Jeg pleier å tenke mye. Pleide. Jeg har ikke tid til det så mye lenger, men i dag har jeg rukket å tenke.
Av og til lurer jeg på hvorfor folk gidder å utdanne seg, starte egne bedrifter og leve et A4 liv fylt av stress, mas og penger.
Jeg har alltid hatt lyst til å bli rik. Jeg har alltid hatt lyst til å få en strålende karriere som en selvstendig banebrytende kvinne. Jeg har hatt lyst til å bli velykket og være kontrollert og motta appluderende applauser.
Men nå er jeg ikke sikker lenger.
Etter en høst fylt med mas (som egentlig ikke tar slutt før i slutten av februar) begynner jeg å bli lei. Jeg har klart å tjene masse penger, jeg har hatt penger til å kjøpe meg mye av det jeg ønsker meg, det går bra med billappen og jeg er styreleder i ungdomsbedriften.
Resultat?
Jeg får faktisk lyst til å leve et liv uten jobb. Det er nesten slik at jeg har lyst til å flytte ut i skauen.Jeg vet jeg kan dra med meg Gud inn i alt maset, men jeg tror ikke penger er så viktig lenger.
Hvis pengene krever så mye arbeid som jeg har erfart det siste halve året så gidder jeg ikke. Rett og slett.
Hvis dersom drømmen, mot formodning, skulle gå i oppfyllelse, at jeg vil finne meg en skotte som ser ut som en svenske som er en sukessrik fotballspiller og kokk, så gjør det ingenting!
Men sjansene for det er minimale.
Jeg tror ikke jeg gidder å fortsette et slik stressende liv hele livet. Jeg vil nyte livet, være med venner. Selfølgelig skal jeg jobbe. Men aldri mer papirarbeid, lederskap og fra nå av skal jeg ha kontroll over mine egne ja! Jeg må begynne der.
(hvor vidt dette bildet passer til saken, kan diskuteres, men jeg lo godt da jeg fant det på internett)
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment