlig noe som heter det? Hvis ikke opplever jeg noe ekstraordinert og det er jo bare awsome.
Så er jeg ellers litt mer reisevant, litt eldre, litt visere og litt blondere enn på fjoråret.


I mellomtiden skal jeg feire; I høye heler, på restaurant med mine gode roomies, in the middle of New York. Også skal jeg unne meg litt shopping. For selv om jeg har shoppestopp så kan jeg da få unne meg litt av det i denne krisens tid.

Så jeg skal stoppe opp, stirre i luften uten egentlig å se, puste, men glemme å leve. Et lite sekund,- før livet på nytt starter i en ny fase. En fase hvor Gud fortsetter å servere overraskelser på overraskelser. Ingenting er mer spennende enn akkurat det. Det har det siste året vist meg.

Klar.

Sandra og Melissa har sett på the notebook...

JEG VIL AT NOEN SKAL SAVNE MEG OG SENDE MEG BREV!!!
og ja. Facebook er slettet så det regnes IKKE som brev.


Hva med en liten "I Love you" -note. Eller noe så lite som: "Jeg savner deg til døde" "Du er solen og jeg er månen" "" Jeg savner deg slik ørkenen savner regn", "du er den eneste stjernen på min himmel", "du er parken i byen", "teksten til melodien", "solen i regnet", "fargen i den grå hverdagen", "perlen i mitt øre", "fisken på mitt snøre". For du er "diamanten på min tann", "mer en refleksjonen i et vann", "maleriet på veggen", "og ikke dritten på leggen". "Ja, som norsk melkeskjokolade, så mye mer enn marmelade!" "Ja; for jeg elsker deg mitt alt".

eller for eksempel, folks... hva med et eventuelt lite...... "hei"?

If you are a bird
Im a bird.
iiiiihhhhaaaa

Jeg erklærer herved shoppestopp...

... og bruke-penger stopp. Jeg mener. Det er ikke jeg som lider av et problem. Det er de som lager "salgs plakater", de som sier "Special price for norwegian beautiful friends", og denne hersens amerikanske tax'en.
Hele New York lider av problemet, "overflod av varer, salgsting gode priser og stort utvalg". Det er på INGEN måte mitt problem at det bare er en modell av joggesko som har riktig rosafarge slik at de matcher den nye Ipoden min og at de koster tusen kroner. Det er på ingen måte mitt problem at jeg plutselig har to identiske Ipoder med forskjellige merker siden de hadde "special price" Det er på ingen måte mitt problem at butikken jeg måtte gjennom hadde en t-skjorte med identisk trykk som de tegningene jeg pleier å tegne. Det er på ingen måte mitt problem at man kan få en SPA-pakke for 350 kroner, Det er på ingen måte mitt problem at komishow billetten koster 70 kroner og brusen der inne koster 150 kroner! Det er på ingen måte mitt problem at kursen plutselig stiger slik at alt plutselig blir mye dyrere! DET ER PÅ INGEN MÅTE MITT PROBLEM AT JEG MÅÅ BRUKE PENGER I DETTE LANDET! En fem minutters tur utenfor husdøra koster meg plutselig fem hundre norske kroner.

...Så denne uken skal jeg låse meg inn på rommet, gjøre lekser og ikke bruke en cent! Jeg mener... jeg trenger kanskje en bok slik at jeg har noe å gjøre mens jeg er inne på rommet. Men det er jo bare en invistering. Også må jeg ha en holder til Ipoden min slik at jeg kan jogge i central park. For ikke å snakke om undertøyet jeg bare måå ha. men jeg har shoppestopp. og klarer jeg ikke det, så er det på INGEN måte MITT PROBLEM. og bare for å si det slik; jeg shopper ikke av egoistiske grunner.
Jeg hjelper faktisk den amerikanske økonomien det går så dårlig med.
Det er faktisk jeg som holder den oppe og det amerikanske folket kan takke meg!

Jeg er en hjelpene og uegoistisk sjel.
Period.

New York har alt. Også IKEA

IKEA er en fin ting. Ellers har vi brukt dagen i Times Square Church. Det er skikkelig bra. Gud er god mot oss. Selv i en by hvor han tenker på mange millioner samtidig. Hver søndag har menigheten tre møter for å få plass til alle. De er 8000. Så i dag dro vi på 15.00 møtet. Klokken seks var det tid for "small groups" for ungdommer. Det vil si; American size for "small". (american "small"= Norsk: BIG) . Men anyway, vi ble splittet i study grupper etterpå og det var veldig gøy. Det vil si. Du vet type "gruppe samtalene" i amerikanske filmer? Hvor vi har nerden, afro-jenta med slengbukse og tyggis, afrikaneren som såvidt kan engelsk, den skoleflinke jenta, den sovende "tøffingen" med lua på skeive, og den litt artige gutten og en pen gruppeleder som prøver å styre samtalen? Jepp. You got it.
Men vi likte det og vi skal tilbake neste fredag.

