Sunday, December 17, 2006

En vet ikke hva en har før en mister det...

...eller frivillig forlater det.

Dette var dagen jeg hadde sett frem til så lenge. Jeg gledet meg til å få slutt på det. Jeg gledet meg til å snu ryggen til det. Jeg gledet meg til å legge nok et kapittel bak meg.

Jeg har vært en utakknemlig, blind unge.

Det har gitt meg så mye. Alle disse herlige menneskene jeg har omgått med flere ganger i uken.

I dag var det siste gang, og det var med tungt hjerte jeg stemplet meg ut. Stemplet meg ut for siste gang..

Jeg har i løpet av åtte måneder gått gjennom syv forskjellig faser:
  • Begynner fasen: Minnet er et arr på armen.
  • lære -mye-fasen: Jobbet hver dag i to uker og lærte mye.
  • Flinke-fasen: Jeg ble flinkere og ble oppgradert.
  • Effektiv-fasen: oppgraderingen var en oppmuntring og jeg var effektivt
  • Lei-fasen: Begynte å bli smålei.
  • Trist fasen: Siste dagen..
  • Savne fasen: Vil savne alle menneskene
Tro det eller ei. Den plassen jeg trodde jeg hatet, vil jeg savne. Jeg vil savne menneskene og vennene jeg har fått der..

McDonalds..

2 comments:

Maria said...

Det er nok litt sånn, ja. Vi tar ting for gitt, til den dagen vi ikke lenger har de, eller i ditt tilfelle har jobben.. :)
Men du vil alltid ha minnene da. hihi

Anonymous said...

hehe.. uffda.. jaja du kommer nok over dt:P men kanskje j skal tenke litt sånn jeg å.. mc donalds in my heart:P
klem