Wednesday, October 04, 2006
Den røde benken
Jeg satt på benken i svingen. Den røde benken.
Takknemlighet og beundring fylte meg.
Livet er vakkert. Livet er så fylt av.. Livet er fylt av Gud. Det finnes ikke noe ord til å beskrive. Bare Gud.
Gud er så.. uendelig. Å forstå ordet uendelig er umulig.
At vi puster luft er et faktum.
Luften forsvinner ikke selv om vi slutter å tro på den.
Luften forsvinner ikke selv om vi hevder at den ikke er der, fordi vi ikke ser den visuelt.
Uten lufta ville jeg ikke levd.
Kroppen ville vært der, men den ville vært tom.
Det samme er det med Gud. Uten Gud ville jeg bare eksistert.
Å eksistere er ikke å leve.
At Gud er en realitet er et faktum
Hva er liv? LIV.
Er livet å stå opp, ta bussen, være på skolen, deretter jobb for så å spise og legge seg igjen?
Er livet å henge med venner, snakke i telefonen og være med kjæresten?
Er livet å utsette seg selv for fare gjennom ekstremsport=
Hva er livet? Hva er betydningen av liv? LIV
Hva dekker den gnagende, dype lengselen inni meg?
Hva fyller det tomme, mørke rommet på dypet?
Solen dukker ned bak fjellende. Den er dyperød med er kjerne av gull.
Takknemligheten og beundringen er der fortsatt.
Det er dette som er livet.
Å sitte her på benken i svingen. På den røde benken.
Med Gud.
Etiketter:
filosofiering,
Gud,
Livet,
Tanker
Subscribe to:
Post Comments (Atom)
No comments:
Post a Comment