Og etterpå... neste fredag skal vi ut og feire bursdagen til ei jente i menigheten. Hun var kul og kunne norsk. For hun har vært aupair i Norge et helt år og var på Hillsong konserten samtidig som meg og på Hedmarktoppen samtidig som mer. Er ikke det CRAZY.


Anyway, IKEA er fint. Dit skal vi dra og spise svenska kjøttbullar neste gang vi får hjemmelengsel.


By the way...
I går var det Valentine. O THE BIG VALENTINE. Jeg vet dere er nysgjerrige; men nei, null date. MEN det ble Central Park og ice skating! DRØM! I lyset fra de høye bygningene like ved og til romantisk musikk. DET var plassen å bruke denne dagen til. For ikke å snakke om sjokoladen vi fikk her vi bodde. Min beste dag. Men hver dag her er den beste dagen. Bilder vil komme ut på www.sync-brains.blogspot.com litt senere.

(YES, I'M HERE!)

I LOVE ICE SKATING!GUYS, this is the way to do it.

Min amerikanske lærer.

Jeg har en lærer med bulimi og altzeimhers -samtidig. Hun glemmer bare å kaste opp. Det er i alle fall hennes definisjon.

Hun sa mye annet og. That ”When a guy says, - I’ll call you later, don’t go home and wait. Because when a guy says that he will call later, - He means later in your life! They are just born to be jerks.” Ok hun sa kanskje ikke det siste, men jeg tok undertonene. Jeg er jo litt enig. Boy’s are the same all over the world. No fence. Period.

Anyway. Hun er feminist, Überfeminist. Hun er sportsfan. Hun holder ikke med The Yankees fordi de rev den gamle stadioen ”just like that”, hun har seks tatooes, blant annet av sine to barn, og har studert krim, fashion, kommunikasjon og Gud vet hva. Hun bruker ord som ”freakin”, ”Beach”, og andre synonymer som jeg ikke ønsker å bruke her. Hun takker Gud for at mannen var utro, slik at hun kom seg ut av fengselet ”ekteskap” og ble senere bedt ut på date av sin nåværende kjæreste uten å vite om det. Og vi fikk ikke gå før vi hadde spurt henne 20 personlige spørsmål.

Jeg har aldri ledd så jeg gråt i en engelsktime tidlige. Jeg hadde ikke trodd jeg noen gang kom til å gjøre det. På absolutt ingen måte når førsteintrykket et 10 cm høye heler, store pupper, briller og en stram knute i nakken.

Typical American.

MAMMA MIA! – What a day!

For an incredible day! Really. You know, Syncbrain and me, hanging around in New York City.THATS great. Actually it is Awsome!
So.. I started the day with jogging in the training room out here... (Training was suddenly so much fun over here! I'm the sporty one - Melissa was still sleeping under her bed! )With the view to Empire State Building (I'm starting getting used to that!). Then we went to MAMMA MIA at Broadway. Seriously, I LOVE NEW YORK. I LOVE BROADWAY. I LOVE ABBA. You know everyone know Sweden because of them. So now it's like, oh you're-from-Norway-and-only-the-neighbour-to-to-those-who-created-Abba. That's not good. We have to change that. I'll change that. Anyway. After having the best time of my life with Mamma Mia, we went to Times Square Church havin the time of our life there! (Check out www.sync-brains.blogspot.com too see pics, and read more about our life). The 28th of February we will join snowboarding in Jack Frost Mountain with American youth over here that is from the church. yess. Only 60 bucks for like..everything! Tomorrow it's school. Lovi'n school. (yes it's possible). The teachers are GREAT, and everything is so fun! I'm in Heaven.

Or..At least Nearly. This is Synncis:

This also. She's so freakin' cool

.... And my feets are so freakin' hurting after freakin' eight ours on that new freakin' high heels...
Serr.

But. I. Will. Not. Complain. Because. That. Shoes. Is. The. Coolest. Shoes. In. this. World. Seriously.

Hverdag

For jeg må jo også fotografere det klassiske bildet av Brooklyn Bridge.. yes I was there today.


Dagene her i O det store utlandet lærer meg stadig nye ting. Jeg begynnter å få perspektiv i ting. Kjære venner; Manhatten og Stange er nesten det samme. Ja la meg ta noen sammenlikninger. La oss to hovedgaten. Altså, den i Stange har kanskje ikke gule taxier.. men gule taxier og gule traktorer går for det samme. For ikke å snakke om fotgjengerfelt. de har fotgjengerfelt her og. Bortsett fra her så har de blinkende lys som forteller når du skal gå.. men.. Ikke så relevant. Så har vi filmsettene som er everywhere. «Gossip Girl» og «Sex and the city» for å nevne noe. Hverdagskost for oss som har bodd de siste årene i Stange. Og buss og T-bane; Same shit. (Shit er forresten et stygt ord over here. Ikke bruk det. - så fant jeg en liten forskjell...) For ikke å snakke om hunksa. Same thing som i Stange. Gud, jeg føler meg som hjemme! Også for all del; La oss er det shoppingaten da som slår absolutt alt. Akkurat som Shoppingaten i Stange; Fashion street nr. 1! Så har vi «Parken» og Central park begge deler har trær og gress. Kan man ønske seg noe mer?
Nei.

og fremover er det bare Mamma Mia på Broadway, fotoutstillinger, statue of Liberty, Starbucks og småvink til mine naboer; Olsen tvillingene.. du vet.. slike vanlige hverdagsgreier, Så dog, det er pretty much the same over here så skal jeg prøve å trives. og for all del...

ikke føl at du går glipp av noe..

I'm here

www.sync-brains.blogspot.com

This is great!
Jeg er høy - på shopping
I dag bor jeg i New York
Jeg har kjøpt meg tre par sko på to dager
I morgen er jeg student i New York
og å shoppe på manhatten og gå rundt på Times Square er helt normalt.



Brev er fint: Tror dette er adressen:


The Markle Residence
Sandra Lovise Saetrang
123 W 13th New York,
NY 10011,
United States

still here..

Jeg tror jeg er litt rar. Ja... jeg vet ikke jeg, er jeg det?
Wannabe byberta fra O det store Stange blir fjellvandrer i HImalaya. det er litt moro da.
saa jeg er sikkert litt rar.

aper er forresten kule greier.
loeshunder er ekkelt.
og fugler i veggene er helt normalt.
for ikke aa snakke om soeppelbilen som er verre en sirenene fra brannbilen konstanst sammenhengene i 10 minutter. tenk deg. rett utenfor huser klokken 6 om morgenen.
helt normalt.
\
i dag skal jeg kjope meg kopp. jepp. jeg skal ha min egen te kopp her. de bruker tre store spiseskjeer sukker for to kopper te.
men jeg elsker den da.

livet er godt. Gud er god. han serr bare fikser everything.
Det er snille folk her.
Fortsatt i india. one more week to go.

Klar.

I`m home...

No.. not home-home.. but home.
I feel like home.

Jepp. det er godt aa vaere tilbake. Har det helt fantastisk, dog vaskene er brune av skitt og det er loeshunder og de hersens cocrane (kyllinger) everywhere.

Anyway. Ja vi har vaert litt everywhere, men skal ikke si saa mye naa for vi skal jo oppdatere www.sync-brains.blogspot.com naar vi faar gjort det. vi har lagt inn noe der naa, bare at den er type fem dager gammel. men for dere er det jo det samme.

Det er godt aa se vennene mine her igjen. second family, paa en maate. kom hit i gaar. vaert i Gangtok og Siliguri foer dette. virker som vi har vaert her looong time, men da er det godt aa vite at dette kun er femte eller sjette dagen. jeg har mistet tidsbegrep, og det liker jeg.
henger med mams og paps ogsaa. det er goey.

Blogger litt ordentlig senere. :)

Sandras "topp-3" - sjekketips

Erfart og garantitestet.

1. Glatte sko. (Dersom gutten forstår at du har überglatte sko tilbyr han deg straks sin arm.)
2. Tung og rekordstor koffert. (Gutten vil tilby seg å løfte kofferten på toget, og hvis ikke det kan du uten å være redd for å bli "oppdaget" spørre om hjelp).
3. Gå i toget når det er veldig vangletet og pass på å være riktig sted i det du mister balansen og tryner opp i fanget til et random menneske.

Lykke til!

Våte kyss og salte tårer.

Da tror jeg at jeg har bestillt alle billetter som skal bestilles frem til 1. februar. På dagens skypemøte hvor jeg og Melissa klarte å holde oss til en utrolig kort time, bestilte jeg tur med NSB til det vakre Sørlandet Så nå er det fire dager til jeg tar avskjed med det Stange jeg har tilhørt i snart ti år... (!).

Uansett, hver gang en stamkunde handler hos meg tenker jeg at det kanskje er siste gang jeg ser dem, og jeg blir nesten litt vemodig. Jeg får lyst til å gi dem en hadetklem, og koseprate om livet, og hverdagen og det som er, men jeg tror kanskje at det hadde blitt tett oppfulgt av en noe pinelig stillhet eller noe i den duren. Jeg nøyer meg med å gi dem gratisk poser.

Så i disse dager drar folk, og jeg har kaffemaraton på Poesi, og aktiv bordhopping mellom bordene der, som det så fint heter. Folk reiser, men så er det ikke bare de som reiser. Jeg skal også reise. Så for å forklare alle hva som skjer, fordi vet folk at jeg egentlig drar til O det Store Utland? men egentlig.. jeg begynner forsåvidt ganske forsiktig, altså med Sørlandet. Sørlandet er jo litt utland det og og alle vet at jeg nesten har samme svakhet for den sørlandske r'en som jeg har for det svenske språk.

Lørdag 09.17 går toget fra Stange stasjon (så for all del; møt opp med hadet plakater, og elsker deg lapper, reisegodteri, våte kyss og salte tårer og det som er), så skal Melissa og jeg ha avskjedsparty der nede i Fevik ved Arendal på lørdag, med alle de der som jeg kjenner så godt. Og kanskje folk da tør å begynne å kommentere reisebloggen vår siden de da kjenner oss begge hvertfall litt.

Mandagen den 12. januar stabler familien Nyberg og Den ene representanten fra familien Sætrang seg (meg) i bilen nordover til Turens første storby; Oslo. Her er det intervju, utspørring eller snoking av privatliv (kall det hva du vil), på den Amerikanske Ambassaden. For amerikanere er flinke på å skjule slike utspørringer bak masse formelle greier og sier at de skal hindre terrorister i å komme inn i landet. Men, egentlig kan du kalle det speeddating for amerikanere vil bare ha flere norske kvinner i USA, derfor er det bare ansatt menn på den amerikanske abassaden, for å ha utspørring (speeddating), med norske kvinner for å se an om det er noen som er aktuelle koneemner. og så blonde og pene og norske som vi er blir nok ikke DET noe problem.

Deretter er vi i Oslo til Torsdag 15. for å venne oss til mennesker, byluft (noe annet enn tomme gater og fjøslukten på Stange og Fevik) for å ikke få heelt kultursjokk når vi kommer til Delhi. Det gjelder å være snill med seg selv og få det i små posjoner. Og så storby som Oslo er så får vi jo nesten følelsen av å være i Delhi. Så etter avskjeder med de vi kan ta avskjeder med i Oslo, og etter litt hygge med søs og Loverboyen hennes, så setter vi oss på flyet 11.50 på Gardemoen. Og Igjen er det bare å møte opp med hadet plakater, elsker deg lapper, reisegodt, våte kyss og salte tårer og det som er.

16. Januar er vi i Delhi for så å ta Indian airlines Østover og Nordover mot det O Mighty Himalaya som jeg tror jeg savner etter forrige tur i September. Det kan bli en spennende tur det, så flinke Inderne er på engelsk kommunikasjon, renslighet, godtluktende doer og avstand til norske jenter. Vi skal bo hos vennene mine som har VARMTVANNSDUSJ! Hurra. For ikke å snakke om at vi skal ta helikopter rundt Kanchenjunga (som forsåvidt ikke er mer enn verdens 3. høyeste fjell. Det betaler vi ca. 500 kroner for hver. Ellers er vi der i tiden hvor Appelsinene henger på trærne. (Chandra på Hindi, derfor har jeg fått kallenavnet "Orange" av mine indiske bestevenner.) Så skal vi spise appelsiner og middag med mams og paps fordi de drar sånn plutselig dit til India onsdag morgen. Jada.

Så er vi da i India til 1. februar hvor vi setter oss på flyet fra Delhi til New York. Hvor mange Herrens timer det er, vet jeg ikke, men jeg vet at det blir noen. Og timesforskjellen er 9-10 eller 11 eller noe. Så vi kommer til å ha noen flotte dager i New York, hvor vi bare skal shoppe drikke kaffe og vende oss til at tiden er litt annerledes der. og folka, og alt egentlig. Og ja vi skal shoppe. for vi har bare plass til å pakke kun for India turen. Heldigvis er Melissa og jeg type same-size, så når vi har med oss to bukser hver har vi plutselig fire! Jess! Da ser vi at Gud er god.

6 Februar begynner skolen! Vi skal studere fotojournalistikk og jeg kan ikke annet enn å si at jeg skal glede meg og at vi skal være flinke studievenninner og bli flinke på det vi liker aller best! Jeg gleder meg! 13. mai er skolen ferdig og Melissa og jeg er klar for USA rundt. Ellers har vi ikke bestillt hjemreisebilletter. For om jeg kommer hjem i det hele tatt avhenger egentlig av hvor mange som kommer med hadet plakater, elsker deg lapper, reisegodt, våte kyss og salte tårer og det som er.

For hvem vet hvem jeg møter der på ambassaden?
Men for all del; ikke føl noe press til å komme med plakater, elsker deg lapper, reisegodt, våte kyss og salte tårer... For all del.

For Melissa og Sandra skal på tur. Og turen kan også følges med på www.sync-brains.blogspot.com

Der kan du forresten nå lese om hvordan vi ble kjent.
Facebook er en fin ting.