Jakten på den forsvunnede julebrusen

Det skjedde i de dager at familien Sætrang plutselig fant ut at de måtte ha julebrus. Det var den 23 desember klokken 17.00. De tenkte det ikke var noe problem, det var bare å gå over den hvite plenen over til butikken som gir deg frihet til å velge. Vi tar selvfølgelig butikken på ordet og løper ivrig bort for å velge hamar bryggeri. Alle seks spurter over plenen. Vi lette. Vi lette over og under og gjennom hyller. Ingenting. Vi lette helt til butikkdamen med det brune håret kom bort og fortalte oss den triste nyheten: Det er tomt. Men familien Sætrang gir seg ikke. Vi går. Vi går og går lenge og lengre enn langt. Han far setter seg inn i bilen og kjører den lange veien til Hamar, mens resten av familen okkuperer alle Stanges butikker. Vi leter og leter og møter tom hylle etter tom hylle. Han far snakker med en dame i byens storsenter. Hun forteller at hun har vært i Stange, Løten og Hamar, men hun finner ingenting. Den stakkars damen gråter og skjønner ikke hvordan det skal bli jul uten julebrus. Herr Sætrang prøver forgjeves å gi noen trøstende ord. De fnner ingenting. De må dra hjem med halen mellom beina begge to. Søstrene Sætrang derimot befinner seg fortsatt i Stange. Til slutt finner Sandra en julebrus gjemt blandt cola- og fanta-flasker inne på coop. Det er stor jubel.
Med den ene flaskene kommer søstrene hjem i stua.

Da blir det jul likevel.





















I ettertid: Vi fant faktisk flere flasker på MIX i Stange. Vi kastet oss over dem og hamstret. Denne julen hamstret vi to glassflasker til hver. Vi handlet julebrus til 130 kroner.

Det er verdt det.